Det kvenfinske språket i Lyngen og Nord-Troms og meän kieli i Tornedalen er så like at de kan sees som to varianter av samme språk. De historiske forhold som ligger bak dette er at tornedalsfinnenes, som også kan kalles kvenfinnenes, bosetnings- og kulturområde strekte seg i gammel tid fra Bottenviken og helt ut til kysten. Lyngen-området og Tornedalen var således en del av det samme kulturområde, språklig kulturelt og økonomisk. Kvenfinnene som levde i dette området hadde en jamn kontakt med hverandre. De hadde gode kommunikasjoner langs elver og vassdrag som var lette å ferdes på med stakebåter om sommeren og hester og rein om vinteren. De reiste mye og møtte hverandre flere ganger i året på markedene i Skibotn, Pajala, Tornio og steder. De giftet seg innbyrdes og hadde slektninger i nesten alle bygdene i hele dette store området. De var glad i slekta og besøkte sin slekt med jamne mellomrom. Det var gjerne ungdommer som reiste, de kjente ferdselsveien, og på reisene kunne de ta seg arbeid på gårdene, og de kunne fiske i innsjøer og fjorder, og det kunne gå både et halvår og mer før de kom hjem igjen. De ernærte seg av hovedsakelig av jordbruk, handel, håndverk. I tillegg drev de fiske. Kvenfinnene på kysten fisket i havet, de på innlandet fisket i elver og innsjøer. De ble kalt lantalaiset som betyr jordbruksfolk. Deres språk ble kalt finsk og de betalte alle sin skatt til kongen i Stocholm fram til 1600-tallet begynnelse.

I tillegg levde det i samme området et annet folk, samene, som den gang ble kalt lappalaiset, et ord som betyr flyttende folk/ eller folk uten fast bopel. Disse flyttet omkring i de store ødemarkene mellom de få spredte gårdene som lantalaiset (kvenfinnene) hadde etablert. De ernærte seg av jakt og fangst og reindrift. De snakket et annet språk, samisk, som den gang ble kalt lappisk. Også denne folkegruppen flyttet fram og tilbake mellom Lyngen og Tornedalen to ganger i året.

Disse to folkegruppene levde i et samarbeid som ble kalt väärti-ordningen. Denne ordningen ble holdt i hevd fram til langt utpå det 1900-tallet. Også samene i vårt område betalte skatt til svenskekongen fram til begynnelsen av 1600-tallet slik at begge gruppene var økonomisk tilknyttet det Tornedalske (svenske) økonomiske system.

Kongen av Danmark mente at kysten skulle tilhøre ham og gikk til krig mot Sverige om dette spørsmålet i 1611. Danskene vant denne krigen og de finner som bodde på kysten kom under dansk/norsk styre ved freden i Kalmar i 1613. Finnene på kysten ble kalt Vesterhavsfinner senere søefinner. Mens samene ble betegnet som “lapper”, var de bofaste er de ført opp som “bygdelapper” og de som flyttet ble betegnet som “fjellapper”.

Men finnene i Tornedalen og finnene på kysten fortsatte kontakten med hverandre på tvers av de nye grensene som om ingenting hadde hent. De reiste som før, møtte hverandre på markedene og slektsbesøkene og bygde ut sine familierelasjoner med nye innbyrdes ekteskap. De bofaste samiske familiene hadde sin familiære og kulturelle tilknytning til flyttsamene som oppholdt seg i Tornedalen halve året.. Begge gruppene opprettholdt således forbindelsen med Tornedalen og giftemål over fjellet fortsatte som før. Men vi har ikke belegg for å hevde at de interetniske ekteskapene for alvor tok til før utpå 1800-tallet

Ettersom økonomien i området tok seg opp utover 1700-tallet, økte begge gruppene i antall. Men det var nok lenge slik at den samiske befolkninga var mindre i antall enn den finske. Jeg legger til grunn at når man i kildene fra Lyngen skrives “finner” eller “sjøfinner” så menes det folk som snakket finsk. Når man i de samme kildene skriver “lapper”, og deler dem opp i “fjell-lapper” og”bygdelapper” så mener man folk som snakket samisk. Ser vi så på rapporten skolemester Arne Nideros i Lyngen i 1743 hadde Lyngen 47 finnefamilier og 6 samefamilier. Rapporten fra skolemester Mons Jakobsen i Kåfjord og Nordreisa i 1743 så hadde Kåfjord 15 samiske familier og 24 finske ( og kvenske) familier. Samme skolemester rapporterte at Nordreisa/Oksfjord hadde 37 finske familier og 7 samiske familier samme vinter. Om vi ikke skal feste tillit til skolemesteren når det gjelder observasjon av hvilket språk familiene snakket,, hvem skal vi da tru på?

