Bemerkninger om forslaget til Nordisk samekonvensjon
Des.2010
Av
Jarl Hellesvik
Dersom det blir fremforhandlet og vedtatt en samekonvensjon mellom Norge, Sverige og Finland, vil det være en konvensjon som i all hovedsak vil angå befolkningen som er bosatt på Nordkalotten i disse tre landene. For Norge vil dette i all hovedsak ha betydning for Nord-Norge og Finnmark i særdeleshet.
På Nordkalotten har forskjellige befolkningsgrupper blandet blod og kultur i mange hundre år.
I fortsettelsen dreier betraktningen seg kun om forholdene i Norge.
Det er nå bestemt at de nevnte stater skal starte forhandlinger seg imellom om opprettelse av en nordisk samekonvensjon. Utgangspunktet for forhandlingene er ekspertgruppens forslag. Det er bestemt at den norske forhandlingsdelegasjonen skal bestå av 4 representanter utnevnt av staten og 2 representanter utnevnt av den norske sametinget.
I Norge har det foregått en sterk integrering og assimilering av den samiske befolkningen i løpet av de siste 50 årene. I Norge er de som er av samisk avstamming, 100% integrert i det norske samfunnet. Den overveldende delen av de som er av samisk avstamming er også blitt assimilert inn i det norske samfunnet, med mulig unntak av noen mindre steder i Indre Finnmark og i reindriften.
I den helt overveidende delen av befolkningen som er av samisk avstamming, så er det ikke mulig å påvise forskjell i levesett og kultur mellom de som er av samisk avstamming og de som ikke er av samisk avstamming. De skiller ikke seg ut fra den øvrige befolkning ved demografi, næringsutøvelse, bosettingsmønster, økonomiske og sosiale forhold og heller ikke gjennom egne og særlige tradisjoner og skikker. De er akkurat som majoritetsbefolkningen i Norge for øvrig i sin levemåte.
De særordninger som måtte følge av en eventuell nordisk samekonvensjon, vil i praksis derfor i all hovedsak, måtte bli målrettes mot de personer, som i varierende grad er av samisk avstamming.
Spørsmålet blir: Er det rett å tildele en befolkning som kulturelt sett ikke skiller seg ut fra den øvrige befolkningen i Norge, særskilte politiske privilegier og andre særordninger, ene og alene fordi de er av samisk avstamming?
I Lov om forbud mot diskriminering på grunn av etnisitet, religion mv. (diskrimineringsloven) av 10.6.2005 ble konvensjonen i sin helhet gjort til norsk lov. I § 2 i loven heter det blant annet at: ”De forente nasjoners internasjonale konvensjon 21. desember 1965 om avskaffelse av alle former for rasediskriminering skal gjelde som norsk lov.” Nevnte konvensjon er dermed gitt en internrettslig forrang i Norge.
Så litt om FNs konvensjon om avskaffelse av alle former for rasediskriminering.
Enhver konvensjon må forstås i sin helhet og i sine detaljer.
I de innledende bemerkningene til konvensjonen understrekes det meget sterkt at hensikten er å ivareta menneskerettighetene.
Det heter blant annet at FN ”på ny bekrefter at diskriminering mellom mennesker på grunn av rase, hudfarge eller etnisk opprinnelse er en hindring for vennskapelige og fredelige forbindelser mellom nasjonene og kan forstyrre freden og sikkerheten blant folkene og det gode forhold selv mellom personer som bor side om side i samme land,”
Artikkel 1 heter det:
Pkt1. ”I denne konvensjon betyr uttrykket "rasediskriminering" enhver forskjellsbehandling, utelukkelse, innskrenkning eller begunstigelse på grunn av rase, hudfarge, avstamning eller nasjonal eller etnisk opprinnelse hvis formål eller virkning er å oppheve eller begrense anerkjennelsen av, nytelsen eller utøvelsen på like fot av menneskerettighetene og de grunnleggende friheter på det politiske, økonomiske, sosiale, kulturelle eller hvilket som helst annet område av det offentlige liv.”
.Det er i denne sammenhengen særlig viktig å merke seg formuleringen: “ I denne konvensjon betyr uttrykket "rasediskriminering” enhver forskjellsbehandling, utelukkelse, innskrenkning eller begunstigelse på grunn av rase, hudfarge, avstamning eller nasjonal eller etnisk opprinnelse…"
Formuleringen er entydig og klar fordi hensikten er å sikre menneskerettighetene, ved å sette opp en veldig tydelig og klar grense mot forskjellsbehandling med utgangspunkt i nevnte grupper. I denne sammenhengen må man merke seg at etnisitet og avstamming nevnes eksplisitt.
Pkt 4. ”Særlige tiltak som settes i verk utelukkende for å sikre tilfredsstillende framgang for visse rasegrupper, etniske grupper eller individer som trenger slik beskyttelse som kan være nødvendig for å sikre at disse grupper eller individer på like vilkår skal kunne nyte og utøve menneskerettighetene og de grunnleggende friheter, skal ikke anses som rasediskriminering forutsatt at tiltakene ikke fører til at det opprettholdes særlige rettigheter for forskjellige rasegrupper, og at de ikke fortsettes etter at de mål tiltakene tok sikte på, er oppnådd.”
Her stenger konvensjonen muligheten for å innføre nye rasistiske ordninger i forbindelse med ordninger som har som formål å oppheve gamle rasistiske ordninger..
Den formuleringen som er særlig å legge merke til her er at det er “forutsatt at tiltakene ikke fører til at det opprettholdes særlige rettigheter for forskjellige rasegrupper, og at de ikke fortsettes etter at de mål tiltakene tok sikte på, er oppnådd.”
