KAUTOKEINOOPPRORET - IKKE SPESIELT SAMISK
Av Cand Philol Björnar Seppola, Skibotn
Filmen Kautokeino-upproret har gått för fulle
saler på norska kinoer denne vårvinter. Det er en spennende film Nils Gaup
har laget om tumultene i Kautokeino i 1852, hvor presten Stockfledt og
handelsmannen Bucht ble prylt, slik at sistnevnte miste livet. Norske
myndigheter reagerte med at de to lederne Aslak Hetta og Mons
Somby ble henrettet og 16 andre som deltok i prylingen av den lokale
övrigheta ble sendt i fengsel.
Hendingene i Kautokeino er således greie og
oversiktlige. Men noen har i ettertid önskat å slå etnisk politisk mynt på
hendingene og framstilt hendingen som en samisk opprör. Eller mer presist en
del av en lidelsehistorie med samene som martyrer. Detta har også satt sitt
preg på forfatteren av filmmanuset. När man ser filmen må man således ha klart
for seg at det dreier seg om en film og ikke om historieskrivning.
Det er historisk ukorrekt å knytte hendingene i
Kautokeino ensidig til samisk historie. Hendingene i 1852 er like mye, og
kanskje mer, en del av kvensk historie. Allereede i rettsforhandlingene i 1852
framgår at lederne for oppröret er kvener. Dissa ble beskyldt for og å ha
forledet samene til å delta.
At kvenene hadde forledet samene, var offisiellt
norsk forklaring på oppröret helt fram mellomskrigstida, da hendingen
plutselig ble omskrevet til en del av samisk lidelsehistorie. Det ble alerede
i 1852 krevd dödsstraff for de kvenske lederne, men samene skulle få slippe
med fengselstraff. At kvenen ble utpekt som de ansvarige, fikk naturlig nok
konsekvenser for norsk kvenpolitik, og endte med at kvensk ble forbudt i norsk
kirke og skole, mens samisk i begrenset omfang kunne tillates.
I tilleg til den offisiell norske mening om hvem
som hadde skylda, har hovedmannen i Kautokeino i 1852, Aslak Hetta, efterlatt
seg et historisk dokument om seg selv, sin tankemåte, sin etnisitet og sitt
morsmål. Han skrev nemlig et brev til retten på kvensk i 1852. Detta brev er i
dag offenlig tilgjenglig på nettsida til
www.arkivverket.no og kan lastes ned og leses hvem som måtte önske det.
Når man leser Hettas brev kan man ikke unngå å bli imponert. Hetta vet at han
er dömt til döden, men med ro og fatning forfatter han et forsvarsskrift og
förer i pennen med en vakker og stö handskrift. Selv om skrivet er holdt i
religiös terminologi, går det klart fram at Hetta mener at dommen mot ham og
Mons Somby er avsagt på et uriktig grunnlag. Han krever ny granskning av saka
og ber biskopen lede denne. Hetta skriver til sist at om ny granskning ikke
blir tatt til fölge, kan fogden gjöre med ham hva han vil, men da gjör han en
gjerning som Gud vil straffe. Med andra ord forutsier Hetta at ettertiden vil
fordömme henrettelsen av ham, noe han fikk rett i.
Språkföringen i skrivet levner ingen tvil om at
Hetta har kvensk som morsmål. Brevet er skrevet med norsk stavemåte tilpasset
kvensk språk, noe som viser at Hetta har gått i norsk skole. I 1852 var
fornorskningspolitikken ennå ikke satt i verk, slik at både samisk og kvensk
ble brukt av det offentlige Norge. Dersom Hetta hadde hatt samisk som sitt
språk, ville han således kunne brukt samisk. Dette med kvensk som morsmål hos
Hetta stemmer også overens med at Hettafamilien har rötter från Hitaniemi i
Tornedalen og med det faktum at samisk og kvensk ble brukt side om side i
Kautokeino helt fram til siste krig. Men i dag virker det som om mange moderne
samer skjemmes over og strever med å skjule at de har kvenske forfedre.
Samtidig er de ikke nådige i kritiken mot nordmenn eller kvener, med samiske
aner, som de beskylder for å skjule samisk opphav.
Aslak Jakopsen Hetta var en intelligent
og modig mann. Han opplevde uretten i sin samtid, og tok til motmäle mot den.
Han grep ordet i Skjaerröy kirke og talte presten og övrigheta midt i mot.
Dette förte ham inn i en strid med myndighetene som endte på skafottet. Han
viste at han var dömt på etnopolitisk grunnlag, men mötte döden med ro og
verdighet. Hans ettermele hadde fortjent noe bedre en at velutdannede mennesker
i Norge i 2008 graver ham opp fra sin grav og forfalsker hans identitet bare for å
skape historiske bevis for at samene er eneste urbefolkning i Finnmark.
Hvorfor kunne Haetta ikke få hvile i fred med sin kvenske identitet?
Vi har löftet en harmdirrande pekefinger mot de
tidligere undertrykkande regimene i Östeuropa og apartheidregimet i Sörafrika
som fusket med historien for å legitimera sin egen politik.
Men hvad skal vi si nå når undertrykkerne og
historieforfalskerne står midt i blandt oss? Hva er feil i det norske
samfunnet når kunskapsminister Trond Giske kan rykke ut og anbefale
denne forfalskede historien som historikunskap for norske skolebarn?
Från anbytarforum:
Martha Klemetsdotter ble gift
1753 med Erik Jönsson fra Karasjok, men Marta må være død før 1756, for dette
år gifter Erik Jönsson seg med enken Elen Henriksdatter. Hun hadde i kort tid
vært gift med Anders Olsson Tornensis, som druknet i 1753.
Ved landskiftet til Norge i 1752, fortsatte Johan Biörkman, etter norsk
henstilling, som prest til 1754. Etter det er det en lakune på to år, i
Kautokeino kirkebok.
I 1720 kom Erik Mattsson Niemi fra Muonioniska med to svigersønner og
tre sønner til Mannevarre ved Karasjok. Ca. 1740 kom smeden
Henrik Eriksson Keksi og Helena Simonsdotter til Karasjok.
Disse var de første nybyggerne, og dannet den første bosetningen i
Karasjok.
Jöns Eriksson fra Alkkula, gift med Agneta Eriksdotter, var far til Erik
Jönson.
Ingri Klemetsdotter ble gift 1754 med Mikkel Andersson Kemi. Han var klokker i
Kautokeino. De fikk mange barn, og de har stor etterslekt.
Slekten er behandlet i "Kautokeinoslekter"
Man kan følge slekten der, selvom boken har mange feil og mangler. Bl. annet
har de forvekslet Mikkel A. Kemi med Mikkel Andersson Mangi, hvis kone Ingri
Persdotter, i 1730 ble henrettet for dobbelt hor med prestens sønn Nils
Andersson Tornensis.
Johan Klemetsson er i 1756 fadder til Ingri Klemetsdatter barn Johannes.
Hilsen Kristian Fors
Hætta
släkten
Ursprungssläkten i Enontekis/Karesuando området. Uppdaterat med
släkten: Keskitalo, Hetta, Sara och Tornensis.
Mera om släkten i Karesuando
Läs mer:
Med anledning av filmen
"Kautokeinos
uppror"
har vi tagit fram:
Dokumentation av Kautokeinos historia.
Bild på
Länsmanshuset.