Forbindelsene mellom vårt distrikt og Tornedalen, med giftemålene over grensen fortsatte uten innblanding fra myndigheten til midten av 1800-tallet, – delvis ennå senere. Som en følge av det har svært mange mennesker i Lyngen og Nord-Troms, enten de er av samisk eller kvenskfinsk ætt, en forfader eller moder som er kommet fra Tornedalen. Og svært mange i den nordlige delen av Tornedalen har en tilsvarende forfader eller moder som er kommet fra Nord-Troms. Slektsforbindelsene mellom folk i Lyngen/Nord-Troms og Tornedalen har således blitt til, og opprettholdt opp gjennom århundrene, som et resultat av mellomfolkelig samkvem, og ikke som et resultat av en innvandring i stor stil. Det har aldri skjedd et rush av sultne mennesker over grensen her hos oss. Lurer på om det er dokumentert fra andre steder i Nord-Norge? Dette med storstilt innvandring er trolig en politisk myte som er laget i Norge på slutten av 1800-tallet.

Det kan nok ha forekommet at en og annen hel familie fra tid til annen har vært på flyttefot enten fra Tornedalen til Nord-Troms, men kanskje like ofte fra Nord-Troms til Tornedalen for å ta seg arbeide i gruvene, verkstedene, skipsbyggeriene, og det moderne liv som fantes der, men ikke i Troms og Finnmark som den gang var lite utviklede fiskeri og jordbrukssamfunn. Men dette med mytedanning er et annet tema som jeg skal komme tilbake til på et senere tidspunkt.

Jeg føler det temmelig ille at alt det jeg har hørt er mitt folks kultur og historie, av noen nå blir påstått er samisk! Mine foreldre ble født før 1925 og vokste opp med både den kvenskfinske kulturen og historien samt at de snakket språket hjemme og borte. Det er klart at vi ikke kan finne oss å bli frastjålet slik identitet sånn helt uten videre!

Jeg skrev for et par dager siden at jeg er en sann venn av samene og samisk kulturreisning, men jeg er uenig i at samiske politikere skal løfte samesaka gjennom undertrykkelse av det kvenskfinske språket og kulturen. Denne arbeidsmåten skader samesaka på sikt. Jeg mener samiske politikere i stedet burde satset på utvikling av gjensidig solidaritet. Selv om samene står sterkt i øyeblikket, og føler seg ovenpå, kan de ennå komme i en situasjon hvor de trenger solidaritet.

Du, Audun Lona, Per-Kristian Isaksen, Vuoi-Vuoi, mfl kan for eksempel, dersom det er sant at dere er positive til den finske/kvenske kulturreisinga i landsdelen, arbeide for at det finske(kvenske) språket blir likestilt med det samiske språket i skole og barnehage. Med dette mener jeg at det må bli samme rett til å velge finsk(kvensk) som det er i dag er rett til å velge samisk. Og det må bli samme mulighet til stipender og videregående skoler som det i dag er for samisk. Først da kan vi snakke om et samarbeid mellom to minoriteter på et likeverdig grunnlag med gjensidig respekt. Dette betyr selvfølgelig ikke at dere skal skrike opp og skjelle ut samiske politikere, men at dere kan forsøke å arbeide for en kursendring der dere virker, – såfremt dere mener alvor med et ønske om revitalisering av også den finske delen av landsdelens kultur.

