Nils Anton Andersen (Sjåbakken) f.01-05 1915, d.11-07-1981. foto. Oleif Johnsen
Hjemmespråket var samisk, skriver Frode Lervoll i Framtid i Nord, lördag 4 juni 2011.
Släkten har försörjt sig som fiskare och småjordbrukare.
Sametinget har finansierat upprustning av Sjåbakkenhuset därför att de ansåg att det var "sjösamer" som bodde där.
Här följer en släktsammanställning (med reservation för eventuella fel).
2.
Far Anders Johansen f. 24-12-1874? (75-76), d.7-12-1918.
Mor Anne Margrethe Kristine Mikkelsdotter f.05-05-1880, d.11-02-1982.
3.
Farfar Johan Eriksen f.1848
Farmor Anne Marie Andersdotter f.1845
4.
Farmors far Anders Samuelsen f. 1818
Farmors mor Anne Mikkelsdotter f.1815
5.
Farmors farfar Samuel Reiersen f.1778
Farmors mormor Marit Aslaksdotter f.1794
6.
1:Lars Jensen
2:Reier Pedersen f. 1750 Skjervöy
Malena Samuelsdotter f.1741? (1740). Lyngen.
(De første vi møter i skattelista er propriet Lars Jensøn og hans kone Malena Samuelsdatter.
Hun er fra Pollen, og datter til Samuel Samuelsen Qvæn som er omtalt i Schnitlers
protokoller. Etter kort tid dør Lars, og Malena gifter seg med Nordreisa- mannen Rejer
Pedersen. Neste på lista er Jens Jensøn, sønn til Jens Jensøn Qvæn, den første oppsitteren i
Skardalen. Her er også hans datter Katrina Jensdatter.)
7.
Samuel Samuelsen f.1697. d.1767 Pollen, Lyngen.
1: Anna Olsdotter f-- d.1753
2: Kirsten Nilsdotter f.1728
-------------------------------------
---------------------------------------
Sjit helvedes kåken - Norsk attraksjon - NRK
Sjåbakkenhuset også kjent som Sjit helvedes kåken - Senter for
Opprørsløypa — Kulturminneaaret 2009
|
.........(Lasse Andersens.
Han er nevnt i manntallet i 1702, og er oppsitter i Manndalen i 1723 sammen med sønnen
Lars Lassesen (Snildal 2002).
I årene som følger fortsetter tilflyttingen til bygda. I 1776 er kvenen Johannes Jensen en av
oppsitterne i bygda. Det ser ut som om han og familien har bodd i Nordmannvik før de kom
til Manndalen (Enrolleringsmandtal for Schervöe Tinglaugs almue. Baade unge og gamle for
aaret 1796). Samme år er Eric Olsen Kunnari registrert som oppsitter i Manndalen. Han er
sønn av Olof Nilsson Kunnari og Elitsa Ersdotter, etterkommer av nybygger Erik Månsson
Karesuando (Hjeltnes 2001).
I 1771 gifter Hans Eriksen seg med tidigere nevnte Katrina Jensdatter, som kommer fra ”en
relativt velstående kvenslekt som bodde i Manndalen” (Snildal 2005 s.65). Hans Eriksen var
sønn av Erich Pelleg og Beret Hansdatter. Hans bestefedre var Mikkel Nilsen Pelleg og Hans
Hansen Kausar. Begge kvener. Katrina og Hans får en sønn, men Katrina dør tidlig. Hans
gifter seg med Marit Henriksdatter (Snildal 2005). Dette er hans tredje ekteskap. Hun er
datter av Annica Nilsdotter og Henric Michelsson Caisko, Annica er også etterkommer av
ric Månsson KaresuandoE (Hjeltnes 2001). Hans lagde kvern og dyrket korn. Marit var flink
til å koke brennevin av byggkorn. Brennevinet ble brukt som erstatning til kaffe og drukket til
maten i barnedåp og forsamlinger (Larsen 1994). De fikk åtte barn og har stor etterslekt i
bygda.
Hans var ikke den eneste korndyrkeren i bygda. I I785 var det minst 4 kverner i Manndalen,
tre av disse ble det betalt kvernskatt for. Eric Olsen Kunnari slapp kvernskatt på grunn av
fattigdom. (Ursprungssläkten i Enontekis/Karesuando området, internettkilde).
I 1780 var det ble det holdt skyldsetting over fire rydningsplasser i bygda, med 6 oppsittere
(Larssen 1980).
