FRAMTID I NORD Tirsdag 14 juni 2011

NORDLYS den 16 maj 2011

Walter Meyer Pedersen-Lejon, arkeolog/lektor.

Utdypende artikkel om Tormod Torfæus
Tormod Torfæus - Wikipedia
Norges historie av Tormod Torfæus lanseres 8. april - Byen vår
Forsking og Ark
Universitetet i Stavanger - UiS-professor gir nytt liv til Torfæus

Boreas
 
Norway
  
Ort: Norway
 
Med takk for flere innlegg om temaet kan vi kanskje påstå at både denne og andre debatter om middelalderens bruk av ordet "Finn" , (resp. "Vin"/"Vini"/"Vinili") har etterhvert avdekket at opphavet og historien bak dette navnet har en annen forklaring enn den som stammer fra kysten av Nord-Norge, - der man først under dansketidens senere 200 år begynte å kolonisere Nord-Norges innland under den dansk-norske krone.

Det er i denne periode at de finsk-ugrisk-talede "Lapper" blir "katalogisert" til samme språk- og etnisitets-kategori som kvenene - og dermed finnene. I etterkant av dette har man i den norske lokalbefolkning (feilaktig, men praktisk aplikabelt) anvendt ordet "finn" OGSÅ som betegnelse for samene.

Blant gamle nordmenn langs norske-kysten finner man stadig bønder, fiskere og andre sjøulker som omtaler samene som "finn-er". Det betyr ikke nødvendigvis at uttrykketer riktig og korrekt benyttet...!


Den gang hadde såvel kvener som samer en lengre historie, som innbyggere av nord-kalotten (Troms og Finnmark) - en de "håleyger" og "vikinger" vi hører om fra saga-tekstene. Deres domener lå vest av kjølen, fra Lindasnes til Lofotens nordside (Bjarkøy/Hinøy/Trondenes) - der "Finnehandelen" hadde sitt faste utgangspunkt - mellom de seilende "nordmenn" og deres naboer i nord-øst, kalt "finner" eller "kvener".

Handel med samer, de der bebodde fjellheimene, var nok dengang en integrert del av kvenenes handel. Det er nettopp denne handel mellom innland og kyst som skaper de naturlige handelsplasser iv stadig finner etter Norges nordligste kyst, - fra Kvenangen, Finneid og Skibotn, til Troms-øy og kystens leier til Europa. Men, historien om nord-kalotten - ved "jordens yterste grenser" har lenge vært et lite beskrevet og uoversiktelig anliggende - også i norsk og nordisk historie.

Ikke rart mange er massivt forvirret om de faktiske forhold i diskrepansen mellom kvener, lapper, finner og samer. Dog, i dag skulle det være mulig å diskutere de fakta som foreligger - på en objektiv og uhildet måte.

Inläggav Jotuni 13 dec 2007, 23:21

Finland
 
Ort: Suomi

 

Finland har fått sitt namn efter finnar som bor där. Först Finland var den syd-väst områden som kallas nyförtiden Egentliga-Finland. Även på 1500 talet gick man från Österbotten till Finland och dvs Egentliga-Finland. På forna tiderna var det ockå Tavastia (där tavasterna bor, å finska häme) och Karelen och i norr Kvenland (på finska Kainuu) som var omkring Bottenhavet eller vad som kallades denna tiden Kvenhavet (på Latin Cajano mare, Kainuun meri) och Raumanmeri (Raumahavet). På samma tidsperioden var det Svear och Götar, Daner och Juter i Sverige och Danmark. Från svear blev Sverige, från Daner blev Danmark och från egentliga-finnar (egentliga-finland) blev Finland.

Ordet sami på finska och germaniska språket är ganska ung. Vet inte hur ung, men tror att bara några tio år gammal. Före samerna kallades i Finland med order lappalainen, men detta ordet tydligen betydde andra folk som bodde i vildmarken. Ordet lappi menar ju vildmarken eller mera precis jaktmarken. Altså marken var inte tom, men det var område där man fiskade och jagade. Därifrån blir "lappalainen" som är en person som bor i "lappi" och jagar och fiskar.

Finnar och Finland är germaniska orden men man vet inte exakt vad betyder finn. En teorin är att finn är från ordet finna och finnar är folk som finnar någonting. En andra teorin är baserad på ordet fen och finnar är personer som fått sitt namn efter fen. Jag tror att fen teorin har inga grund och jag tvivlar också finna teorin. De är lite för barnsliga.

Finn är ett germanisk ord och används ännu som mänskliga namn i Skandinavia och Britiska öar. Man vet om Finn Folkwalda i Frisland som bodde i Finnsburg. Det finns Thorfinn och andra. Sagorna berättar att irländare kallade norska vikingar med ordet "finn" i betydelse vit eller bra, och de kallade danska vikingar med order "dubh" eller svarta. Jag tror att det germanska ordet finn betyder samma som de manskliga namnet finn, och det kan vara betydelse "vit". Finnar är ljushåriga och har blåa ögonen. Nyckeln till ordet finn (i betydelse finnar) ligger på germanska namnet finn tror jag. Vad är etymologin för ordet finn vet jag inte.