Siden samene i Norge har den kvenskfinske kulturen som nabo, har de lenge hatt som vane å uttale seg om den kvenskfinske nabokulturen samtidig som de ber om støttetiltak for egen kultur. Dette har vært et typisk trekk ved samisk politikk i snart 50 år. Vi finner starten dette så langt tilbake som i protokollen til den nordiske samekonferansen i Kiruna i 1962. Først vedtar man en rekke krav om støtte til samisk kultur. Så ble det lagt til protokollen et vedlegg. I ddette uttaer man seg om det som er kulturen til den delen av befolkninga i Finnmark som er av finsk herkomst. Der heter det seg: " …….. Men finnene har selv valgt å forlate Finland og bli norske. De står derfor i samme stilling som andre utvandrere……. De utgjør ingen nasjonal minoritet i folkerettslig mening og har heller ikke noe folkerettslig krav på særrettigheter som minoritetsgruppe. ……. de er norske borgere og ønsker å være det. (sitat slutt)

Man skal således lete lenge i minoritetsmiljøer i hele verden før man finner tilsvarende fremmedfientlige holdning rettet mot en annen minoritet en den som framkommer av protokollen fra Samekonferansen i Kiruna.

Etter dette ble denne holdningen med at kvenene ikke har rett til språkopplæring eller andre tiltak fulgt opp i stortingsmeldinger om samepolitikken, utredninger og uttalelser helt fram til begynnelsen av 1990-talet. For da fikk samene gjennomslag for status som urfolk.

Etterat de selv var blitt urfolk kunne man aller nådigst godta at kvenfinnene fikk status som minoritet. Da kunne sametingspresidenten reise til Børselv og erklære at Sametinget støtter at kvenene får status som minoritet. Men at språkene skulle kunne likestilles i barnehage og skole har ingen samepolitiker til nå kommet ut med. Og skal man få fart i revitaliseringsarbeidet krever det en likestilling av de to språkene.

Likestilling og gjensidig respekt er videre et godt utgangspunkt for samarbeid. At den samiske kulturen skal kreve bedre rett for seg selv enn for sine naboer, og sette seg selv, seg selv og atter seg selv i høysetet, fremmer ikke samarbeid. Det tør kanskje være kjent.

Så der har dere noe å jobbe for, dere som har en fot inne i samiske organisasjoner, og samtidig påberoper dere å være støttespillere for kvenskfinsk kulturreising.

Til Grete Monsen. Nei du tar feil. Vi som er oppvokst i Øst Finnmark har aldri behøvd å bruke etnisk tilhørighet som argument for å trives. Vi har aldri vært mobbet på grunn av etnisitet. Så langt jeg kjenner har vi heller ikke mobbet andre.

 Det jeg legger vekt på er at storsamfunnet skal bruke ca 1 milliard i året for at en gruppe samer skal kunne føle seg etnisk tilpasset i samfunnet. Når Kvenene mener de er tilsidesatt å krever den samme oppmerksomhet er det etter min mening feil begge krav. Bruk av skattepenger i en så stor skala for å legge grunnlaget for en sekterisme, holde liv i institusjoner som ikke har annet formål en å holde folk i arbeid, de har aldri produsert noe annet en å lese sine egne avhandlinger.

 Det neste som vil komme er et egent samisk universitet utgått fra den samiske høyskolen, et pengesluk av dimensjoner, 200 mill. I stede for å slå denne høyskolen sammen med høyskolen i Finnmark, Alta og spare penger, muligens høyne nivået radikalt. Det må gå en grense for hva storsamfunnet skal tolerere av etnisk dumskap.

 Han kalte samer for lapper, de fastboende for finner !!! Prosten i Vadsø Ludvig Christian Paus ( 1657 – 1744) brukte Isaac Olsens materiale i en bok som omhandlet “Lappenes avgudsdyrkelse”. Leem og Anders Porsanger, 1735 – 1780) skrev sammen en bok om nord samisk rettskrivning, der lapp ble brukt. Hele tiden ser vi en klar definisjon på hvem er hvem.

Hans Skanke (1679-1739) har den samme klare skille mellom lapper og finner. Utifra disses tekster er det nærliggende å tro at det bodde mange flere finner i Finnmark en lapper. Problemet er hvem var finnene. Var det fastboende lapper eller folk som har vært her i all tid uten noen etnisk sær trekk. Hvilket språk snakket de til daglig, finsk eller samisk.

