Gjennom drømmene...

Når venner for livet forsvinner
og ilden jeg eide er død
når alderen gjør meg usynlig
og ånden er svekket av nød

Da varsler skjebnen med klokken
at bare jeg selv er min venn
just i det øyblikks tyngde
skal jeg kjempe og seire igjen

Vår vei kan gå stri gjennom myrer
det er ingen kunst å trå feil
men lytt etter finstemte lyrer
søk dit mens du heiser ditt seil

For gleden er livets mirakel
det eneste sanne på jord
vi skal lete og finne vår fakkel
i forsoning med far og med mor

Det lys som da tennes i sinnet
er evig for kjærlighets skyld
og mer finnes ikke å vinne
enn menneskets indre idyll

Tenk deg i dager så dunkle
når landskapet tvinger oss ned
at din sjel vil begynne å funkle
når din tro møter ønsket om fred.

J H-A