Jag tror att först germanerna kallade finnar personer som talade finsk eller sami språk. Kanske det låter ungefär samma samma språk för personen som inte talar denna språken. Man måste minnas, att nu talar man om järnsåldern.

Småningom ordet finnar började betyda finskatalande och ordet lapp betyda samitalande folk, först i Finland och senare i Sverige och Norge.

I Finland finns det flera ortnamn som har identifierats som samiska. Överalt i Finland, Karelen, Sverige och Norge finns lapp-namnen och finn-namnen i Skandinavien (naturligtvis inte i Finland och Karelen).

Jag vet att sami har låneord från protonorskan men jag har inte läst om någon låneord från baltiska språket till sami. Det finns kanske baltiska löneord som är i båda finska och sami.

Nordlys 13 april 2011

Jeg tenkte jeg skulle si noen ord om hvordan jeg om mine venner ser på opprinnelsen til befolkningen i Lyngen og Nord-Troms opp til Alta, siden mange har spurt meg om det.

Det kvenfinske språket i Lyngen og Nord-Troms og meän kieli i Tornedalen er så like at de kan sees som to varianter av samme språk. De historiske forhold som ligger bak dette er at tornedalsfinnenes, som også kan kalles kvenfinnenes, bosetnings- og kulturområde strekte seg i gammel tid fra Bottenviken og helt ut til kysten. Lyngen-området og Tornedalen var således en del av det samme kulturområde, språklig kulturelt og økonomisk. Kvenfinnene som levde i dette området hadde en jamn kontakt med hverandre. De hadde gode kommunikasjoner langs elver og vassdrag som var lette å ferdes på med stakebåter om sommeren og hester og rein om vinteren. De reiste mye og møtte hverandre flere ganger i året på markedene i Skibotn, Pajala, Tornio og steder. De giftet seg innbyrdes og hadde slektninger i nesten alle bygdene i hele dette store området. De var glad i slekta og besøkte sin slekt med jamne mellomrom. Det var gjerne ungdommer som reiste, de kjente ferdselsveien, og på reisene kunne de ta seg arbeid på gårdene, og de kunne fiske i innsjøer og fjorder, og det kunne gå både et halvår og mer før de kom hjem igjen. De ernærte seg av hovedsakelig av jordbruk, handel, håndverk. I tillegg drev de fiske. Kvenfinnene på kysten fisket i havet, de på innlandet fisket i elver og innsjøer. De ble kalt lantalaiset som betyr jordbruksfolk. Deres språk ble kalt finsk og de betalte alle sin skatt til kongen i Stocholm fram til 1600-tallet begynnelse.

I tillegg levde det i samme området et annet folk, samene, som den gang ble kalt lappalaiset, et ord som betyr flyttende folk/ eller folk uten fast bopel. Disse flyttet omkring i de store ødemarkene mellom de få spredte gårdene som lantalaiset (kvenfinnene) hadde etablert. De ernærte seg av jakt og fangst og reindrift. De snakket et annet språk, samisk, som den gang ble kalt lappisk. Også denne folkegruppen flyttet fram og tilbake mellom Lyngen og Tornedalen to ganger i året.

Disse to folkegruppene levde i et samarbeid som ble kalt väärti-ordningen. Denne ordningen ble holdt i hevd fram til langt utpå det 1900-tallet. Også samene i vårt område betalte skatt til svenskekongen fram til begynnelsen av 1600-tallet slik at begge gruppene var økonomisk tilknyttet det Tornedalske (svenske) økonomiske system.

Kongen av Danmark mente at kysten skulle tilhøre ham og gikk til krig mot Sverige om dette spørsmålet i 1611. Danskene vant denne krigen og de finner som bodde på kysten kom under dansk/norsk styre ved freden i Kalmar i 1613. Finnene på kysten ble kalt Vesterhavsfinner senere søefinner. Mens samene ble betegnet som “lapper”, var de bofaste er de ført opp som “bygdelapper” og de som flyttet ble betegnet som “fjellapper”.

Men finnene i Tornedalen og finnene på kysten fortsatte kontakten med hverandre på tvers av de nye grensene som om ingenting hadde hent. De reiste som før, møtte hverandre på markedene og slektsbesøkene og bygde ut sine familierelasjoner med nye innbyrdes ekteskap. De bofaste samiske familiene hadde sin familiære og kulturelle tilknytning til flyttsamene som oppholdt seg i Tornedalen halve året.. Begge gruppene opprettholdt således forbindelsen med Tornedalen og giftemål over fjellet fortsatte som før. Men vi har ikke belegg for å hevde at de interetniske ekteskapene for alvor tok til før utpå 1800-tallet

Ettersom økonomien i området tok seg opp utover 1700-tallet, økte begge gruppene i antall. Men det var nok lenge slik at den samiske befolkninga var mindre i antall enn den finske. Jeg legger til grunn at når man i kildene fra Lyngen skrives “finner” eller “sjøfinner” så menes det folk som snakket finsk. Når man i de samme kildene skriver “lapper”, og deler dem opp i “fjell-lapper” og”bygdelapper” så mener man folk som snakket samisk. Ser vi så på rapporten skolemester Arne Nideros i Lyngen i 1743 hadde Lyngen 47 finnefamilier og 6 samefamilier. Rapporten fra skolemester Mons Jakobsen i Kåfjord og Nordreisa i 1743 så hadde Kåfjord 15 samiske familier og 24 finske ( og kvenske) familier. Samme skolemester rapporterte at Nordreisa/Oksfjord hadde 37 finske familier og 7 samiske familier samme vinter. Om vi ikke skal feste tillit til skolemesteren når det gjelder observasjon av hvilket språk familiene snakket,, hvem skal vi da tru på?