I kildemateriale er det en mengde samiske og finske termer og navn som kan være vanskelig å tyde. Årsaken kan være forfatterens dårlige kunnskaper i språk. Gjennom avskrift på avskrift har ordene iblant blitt forvandlet til det ugjenkjennelige. Derfor må en del av det vi drøfter her bli antakelser til tross for et “seriøst” kildemateriale. Jeg har gang på gang måtte anta eller resonere meg fram til hva som er rett ut i fra hva man leser og hører. Men gøy e det :)

Dette er i tilfelle å forvente for mye av de danske fogdene og samtidig en feilaktig framstilling av Nord-Finlands historie. De dansk-norske tjenestemenn og fogder var ikke spåmenn, men forholdt seg til den verden de levde i. Finland eksisterte ikke her oppe den gang.

Det området som er dagens Nord-Finland kom under Finland først ved fredsavtalen i Fredrikshamn den 17. september i 1809. Altså for 200 år siden. Fram til 1809 var dagens Nord-Finland en del av Sverige. Området var delt opp i svenske læn, nemlig Vesterbotten, Oulu, Kajani og Korsholms læn. Jfr hav Aimo skrev om dette for litt siden.

Innlemmingen av disse landskapene i et Finland underlagt Russland skjedde ikke frivillig. Forspillet var at russiske soldater okkuperte området i 1808/09 og tsaren tvang gjennom at Sverige skulle avstå området øst for Tornio og Muonio elver til Russland. Etterpå ble området slått sammen med gamle Finland, som var under russisk styre, til Storhertugdømmet Finland, fortsatt under russisk overhøyhet.

I årene som fulgte ble det viktig for Finland/Russland å propagandere for at området alltid hadde tilhørt dem og samtidig tone ned at det var en russisk okkupasjonen som hadde brakt områdene inn under Finland. Jeg er redd for at det er rester av denne propagandaen som har ført Dørmænen og andre i Øst-Finnmark bak lyset, siden de står så steilt på at området ALTID har tilhørt Finland.

Det skrives i dagens Finland litteratur om 1800-tallet og om framveksten av finsk identitet. Man mener at noen av grunnene til at folk i nord sluttet så lite opp om Storhertugdømmet Finland, var at de ble innlemmet i Finland ved okkupasjon og at de så på Storhertugdømmet Finland som en underkastelse under Russland. Hos mange var holdningen: Heller under Sverige enn under Russland, og de kjempet for å beholde en identitet knyttet til sitt læn og til Sverige. Det var først da man rundt århundreskiftet 1800/1900 fikk i gang utviklingen i retning av et selvstendig Finland, løsrevet fra Russland, at folk begynte å slutte opp om Finland og fikk en finsk identitet.
Når folk i Øst-Finnmark hevder om de finner som slo seg ned Troms og Finnmark på 1800-tallet at ”de var finlendere der de kom fra”, så er det en meget tvilsom påstand. Man har heller ikke støtte for denne påstanden av finske historikere

Det området svenskene kalte Vesterbotten, Norrbotten,Oulu, Kajani og Korsholm læn ble av dansker/nordmenn kalt Kvenland. , i alle fall deler av området. Og mennesker som kom fra dette området ble kalt kvener av de danske fogdene. Det er således ikke snakk om at de dansk/norske tjenestemennene på 1700-tallet var ”uvitende” og brukte feil betegnelse. Det er heller snakk om at nordmenn i dagens Øst-Finnmark har latt seg lure av tidligere tiders politiske propaganda, og kanskje også av den norske historiemyten om den finske innvandring

Som jeg har vært inne på før, er det også mye som tyder på det er bare de som var født i Kvenland som ble kalt kvener av fogdene, mens finsk/kvensk-talende født i Norge på 16 – 1700- tallet ble kalt finner (Westersjøfinner), og samene ble kalt lapper i datidens språkbruk. Man skal ikke uten videre gå ut fra at folk i tidligere tider var ”dumme” og ”uopplyste”. Kanskje de i realiteten hadde mer greie på forskjellen mellom folkene og språkene enn vi i dag forestiller oss.