Halti kvenkultur- og nasjonalparksenter

TEKST Liisa Koivulehto
Norske Kveners Forbund/Ruijan kveeniliitto vil at de norske myndighetene en gang for alle slutter å referere kvenene som innvandra folk og godtar kvenene som et likeverdig etnisk gruppe med samer og nordmenn.

Forbundet vil at kvenske rettigheter utredes.
– Kvenske rettigheter bygger på tre forhold: kvenene som urfolk, historiske forhold og sedvaneretten, sier leder i Norske Kveners Forbund/Ruijan kveeniliitto, Bjørnar Seppola.

Urfolk
– For det første er kvenene urfolk i denne regionen. De har lang tilhørighet i regionen og fyller de tidsmessige kriteriene: De har bodd i landet før 1600-tallet - en grense som myndighetene har satt. Kvenenes historie går lenger enn det, til vikingtid, sier Bjørnar Seppola.
– Som urfolk har kvenene rettigheter til land og vann i de områdene hvor de bor. Problemet er at de kvenske rettighetene ikke er utredet - noe som forbundet har pekt på må gjøres.
Seppola presiserer at kvenske rettigheter ikke står i motsetning til samiske og norske rettigheter.
– Vi vil ikke utelukke andre sine rettigheter, men respekterer andre, sier han.

Finnmark - kvensk eiendom?
– Det har ikke alltid vært slik at staten eier land og vann i Finnmark. Men vi vet ikke helt sikkert om hvordan eiendomsforholdene var her før 1500-tallet, og derfor må dette utredes, påpeker Seppola.
– Det vi vet er at svenskekongen Gustav Vasa konfiskerte alle eiendommene til birkarlene i 1543. Kanskje eide birkarlene disse eiendommene, i hvert fall hadde de skatterett i nordområdene fra gammelt av. Det er mye som tyder på at birkarlenes områder var rester av det gamle Kvenlandet. Men nettopp denne delen av historien vet vi svært lite om - og dette er en oppgave for historikere, sier Seppola.
Etter at Gustav Vasa overtok birkarlenes (kvenenes?) land, protesterte danskekongen og gjorde krav på deler av eiendommene. Til slutt ble det krig mellom Danmark-Norge og Sverige (Kalmarkrigen 1611-1613) som endte i freden ved Knäred 1613 der der Danmark-Norge overtok den del av birkarlenes land som i dag er Finnmark.
– For kvenene er det viktig at eiendomsforholdene og -rettighetene både før Kalmarkrigen og enda lenger tilbake, i birkarlenes tid, blir utredet, sier Seppola.

Alders tids bruk
I tillegg til urfolksrett og eventuell historisk eiendomsrett peker Seppola alders tids bruk som et argument som styrker kvenenes stilling som brukere av naturressurssene i Finnmark.
– Kvenske næringer er knyttet til naturen: jordbruk, fiske, jakt, fangst, bærsanking og reindrift. Kvensk jordbruk har vært typisk høstingsbruk med omfattende bruk av naturen - de har slått i utmarkene, sanket lauv osv., sier Seppola.
– Fiske har kvenene drevet både i innlandet og på havet. Kvensk fiskeri er kjent fra 1400-tallet. Kvenene drev også med rein i Norge inntil Norge i 1860 bestemte at kun samer har lov til reindrift. Dette var et ledd i fornorskning av den kvenske befolkning. Men enda i dag driver noen kvener i Pasvik med rein - tidligere var dette med større omfang.

Én region
Seppola mener vår tids fokusering på kvener som innvandra befolkning er helt feil.
– Helt fram mot vår tid var Nordkalotten en felles økonomisk region hvor man var avhengig av hverandre og hadde et omfattende økonomisk og sosialt samkvem. Derfer er det feil å se på situasjon separat på norsk side, bare innen de nåværende grensene. Det er først i de siste to-tre hundre år at området er delt med grenser. Næringene var infiltrerte og innblandede i hverandre. Følgelig var folket det samme gjennom næringsvandring, handel, giftermål osv. innen regionen. Begrepet "kvensk innvandring" er helt feil: Folk flyttet frem og tilbake innen samme region som omfatter dagens Nord-Sverige, Nord-Norge og Nord-Finland, helt til Hvitehavet. Som følge at dette har en stor del den nordnorske befolkning, i alle etniske grupper, både samer, kvener og nordmenn, aner i flere deler i regionen, påminner Seppola.
Han ser fram til at den øverste statsmakten snart gjør om sin presentasjon av den nordnorske historie.
– I forbindelse med åpning av Sametinget i 1989 sa Kong Olav at "Norge er bygget på territoriet til to folk: samer og nordmenn." Dette falt mange kvener svært tungt på brystet. Norge er bygget på territoriet til tre folk, nordmenn, kvener og samer. Dette må staten ta konsekvensen av.