Forbindelsene mellom vårt distrikt og Tornedalen, med giftemålene over grensen fortsatte uten innblanding fra myndigheten til midten av 1800-tallet, – delvis ennå senere. Som en følge av det har svært mange mennesker i Lyngen og Nord-Troms, enten de er av samisk eller kvenskfinsk ætt, en forfader eller moder som er kommet fra Tornedalen. Og svært mange i den nordlige delen av Tornedalen har en tilsvarende forfader eller moder som er kommet fra Nord-Troms. Slektsforbindelsene mellom folk i Lyngen/Nord-Troms og Tornedalen har således blitt til, og opprettholdt opp gjennom århundrene, som et resultat av mellomfolkelig samkvem, og ikke som et resultat av en innvandring i stor stil. Det har aldri skjedd et rush av sultne mennesker over grensen her hos oss. Lurer på om det er dokumentert fra andre steder i Nord-Norge? Dette med storstilt innvandring er trolig en politisk myte som er laget i Norge på slutten av 1800-tallet.

Det kan nok ha forekommet at en og annen hel familie fra tid til annen har vært på flyttefot enten fra Tornedalen til Nord-Troms, men kanskje like ofte fra Nord-Troms til Tornedalen for å ta seg arbeide i gruvene, verkstedene, skipsbyggeriene, og det moderne liv som fantes der, men ikke i Troms og Finnmark som den gang var lite utviklede fiskeri og jordbrukssamfunn. Men dette med mytedanning er et annet tema som jeg skal komme tilbake til på et senere tidspunkt.

Bra?

Jeg kom over en interresant artikkel i Nordlys skrevet av Audhild Hjalmarsen i 2008. Hun sier det så bra: Skal folk leve sammen i fred og med respekt for hverandre, må historien fortelles så sannferdig som mulig.

Trond Mathisen; jeg tror ikke at vi som fremhever det kvenske (eller hva du vil kalle det for) i dag ville ha gjort det dersom vi ikke hadde følt at vi er ved å miste kulturen, språket og faktisk deler av historien også.

Jeg føler det temmelig ille at alt det jeg har hørt er mitt folks kultur og historie, av noen nå blir påstått er samisk! Mine foreldre ble født før 1925 og vokste opp med både den kvenskfinske kulturen og historien samt at de snakket språket hjemme og borte. Det er klart at vi ikke kan finne oss å bli frastjålet slik identitet sånn helt uten videre!

Per-Kristian; det jeg leser av den statistikken er at det skilles mellom finner og lapper, og lapper er identisk med samer. Finner er her ikke identisk med lapper/samer fordi finnene snakker jo finsk, i tillegg til at noen kan snakke lappisk og/eller norsk også.
Dersom den Kvenske kulturen er levedyktig vil den være en del av vår kulturarv, på lik linje med den samiske. At det er en del av det samiske miljø som vil omfavne alt av befolkning i Nord Troms og Finnmark som samisk er det fordi den samiske befolkningen i område er så liten. De må ha et befolknings alebi, populasjonsalebi, for å hevde sine politiske mål. Utifra dette ståsted ser jeg din argumentasjon. Derimot tror jeg at flere å flere ser og opplever i hverdagen, denne naive etniske dreiningen som har skjedd og som skjer, som noe ubehagelig i sin hverdag.Ser vi på valget i Finland i dag så tror jeg en del av disse miljøer vil få seg en kraftig “blå mandag” i årene som kommer.
Bak anonymitetens maske finnes trådstarteren NN som kanskje er med videre under et annet psevdonym. Vedkommende omfavnet Stig Thuv og Jan Erik Gaup ved å underbygge deres utsagn om at kvenene aldri har eksistert- altså mytebeviset skulle overbevise den norske stat om at det i Norge alltid har bodd finske innvandrere som snakket riksfinsk.
Ottars oppregning av diverse folkegrupper med ulike språk og kultur, deriblant kvenene, betraktes lettvint som myter og feilkilder.
I tusen år etter dette unike skriftlige kildematerialet, har forskere i Europa stadfestet og utdypet disse første skriftlige kildene om kvenenes opprinnelese.

Når Trond Mathisen og andre ikke vil vedkjenne seg kvenstatusen, men vil kalle seg en finsk innvandrer eller lignende, er vel det en ærlig sak. Identitetstrygghet er ikke bare fornuftsbestemt men vel så mye en følelsessak.

