http://www.arkivverket.no/
 
http://www.arkivverket.no/kautokeino-opproret/no/merknad/Haettas_brev_kvensk_a.html
 
KAUTOKEINOOPPRORET - IKKE SPESIELT SAMISK
Av Cand Philol Björnar Seppola, Skibotn
 
Filmen Kautokeino-upproret har gått för fulle saler på norska kinoer denne vårvinter. Det er en spennende film Nils Gaup har laget om tumultene i Kautokeino i 1852, hvor presten Stockfledt og handelsmannen Bucht ble prylt, slik at sistnevnte miste livet. Norske myndigheter reagerte med at de to lederne Aslak Hetta og Mons Somby ble henrettet og 16 andre som deltok i prylingen av den lokale övrigheta ble sendt i fengsel.
 
Hendingene i Kautokeino er således greie og oversiktlige. Men noen har i ettertid önskat å slå etnisk politisk mynt på hendingene og framstilt hendingen som en samisk opprör. Eller mer presist en del av en lidelsehistorie med samene som martyrer. Detta har også satt sitt preg på forfatteren av filmmanuset. När man ser filmen må man således ha klart for seg at det dreier seg om en film og ikke om historieskrivning.
 
Det er historisk ukorrekt å knytte hendingene i Kautokeino ensidig til samisk historie. Hendingene i 1852 er like mye, og kanskje mer, en del av kvensk historie. Allereede i rettsforhandlingene i 1852 framgår at lederne for oppröret er kvener. Dissa ble beskyldt for og å ha forledet samene til å delta.
At kvenene hadde forledet samene, var offisiellt norsk forklaring på oppröret helt fram mellomskrigstida, da hendingen plutselig ble omskrevet til en del av samisk lidelsehistorie. Det ble alerede i 1852 krevd dödsstraff for de kvenske lederne, men samene skulle få slippe med fengselstraff. At kvenen ble utpekt som de ansvarige, fikk naturlig nok konsekvenser for norsk kvenpolitik, og endte med at kvensk ble forbudt i norsk kirke og skole, mens samisk i begrenset omfang kunne tillates. 
 
I tilleg til den offisiell norske mening om hvem som hadde skylda, har hovedmannen i Kautokeino i 1852, Aslak Hetta, efterlatt seg et historisk dokument om seg selv, sin tankemåte, sin etnisitet og sitt morsmål. Han skrev nemlig et brev til retten på kvensk i 1852. Detta brev er i dag offenlig tilgjenglig på nettsida til www.arkivverket.no og kan lastes ned og leses hvem som måtte önske det. Når man leser Hettas brev kan man ikke unngå å bli imponert. Hetta vet at han er dömt til döden, men med ro og fatning forfatter han et forsvarsskrift og förer i pennen med en vakker og stö handskrift. Selv om skrivet er holdt i religiös terminologi, går det klart fram at Hetta mener at dommen mot ham og Mons Somby er avsagt på et uriktig grunnlag. Han krever ny granskning av saka og ber biskopen lede denne. Hetta skriver til sist at om ny granskning ikke blir tatt til fölge, kan fogden gjöre med ham hva han vil, men da gjör han en gjerning som Gud vil straffe. Med andra ord forutsier Hetta at ettertiden vil fordömme henrettelsen av ham, noe han fikk rett i.
 
Språkföringen i skrivet levner ingen tvil om at Hetta har kvensk som morsmål. Brevet er skrevet med norsk stavemåte tilpasset kvensk språk, noe som viser at Hetta har gått i norsk skole. I 1852 var fornorskningspolitikken ennå ikke satt i verk, slik at både samisk og kvensk ble brukt av det offentlige Norge. Dersom Hetta hadde hatt samisk som sitt språk, ville han således kunne brukt samisk. Dette med kvensk som morsmål hos Hetta stemmer også overens med at Hettafamilien har rötter från Hitaniemi i Tornedalen og med det faktum at samisk og kvensk ble brukt side om side i Kautokeino helt fram til siste krig. Men i dag virker det som om mange moderne samer skjemmes over og strever med å skjule at de har kvenske forfedre. Samtidig er de ikke nådige i kritiken mot nordmenn eller kvener, med samiske aner, som de beskylder for å skjule samisk opphav.
 
Aslak Jakopsen Hetta var en intelligent og modig mann. Han opplevde uretten i sin samtid, og tok til motmäle mot den. Han grep ordet i Skjaerröy kirke og talte presten og övrigheta midt i mot. Dette förte ham inn i en strid med myndighetene som endte på skafottet. Han viste at han var dömt på etnopolitisk grunnlag, men mötte döden med ro og verdighet. Hans ettermele hadde fortjent noe bedre en at velutdannede mennesker i Norge i 2008 graver ham opp fra sin grav og forfalsker hans identitet bare for å skape historiske bevis for at samene er eneste urbefolkning i Finnmark. Hvorfor kunne Haetta ikke få hvile i fred med sin kvenske identitet?
Vi har löftet en harmdirrande pekefinger mot de tidligere undertrykkande regimene i Östeuropa og apartheidregimet i Sörafrika som fusket med historien for å legitimera sin egen politik.
Men hvad skal vi si nå når undertrykkerne og historieforfalskerne står midt i blandt oss? Hva er feil i det norske samfunnet når kunskapsminister Trond Giske kan rykke ut og anbefale denne forfalskede historien som historikunskap for norske skolebarn?

Från anbytarforum:

Martha Klemetsdotter ble gift 1753 med Erik Jönsson fra Karasjok, men Marta må være død før 1756, for dette år gifter Erik Jönsson seg med enken Elen Henriksdatter. Hun hadde i kort tid vært gift med Anders Olsson Tornensis, som druknet i 1753.
Ved landskiftet til Norge i 1752, fortsatte Johan Biörkman, etter norsk henstilling, som prest til 1754. Etter det er det en lakune på to år, i Kautokeino kirkebok.
I 1720 kom Erik Mattsson Niemi fra Muonioniska med to svigersønner og tre sønner til Mannevarre ved Karasjok. Ca. 1740 kom smeden Henrik Eriksson Keksi og Helena Simonsdotter til Karasjok.
Disse var de første nybyggerne, og dannet den første bosetningen i Karasjok.
Jöns Eriksson fra Alkkula, gift med Agneta Eriksdotter, var far til Erik Jönson.
Ingri Klemetsdotter ble gift 1754 med Mikkel Andersson Kemi. Han var klokker i Kautokeino. De fikk mange barn, og de har stor etterslekt.
Slekten er behandlet i "Kautokeinoslekter"
Man kan følge slekten der, selvom boken har mange feil og mangler. Bl. annet har de forvekslet Mikkel A. Kemi med Mikkel Andersson Mangi, hvis kone Ingri Persdotter, i 1730 ble henrettet for dobbelt hor med prestens sønn Nils Andersson Tornensis.
Johan Klemetsson er i 1756 fadder til Ingri Klemetsdatter barn Johannes.

Hilsen Kristian Fors


Hætta släkten

Ursprungssläkten i Enontekis/Karesuando området. Uppdaterat med släkten: Keskitalo, Hetta, Sara och Tornensis.

Mera om släkten i Karesuando

Läs mer:

 Med anledning av filmen "Kautokeinos uppror" har vi tagit fram: Dokumentation av Kautokeinos historia. Bild på Länsmanshuset.

Samernes hellige krigere (Dagbladet Information)
Revitalisering av kvensk kultur
 
Samisk styring av Kvensk kultur