TEKST Liisa Koivulehto
TROMSØ Nå er det ikke lenger tvil: Kvensk er et språk og ikke en dialekt av finsk. Dette slås fast i en rapport som Kommunal-og regionaldepartementet og Kultur- og kirkedepartementet fikk på bordet i juli.

De to departementene bestilte rapporten etter at blant annet Europarådet hadde kritisert Norge for ikke å fremme tiltak som kommer kvensk til gode fordi det ikke er klart om kvensk er et språk eller ikke.
Rapporten "Kvenskans status" er laget av Kenneth Hyltenstam fra Centrum för tvåspråkighetsforskning ved Stockholms universitet med Tommaso Milani som medarbeider.
Ruijan Kaiku har fått tilsendt en foreløpig utgave av rapporten. Ennå gjenstår det korrekturlesing av de vitenskapelige detaljene og slikt, men konklusjonen er ferdig: Kvensk er et språk.

– Vi menar att de samhälleliga och språkliga förhållanden som idag gäller för den kvenska minoriteten och som vi redogjort för i föreliggande rapport motiverar att kvenska betraktas som ett eget språk snarare än som en dialekt av finska, skriver Hyltenstam i sin konklusjon.

Ikke samme som meänkieli
Hyltenstam og Milani har også foretatt en vurdering om kvensk og meänkieli (tornedalsfinsk) kan betraktes som samme språk.
– Relationen till meänkieli, som har status av eget språk i Sverige, är i alla avseenden tätare än till standardfinska, men kvenska har historiskt utvecklats i en annan sociokulturell kontext än meänkieli, varför de två varieteterna inte enkelt kan slås samman till ett gemensamt språk, heter det i rapporten.

Bør ikke isoleres
Samtidig som Hyltenstam klart definerer kvensk som et eget språk, vil han oppmuntre til samarbeid og rådføring både mot meänkieli og finsk.
– Att betrakta kvenska som ett eget språk skilt från finska och meänkieli bör inte innebära isolering av respektive varietet i förhållande till de övriga. Tvärtom är det viktigt med samråd och samarbete t ex i språkvårdsfrågor och utbildningsfrågor för att bevara en god "interfinsk" förståelse.

TEKST Liisa Koivulehto
TROMSØ Den kvenske filmen med arbeidstittel «Det tause folket»  ("Det tysta folket") vil bli ferdig i løpet av september. Filmselskapet Siivet i Porsanger har arbeidet med filmen i syv år. Den lange produksjonstida skyldes treghet i finansiering.
– Det burde være enklere å få produksjonsstøtte til kvensk film, mener filmskaper Anstein Mikkelsen.

Anstein Mikkelsen i Siivet har samarbeidet med Vadsø museum - Ruija kvenmuseum om finansiering. Sigrid Skarstein på kvenmuseet har stått på og fått mer enn 400.000 kroner til filmen fra forskjellige hold, og museet selv har bevilget 100.000 kroner.
– Nå i sluttfasen har vi søkt Nordnorsk filmsenter, og setter vår lit til de når det gjelder restfinansieringa, sier Mikkelsen.

Haster
– Det har gått sakte. Vi begynte jo for syv år siden. Det burde vært enklere å få til finansiering, når folk har ideer og vilje til å lage kvenske filmer, sier Mikkelsen.
– Det burde være mer øremerkede midler til kvenske kultur- og medietiltak.
– Jeg har skrevet og sendt papirer frem og tilbake. Det fins penger og de bevilges, men det skjer ikke fort nok. Det fins velvilje, men det mangler nok en del forståelse for at tida går.
– Vi prøver både å få frem det som er felles og det som er forskjellig. Det er mange meninger om kvener også iblant kvener selv - og det er en rikdom!
Mikkelsen har fått med seg på filmen svært mange forskjellige mennesker, både jordnære grasrotfolk og samfunnstopper. Biskop Gunnar Stålsett fra Oslo er også med.
– Kanskje vil denne filmen inspirere andre kvener til å lage film, sier Mikkelsen.
Av det samme materialet som er blitt filmet i løpet av de syv årene, vil også komme en film med intervjuer på kvensk som de som vil høre språket kan ha gleden av.

Läs också om: Forskargruppen.html

Även om: Ursprungsbefolkning.html