Stigmatisering, latterliggjøring eller usaklighet forsøpler debatten. Slikt trigger bare primitivt tankegods.
Hvorfor tolkes Bibelen og Koranen alt etter hva enhver vil oppnå av personlig vinning? Slike usmakelige hersketeknikker blir flittig brukt også på denne tråden!
Velbekomme!

Høyres stortingsrepresentant fra Finnmark, Frank Bakke-Jensen er intervjuet av Advokatbladet (Nr 4-2011).

Der sier han blant annet at han er svært kritisk til at Sametinget opparbeider seg stadig mer makt. Han sier også at ”Det er viktig å holde på at Sametinget skal være et rådgivende organ som tar vare på samisk kultur, språk og historie. Om Sametinget tiltar seg makt ut over det svikter de oppgaven sin.”

I det samme nummeret er høyesterettsadvokat Carsten Smith intervjuet.

Journalisten stiller blant annet dette spørsmålet ”Noen hevder at Sametinget har tatt seg til rette og blitt noe mer enn det rådgivende organet Stortinget vedtok at det skulle være.”

Smith svarer slik: ”Hovedpoenget vårt var å opprette Sametinget. Senere skulle de suksessivt oppnå makt ved blant annet delegasjon. Det har de gjort på en ganske dyktig måte, mener jeg. Konsultasjonsretten var et betydelig skritt i retning av mer innflytelse til Sametinget.”

(Legg i særlig grad merke til uttalelsen ”Senere skulle de suksessivt oppnå makt ved blant annet delegasjon.”)

Han sier videre at det i fremtiden vil være viktig ”å sikre sjøsamenes kultur via områderettigheter i fiske”, samt å få på plass en nordisk samekonvensjon.

Også visepresident i Sametinget, Laila Susanne Vars, er intervjuet i nevnte nummer av Advokatbladet.

Hun sier blant annet at: ”Sametinget har tatt makt…..Vi er for eksempel en egen myndighet, konsultasjonspartner og høringsinstans i forhold til plan og bygningsloven og mineralloven.”

Og videre sier hun: ”Nordisk samekonvensjon, en egen traktat….vil bli en hovedsak framover.”

Som den våkne leser garantert har forstått: Stortingsrepresentant Frank Bakke – Jensen har noe å bale med om han mener alvor med sin uttalelse.

Per-Kristian Isaksen har forstått meg rett. Når det gjelder Lyngenfjordens historie er jeg av den oppfatning at det blir helt feil å oversette begrepet “sjø-finner” med “sjø-samer”. Befolkningen rundt Lyngenfjorden på 16- 1700-tallet bestod av finner og lapper(samer). I en del kilder blir disse slått sammen til “finner” som et fellesnavn. I andre kilder blir de delt opp i lapper og finner, som hos Schnitler. I Scnitler som kilde får vi et gløtt inn i størrelsesforholdet mellom de to gruppene, 47 finnefamilier og 6 lappiske familier er bofaste.

Går vi tilbake til 1500-tallskildene så har de dansknorske fogdene kun registrert 2 skattemenn. Det er Nils Qven på Årøya (trolig Årøyholmen) i 1522 og Morten Qven på Haukøya i 1567. Dette tyder på at Lyngen på 1500-tallet var nærmest tom for folk. Så har befolkningen bygd seg opp fra dette spede utgangspunkt til dagens nivå, ved naturlig forøkelse og ved at tornedalsfinner og lapper (samer) har slått seg ned. At det i tillegg til disse to skattemennene skulle vært hundredevis av samer som skattefogden ikke fikk øye på, er en teori jeg har lite tru på.

Så her står vi overfor en typisk situasjon hvor påstand står mot påstand. Jeg stiller ikke et krav til Per-Kristian om å endre sitt standpunkt. Det heter seg at “en hver blir salige i sin tro”. Det er også fritt opp til ham å verve tilhengere til sin tro, på samme måte som de som finner mitt standpunkt og den argumentasjon jeg framfører mest truverdig får tro på det jeg sier. Så enkelt er det. Jfr Simen Romsdals bemerkning om at det er ulike måter å tolke Bibelen og Koranen på. Problemet er ofte at de som anser seg selv som “rett-troende”, blir sint hvis andre ikke tror det samme som dem. Det er et gammelt ord som passer her: “Det er ingen som lever i et slikt mørke som den som har sett lyset”.

Dette med at finner betyr finner og lapper betyr samer er heller ikke noe jeg selv har funnet på. Det er del av en historisk debatt som er gammel. Jeg har funnet mest troverdig den argumentasjon som går på at “finner” i de islandske sagaer og det dansk/norske kildematerialet ofte er et fellesnavn. I en del tilfeller kan man imidlertid av omgivelser og kontekst tolke hvilke finner det er, andre ganger blir det ren gjetting om man prøver på det.