I 1782 har også Anders Aslaksen kommet til bygda. Ifølge lokal muntlig tradisjon skal han
komme fra Estland, men i kildematerialet er han oppgitt å være fra Enontekis og Lappmarken
(Enrolleringsmandtal for Schervöe Tinglaugs almue. Baade unge og gamle for aaret 1796,
Enroullerings Roulle for Schervöe Tinglav fra aaret 1801 ).
I 1787 betalte disse leidingsskatt i Manndalen; Ole Mortensen, Morten Rastensen, Ole Olsen,
Hans Eriksen, Johannes Jensen, Henrik Henriksen Gryte, Anders Larsen, Aanet Mortensen,
Peder Andersen, Anders Aslaksen og Peder Olsen Gunnari. Erik Olsen var fattig og derfor
fritatt skatt (Larssen 1980). Av disse er fire kvener, to-tre personer er antakelig samer fra
Enontekiö. Videre har vi to brødre fra Bakkeby, en kar fra Skardalen, og to etterkommere
etter tidligere nevnte Lasse Lassesen.
Kvenen Mons Monsen er registrert som oppsitter 1796. Også han er etterkommer av Eric
Månsson Karesuando. Tre år senere er også Peder Olsen Kunnari registrert som oppsitter. Han
er halvbror til Eric Olsen som var oppsitter i 1776. Peder og Eric var søskenbarn med Marit
Henriksdatter. Marit, Peder og Eric var tremenning med Mons Monsson. I tillegg var de alle
tremenninger med Jens Klemetsens barn som bodde på Nordnes, om lag en mil utenfor
Manndalen. Hans etterkommere flytter senere til Manndalen (Hjeltnes 2001). Det er vel
naturlig at en ønsker å flytte til steder der en kjenner folk fra før, og har slektninger. Man kan
gå ut fra at disse etterkommerne etter Eric Månsson danner et sosialt nettverk i bygda på
denne tida. I 1801- tellinga er det imidlertid bare Mons som blir betegnet som kven av disse.)
Jeg syns det er
kjempespennende at dere her på Facebook har fattet interesse for
Johan Beronka og begynt å lete i denne personens liv og
virke.
Skal man få et fullstendig bilde av det Beronka opplevde og ble utsatt
for, så må man også kaste et blikk på hvem hans motstandere var. For det
var ikke gamle bakstreverske reaksjonære folk som kjempet mot Beronkas
ideer om bruk av finsk i kirke og skole. Han hardeste motstander var den
unge begavede juristen Terje Wold fra Sør-Troms som var advokat i Vadsø
fra 1922 til 1936.
Striden mellom Wold og Beronka førte til at Johan Beronka ble
overflyttet fra Vadsø til et prestekall i Hurum på Østlandet. Der levde
han et mer anonymt liv til han døde i 1956. Terje Wold derimot ble
ordfører i Vadsø, senere stortingsmann, justisminister og
høysterettsjustitiarius. Wold kom til å legge mye av det juridiske
grunnlanget for den norske rettsoppfatninga etter krigen. Han var
opptatt av menneskerett og minoritetsrett og ble utnevnt som dommer i
den europeiske menneskerettsdomstolen, et verv han hadde fram til sin
død i 1969.
Wold gjorde en stor innsats for minoriteters rettigheter rundt om i
verden og for samenes rettigheter, men overfor kvenene var han
uforsonlig. I et offisielt notat som dere finner i NOU 18:1984 Om
samenes rettstilling, skrev Vold: ”kvenene har selv valgt å forlate
Finland og bli norske” og på dette grunnlag mente han at kvenene ikke
har rettigheter som minoritet. Synspunktet til Terje Wold ble den norske
regjerings offisielle syn på kvenene. Terje Wold ble etterfulgt som
høyesterettsjustitiarius av Charsten Smith som er virksom i utformingen
av sameretten den dag i dag.
For de av dere som vil lete videre etter svar på de mange uavklarte
spørsmål om vår fortid og om den skjebne som ble vår foreldregenerasjon
til del, kan det være nytting å ha med at nedbrytingen av kvenkulturen i
Norge, (den skjedde hovedsakelig skjedde i perioden 1950 – 2000), var en
politikk som var avklart i regjeringa og i det norske juridiske system.
Den var ikke et resultat av tilfeldigheter.
Kommunedokumenter som er kommet frem i den senere tiden har vist at øvrigheten påla kvener å skifte språk. Undertrykkingen av det kvenske språket har pågått i mer enn 150 år. Jeg sier ikke at det samiske språket ikke har hatt vanskelige kår, men sannsynligheten er stor for at det kvenske språket har måttet vike i mange tilfelle, det finner man ved å grave i historiske dokumenter. Slik har jeg også forstått ut fra foredrag jeg har hørt.Visa mer
Framtid i Nord 27 juli 2011