Trond Matisen har et viktig poeng i at folk som er trygge på sin identitet og sin kultur ikke føler behov for å framheve sin etnisitet ut over sin egen bevisthet. Det er den aktive samiske klassifiseringa av befolkningen i etnisk grupper nyttet til ulike rettigheter for ulike grupper som har fått folk til å reagere og aksjonere. Deler av kvenbevegelsen kan sees på som en motreaksjon mot den samiske frammasjen. Selvsagt kan det argumenteres for at den samiske organiseringa representerte begynnelsen på et oppbrudd fra en oppfatning som hadde etablert seg hvor alle skulle gå over til å bli enspråklig norsk, og at dette skulle være en naturlov. Så lenge arbeidet for samene bestod i et vern av eget språk og kultur hadde det samiske arbeidet bred støtte. Det er først etter at man skiftet retning, mot å tilegne seg rettigheter til ressurser som hele befolkninga er avhengig av, at det oppstod problemer. At man en gang i tiden fant det opportunt å reservere en hel næring, reindriftsnæringa; for den samisktalende befolkninga for å sikre denne kulturen og språket et økonomisk grunnlag, har sammenheng med at dette var måter å tenke på og arbeide på den gang. Indianerne i Amerika fikk bl annet tildelt egne landområder (reservater) hvor de kunne skaffe seg inntekter. I dagens Norge med tilgang til oljepengene fins det alternative måter for å skape et økonomisk grunnlag for samisk (og finsk) språk og kultur. Selv om det i Sør-Amerika fortsatt er aktuelt med å avsette naturområder til indianerne for at de kan skaffe seg inntekter til å verne kultur og språk, er ikke dette nødvendigvis det eneste tiltak vi i Norge har å gripe til når vi skal verne om minoritetskulturene.

Jeg opplever det også slik at Grete Nilima Monsen har et poeng i at miljøer hvor man har “mistet” språk og kultur er man ofte pådrivere i et arbeid med å framheve det man tror er kultuen til sine forfedre. Realiteten er at både etterkommere av finner og etterkommere av samer i Mandalen er i dag norsktalende, og de aller fleste ha ingen planer om å gå tilbake til de gamle kulturene. De akter å forbli norske for all framtid. Denne situasjonen finner vi i store deler av Troms og Finnmark, – en norsk befolkning som er etterkommere av finner og samer. Det er i denne befolkningen nostalgien og argumentasjonen om en annen tilhørighet og en annen kultur enn den norske finner grobunn.

Men veien tilbake til forfedrenes kultur er en tung og kronglete vei. Det er ytterst få som er interessert i å ta den. Erfaringene vi har på dette området er at denne nostalgien og lengten tilbake til den opprinnelige kulturen vil vedvare i 3 – 4 slektsledd. Etter det vil hele språk og kulturskiftet som regel være over. Kanskje en nyttig viten for mange.

Det er slik at verden går videre. Det er vel ikke meningen at vi skal leve våre forfedres liv. Men at det er viktig å ta vare på kulturminner, språk og historie for etterslekten er det vel ingen tvil om! Vi ser bare på disse debattene hvor det er uenighet om de samme tekster og at det ikke virker som at det er tekster nok til å underbygge teoriene. Derav krangling og mistenkeliggjøring av de enkeltes motiver for å delta i slike debatter. Noen ser ikke sannheten på høylys dag, og andre vrir og vrenger til sitt eget forgodtbefinnende. Men ellers har vi det jammen bra alle sammen :-)
Jeg fornemmer at du, Ludvig Rognli, går litt i forsvarsposisjon når det gjelder at restaureringen av Holmen gård i Kåfjord skjedde med midler som var bevilget til restaurering av samiske bygninger og at dette er grunnen til at bygget etter hvert fikk navnet “sjøsamisk” gård. Vi som satt i museumsstyret var selvfølgelig ikke faghistorikere, men kommunepolitikere. Museumet hadde heller ingen konservator, men kun administrativt personell. Det blir derfor litt pompøst å snakke om “faglig vurdering”. Ei heller forelå det noe innspill fra de som eide gården som kunne virke styrende på hvilket navn gården fikk.

Gården ble restaurert med “samiske” midler og fikk som en følge av det navnet “samisk gård”, selv om det kom fram opplysninger om at de som hadde ført opp bygget var tornedalsfinner. Således en parallell historie til den debatten som pågår i Storfjord omkring huset til August, – er det August Abrahamsen på Indre Berg (Kuolppavankka)?

Du behøver imidlertid ikke å forberede noe forsvar. Jeg har ikke til hensikt å gå til det frontalangrep på navnet på Holmen sjøsamiske museum. Jeg tror imidlertid ikke uttrykket “sjøsamisk museum” blir stående veldig lenge. Jeg hat et inntrykk av at at de som driver med å omskrive begrepet “sjøfinner” til “sjøsamer” står foran en kraftig blåmandag. Vi vil nok i en ikke altfor fjern framtid stå igjen med at “sjøfinner” som historisk begrep er et fellesbegrep for finner og samer. Og som en følge av det vil Holmen gård få navnet “sjøfinnemuseum”. Et begrep jeg fult ut støtter. Jeg tror nok også at museet etter at det er skjedd, vil gi en mer balansert framstilling av det som var Kåfjords forhistorie, nemlig en blanding av samisk og finsk kultur(kanskje også litt norsk).

Om begrepet “sjøsamisk” i det hele tatt blir nevnt som eget tema innen for museet i framtiden, så bli det for å minnes den etniske frammarsjen samisk foretok rundt år 2000 for å tilrive seg et slag hegemoni innenfor sjøfinne-begrepet. Den samm skjebne tror jeg også andre fortellinger om det nyskapte begrepet “sjø-samer” kommer til å lide.

Den som lever vil se.

Du er selvfølgelig velkommen til å være med i foreninga vår og til å arbeide med kvensaka. Det er mange som står i samme situasjon som deg, og arbeider med begge deler. Men kravet fra deg kan ikke være at vi da må slutte all diskusjon som gjelder forholdet til samene.

Jeg skrev for et par dager siden at jeg er en sann venn av samene og samisk kulturreisning, men jeg er uenig i at samiske politikere skal løfte samesaka gjennom undertrykkelse av det kvenskfinske språket og kulturen. Denne arbeidsmåten skader samesaka på sikt. Jeg mener samiske politikere i stedet burde satset på utvikling av gjensidig solidaritet. Selv om samene står sterkt i øyeblikket, og føler seg ovenpå, kan de ennå komme i en situasjon hvor de trenger solidaritet.

Du, Audun Lona, Per-Kristian Isaksen, Vuoi-Vuoi, mfl kan for eksempel, dersom det er sant at dere er positive til den finske/kvenske kulturreisinga i landsdelen, arbeide for at det finske(kvenske) språket blir likestilt med det samiske språket i skole og barnehage. Med dette mener jeg at det må bli samme rett til å velge finsk(kvensk) som det er i dag er rett til å velge samisk. Og det må bli samme mulighet til stipender og videregående skoler som det i dag er for samisk. Først da kan vi snakke om et samarbeid mellom to minoriteter på et likeverdig grunnlag med gjensidig respekt. Dette betyr selvfølgelig ikke at dere skal skrike opp og skjelle ut samiske politikere, men at dere kan forsøke å arbeide for en kursendring der dere virker, – såfremt dere mener alvor med et ønske om revitalisering av også den finske delen av landsdelens kultur.

Siden samene i Norge har den kvenskfinske kulturen som nabo, har de lenge hatt som vane å uttale seg om den kvenskfinske nabokulturen samtidig som de ber om støttetiltak for egen kultur. Dette har vært et typisk trekk ved samisk politikk i snart 50 år. Vi finner starten dette så langt tilbake som i protokollen til den nordiske samekonferansen i Kiruna i 1962. Først vedtar man en rekke krav om støtte til samisk kultur. Så ble det lagt til protokollen et vedlegg. I ddette uttaer man seg om det som er kulturen til den delen av befolkninga i Finnmark som er av finsk herkomst. Der heter det seg: " …….. Men finnene har selv valgt å forlate Finland og bli norske. De står derfor i samme stilling som andre utvandrere……. De utgjør ingen nasjonal minoritet i folkerettslig mening og har heller ikke noe folkerettslig krav på særrettigheter som minoritetsgruppe. ……. de er norske borgere og ønsker å være det. (sitat slutt)

Man skal således lete lenge i minoritetsmiljøer i hele verden før man finner tilsvarende fremmedfientlige holdning rettet mot en annen minoritet en den som framkommer av protokollen fra Samekonferansen i Kiruna.

Etter dette ble denne holdningen med at kvenene ikke har rett til språkopplæring eller andre tiltak fulgt opp i stortingsmeldinger om samepolitikken, utredninger og uttalelser helt fram til begynnelsen av 1990-talet. For da fikk samene gjennomslag for status som urfolk.

Etterat de selv var blitt urfolk kunne man aller nådigst godta at kvenfinnene fikk status som minoritet. Da kunne sametingspresidenten reise til Børselv og erklære at Sametinget støtter at kvenene får status som minoritet. Men at språkene skulle kunne likestilles i barnehage og skole har ingen samepolitiker til nå kommet ut med. Og skal man få fart i revitaliseringsarbeidet krever det en likestilling av de to språkene.

Likestilling og gjensidig respekt er videre et godt utgangspunkt for samarbeid. At den samiske kulturen skal kreve bedre rett for seg selv enn for sine naboer, og sette seg selv, seg selv og atter seg selv i høysetet, fremmer ikke samarbeid. Det tør kanskje være kjent.

Så der har dere noe å jobbe for, dere som har en fot inne i samiske organisasjoner, og samtidig påberoper dere å være støttespillere for kvenskfinsk kulturreising.

Hvilket tallgrunnlag går du utifra Thomas B ? For meg er de estimatene du presenterer her usannsynlig. Hva er ditt estimat på totale befolkningsmengden i Finnmark? Det ser ut som ditt estimat er satt opp av "Jan Hansen".


Til Grete Monsen. Nei du tar feil. Vi som er oppvokst i Øst Finnmark har aldri behøvd å bruke etnisk tilhørighet som argument for å trives. Vi har aldri vært mobbet på grunn av etnisitet. Så langt jeg kjenner har vi heller ikke mobbet andre.

 Det jeg legger vekt på er at storsamfunnet skal bruke ca 1 milliard i året for at en gruppe samer skal kunne føle seg etnisk tilpasset i samfunnet. Når Kvenene mener de er tilsidesatt å krever den samme oppmerksomhet er det etter min mening feil begge krav. Bruk av skattepenger i en så stor skala for å legge grunnlaget for en sekterisme, holde liv i institusjoner som ikke har annet formål en å holde folk i arbeid, de har aldri produsert noe annet en å lese sine egne avhandlinger.

 Det neste som vil komme er et egent samisk universitet utgått fra den samiske høyskolen, et pengesluk av dimensjoner, 200 mill. I stede for å slå denne høyskolen sammen med høyskolen i Finnmark, Alta og spare penger, muligens høyne nivået radikalt. Det må gå en grense for hva storsamfunnet skal tolerere av etnisk dumskap.

Bra?

Isaac Olsen ( 1680 – 1730) kom til Varanger som lærer i 1703. Han lærte seg samisk etter fem år. Han var lærer i Tana, Laksefjord,Porsanger og Kvalsund. I 1716 ble han Thomas von Westens medarbeider. Samene næret et hat til han fordi han skriv og fortalte om samenes religion og religions dyrkelse på en for dem feil måte.

 Han kalte samer for lapper, de fastboende for finner !!! Prosten i Vadsø Ludvig Christian Paus ( 1657 – 1744) brukte Isaac Olsens materiale i en bok som omhandlet “Lappenes avgudsdyrkelse”. Leem og Anders Porsanger, 1735 – 1780) skrev sammen en bok om nord samisk rettskrivning, der lapp ble brukt. Hele tiden ser vi en klar definisjon på hvem er hvem.

Hans Skanke (1679-1739) har den samme klare skille mellom lapper og finner. Utifra disses tekster er det nærliggende å tro at det bodde mange flere finner i Finnmark en lapper. Problemet er hvem var finnene. Var det fastboende lapper eller folk som har vært her i all tid uten noen etnisk sær trekk. Hvilket språk snakket de til daglig, finsk eller samisk.

I kildemateriale er det en mengde samiske og finske termer og navn som kan være vanskelig å tyde. Årsaken kan være forfatterens dårlige kunnskaper i språk. Gjennom avskrift på avskrift har ordene iblant blitt forvandlet til det ugjenkjennelige. Derfor må en del av det vi drøfter her bli antakelser til tross for et “seriøst” kildemateriale. Jeg har gang på gang måtte anta eller resonere meg fram til hva som er rett ut i fra hva man leser og hører. Men gøy e det :)

Per Kristian Isaksen spurte om Kvenlandsforbundet arbeider for en aksept av kvenene som urbefolkning. Det syns jeg er et unødig spørsmål. Det ligger i selve saken at vi gjør det i nåværende situasjon hvor samene allerede har fått innført urfolksstatusen og bruker denne som et maktmiddel rettet mot den kvenskfinske kulturen i landsdelen.

Kvenlandsforbundet er for like muligheter for alle. Vi er således for en likestilling mellom samisk og kvensk på alle plan, – skole, barnehage samfunnsliv. Kvenlandsforbundet aksepterer ikke den etniske rangering som pågår i dag.

Vi ser at det er behov for medvirkning fra det offentlige dersom minoritetsspråkene, kvenfinsk og samisk, skal opprettholdes. Men dette skal skje ved at begge gruppene får like muligheter til å arbeide med sine språk, ikke ved en styrt politikk som innebærer at samisk skal fortrenge det kvenskfinske språket.

Det sentrale innholdet i minoritetspolitikken er vern av og styrking av språket. Gjennom styrking av språket, bevares også andre kulturuttrykk. Vi kan ikke se at man i dagens moderne samfunn har behov for å disponere over store land og vannarealer for å skaffe seg inntekter til språklige styrkingstiltak. Vi har jo statskassa med oljepenger som kan ta seg av den finansielle siden av minoritetsarbeidet.

I et historisk perspektiv er kvenfinnene er like mye eller like lite urbefolkning som samene er. Kvener har samme rett til bruk av land og vann som samene. Samenes amisiøse planer om å ta styringa over land- og vann-ressursene går på bekostning av kvenenes rett til å bruke de samme ressurser og også på bekostning av de norskættedes rett.

Kvenlandsforbundets ønske om at kvenfinnene skal komme inn under ILO-konvensjonen er således situasjonsbetinget. Den springer ut fra at Norge allerede (etter samisk påtrykk) har ratifisert ILO-konvensjonen. Og samene har tatt urfolksretten i bruk slik at denne virker som et redskap som hindrer arbeidet med bevaring av kvenskfinsk språk og kultur.

Kvenlandsforbundet ser ikke at det var behov for å ta i bruk urfolksretten i Norge og støttet heller ikke ratifiseringen av ILO-konvensjonen for Norges vedkommende. Men siden Norge og samene har tatt denne retten i bruk, må den gjelde likt for begge grupper. De etniske nordmenns rettigheter må også ivaretas.

ILO-konvensjonen gir ikke rett til å diskriminere andre.

Jeg har vært borte en tid og ser at jordloven er et tema. Det er helt klart at denne ble praktisert ulikt i ulike distrikter og ulikt av ulike tjenestemenn. Det er imidlertid helt klar at denne ble praktisert og at den bidra i retning av at folk gikk over til norsk.

Men jordloven er bare en av mange lover og forordninger hvor rettigheter skulle tildeles på grunnlag av hvilket språk man snakket. Jeg har tidligere nevnt passlovene og reglementet for kirkelige handlinger. Hele tiden blir norsk ragert øverst, deretter samisk, og som tredje alternativ finsk eller kvensk.

En annen lov som hadde slik virkning må ha vært reindriftsloven. Den ble rundt 1860 – endret til at bare samer fikk drive med rein. I Norge presset dette sakte ble de finsktalende reindrivere helt ut, mens man i Sverige løyste dette ved å dele områdene slik at de finsktalende fortsatt fikk drive nedenfor “odlingsgrensen”.

Jeg forstod Gustav Dørmænen slik at han mente at de danske fogdene på 1700-tallet hadde brukt begrepene ”kvener” og ”Kvenland” feilaktig. De burde ha skrevet ”finner” og ”Finland”, ser det ut til at han mener.

Dette er i tilfelle å forvente for mye av de danske fogdene og samtidig en feilaktig framstilling av Nord-Finlands historie. De dansk-norske tjenestemenn og fogder var ikke spåmenn, men forholdt seg til den verden de levde i. Finland eksisterte ikke her oppe den gang.

Det området som er dagens Nord-Finland kom under Finland først ved fredsavtalen i Fredrikshamn den 17. september i 1809. Altså for 200 år siden. Fram til 1809 var dagens Nord-Finland en del av Sverige. Området var delt opp i svenske læn, nemlig Vesterbotten, Oulu, Kajani og Korsholms læn. Jfr hav Aimo skrev om dette for litt siden.

Innlemmingen av disse landskapene i et Finland underlagt Russland skjedde ikke frivillig. Forspillet var at russiske soldater okkuperte området i 1808/09 og tsaren tvang gjennom at Sverige skulle avstå området øst for Tornio og Muonio elver til Russland. Etterpå ble området slått sammen med gamle Finland, som var under russisk styre, til Storhertugdømmet Finland, fortsatt under russisk overhøyhet.

I årene som fulgte ble det viktig for Finland/Russland å propagandere for at området alltid hadde tilhørt dem og samtidig tone ned at det var en russisk okkupasjonen som hadde brakt områdene inn under Finland. Jeg er redd for at det er rester av denne propagandaen som har ført Dørmænen og andre i Øst-Finnmark bak lyset, siden de står så steilt på at området ALTID har tilhørt Finland.

Det skrives i dagens Finland litteratur om 1800-tallet og om framveksten av finsk identitet. Man mener at noen av grunnene til at folk i nord sluttet så lite opp om Storhertugdømmet Finland, var at de ble innlemmet i Finland ved okkupasjon og at de så på Storhertugdømmet Finland som en underkastelse under Russland. Hos mange var holdningen: Heller under Sverige enn under Russland, og de kjempet for å beholde en identitet knyttet til sitt læn og til Sverige. Det var først da man rundt århundreskiftet 1800/1900 fikk i gang utviklingen i retning av et selvstendig Finland, løsrevet fra Russland, at folk begynte å slutte opp om Finland og fikk en finsk identitet.
Når folk i Øst-Finnmark hevder om de finner som slo seg ned Troms og Finnmark på 1800-tallet at ”de var finlendere der de kom fra”, så er det en meget tvilsom påstand. Man har heller ikke støtte for denne påstanden av finske historikere

Det området svenskene kalte Vesterbotten, Norrbotten,Oulu, Kajani og Korsholm læn ble av dansker/nordmenn kalt Kvenland. , i alle fall deler av området. Og mennesker som kom fra dette området ble kalt kvener av de danske fogdene. Det er således ikke snakk om at de dansk/norske tjenestemennene på 1700-tallet var ”uvitende” og brukte feil betegnelse. Det er heller snakk om at nordmenn i dagens Øst-Finnmark har latt seg lure av tidligere tiders politiske propaganda, og kanskje også av den norske historiemyten om den finske innvandring

Som jeg har vært inne på før, er det også mye som tyder på det er bare de som var født i Kvenland som ble kalt kvener av fogdene, mens finsk/kvensk-talende født i Norge på 16 – 1700- tallet ble kalt finner (Westersjøfinner), og samene ble kalt lapper i datidens språkbruk. Man skal ikke uten videre gå ut fra at folk i tidligere tider var ”dumme” og ”uopplyste”. Kanskje de i realiteten hadde mer greie på forskjellen mellom folkene og språkene enn vi i dag forestiller oss.


NORDLYS, Yttring Tirsdag 31 maj 2011

Nordlys Tirsdag 21 juni 2011

 Tromsö är AP-styrt (socialdemokratisk)

NORDLYS Lördag 4 juni 2011