Den norske staten er forpliktet til å vurdere nøye om innholdet i konvensjonsforslaget, i sin helhet og i de enkelte detaljer, bryter mot den ovenfor nevnte FN-konvensjon .
En nøye vurdering blir ikke mindre viktig på grunn av at denne konvensjonen er tenkt å være en rettighetskonvensjon. Konvensjonsforslaget foreslår at det blir gitt en rekke særlige interne rettigheter en folkegruppe som er av en bestemt avstamming.
I det videre er kommentarer til forslaget er skrevet med blå tekst.
Jeg har holdt meg til kortere kommentarer og ikke gitt meg ut på lengre betraktninger.
…………………………………………………………………………………………………………………………………….
.
Utkast fra finsk-norsk-svensk-samisk ekspertgruppe
Oppnevnt 13. november 2002
Avgitt 26. oktober 2005
Til ministrene med ansvar for samiske spørsmål og sametingspresidentene i Finland, Norge og Sverige
Ekspertgruppen som er oppnevnt for å utarbeide utkast til en nordisk samekonvensjon, har sluttført sitt arbeid og legger med dette fram sin innstilling.
I innstillingen inngår en konvensjonstekst som består av 51 artikler fordelt på syv kapitler. De spørsmål som behandles er av svært ulik karakter og har vært
gjenstand for inngående drøftelser i ekspertgruppen. De meningsforskjeller som ikke sjelden har kommet til uttrykk i gruppen, har medført at formuleringene i utkastet til konvensjonstekst iblant har karakter av kompromisser mellom ulike standpunkter. De finske representantene fra regjeringssiden har hatt vanskeligheter med å godkjenne enkelte deler av konvensjonen, herunder artikkel 3 om retten til selvbestemmelse, kapittel IV om samisk rett til land og vann og artikkel 42 om reindrift som samisk næring.
Ekspertgruppen forutsetter at den fortsatte behandlingen av utkastet til konvensjonen og de kommentarer som inngår i ekspertgruppens innstilling, skjer i
samarbeid mellom de tre regjeringene og de tre sametingene. Fordi statenes forpliktelser ifølge den foreslåtte konvensjonsteksten i store
deler er av allmenn karakter, har ekspertgruppen ikke funnet det mulig å gjøre noen beregning av de økonomiske konsekvensene av konvensjonens bestemmelser.
Ekspertgruppen har i sitt arbeid vært veiledet av et ønske om å nå fram til felles standpunkter også i vanskelige spørsmål. Ulike meninger eller forslag til
alternative formuleringer inngår ikke i innstillingen.
Oslo, 26. oktober 2005
Carsten Smith
leder
Hans Danelius Matti Niemivuo Ing-Lill Pavall
Martin Scheinin Mattias Åhrén
Malin Brännström John Bernhard Henriksen Heikki J. Hyvärinen
Marcus Laurent Carina Mårtensson Anne Marit Pedersen
Kirsti Strøm Bull
Susann Funderud Skogvang
Innstilling om Nordisk samekonvensjon
1. Konvensjonstekstene................................................................................................. 11
1.1 Norsk konvensjonstekst .................................................................................... 11
1.2 Svensk konvensjonstekst .................................................................................. 29
1.3 Finsk konvensjonstekst ..................................................................................... 47
1.4 Nordsamisk konvensjonstekst........................................................................... 66
2. Oppnevning og mandat ............................................................................................ 85
3. Sammendrag.............................................................................................................. 88
3.2 Oppnevning og mandat ...................................................................................... 88
3.3 Utgangspunkter og arbeidsform......................................................................... 88
3.4 Allmenne spørsmål ............................................................................................ 88
3.5 Om samene......................................................................................................... 89
3.6 Internasjonale instrumenter................................................................................ 89
3.7 Samenes stilling i en nordisk samekonvensjon.................................................. 91
3.8 Merknader til de enkelte bestemmelser ............................................................. 91
3.9 Konvensjonsutkastets innhold ........................................................................... 91
4. Utgangspunkter og arbeidsform.............................................................................. 98
5. Allmenne spørsmål om konvensjonen................................................................... 104
5.1 Innledning ........................................................................................................ 104
5.2 Rettighetskonvensjon eller rammekonvensjon? .............................................. 104
5.3 Forholdet til samene i Russland....................................................................... 105
5.4 Konvensjonens autoritative språk .................................................................... 105
6. Om samene .............................................................................................................. 106
6.1 Innledning ........................................................................................................ 106
6.2 Historikk om samene fram til 2. verdenskrig................................................... 106
6.3 Samene i Finland.............................................................................................. 110
6.3.1 Inledning – definition och antal .............................................................. 110
6.3.2 Officiell finsk samepolitik ...................................................................... 110
6.3.3 Sametinget............................................................................................... 111
6.3.4 Samernas övriga samhälleliga påtryckningsmedel ................................. 112
6.3.5 Rennäringen ............................................................................................ 112
8
6.3.6 Samernas språkliga rättigheter................................................................ 113
6.3.7 Samernas rättigheter till mark och vatten ............................................... 114
6.4 Samene i Norge................................................................................................ 120
6.4.1 Innledning - definisjon og antall ............................................................. 120
6.4.2 Offisiell norsk samepolitikk.................................................................... 120
6.4.3 Sametinget............................................................................................... 122
6.4.4 Samenes språkrettigheter ........................................................................ 124
6.4.5 Næringsveier ........................................................................................... 125
6.4.6 Samenes rett til naturressurser ................................................................ 127
6.5 Samene i Sverige.............................................................................................. 130
6.5.1 Inledning – definition och antal .............................................................. 130
6.5.2 Officiell svensk samepolitik ................................................................... 130
6.5.3 Sametinget............................................................................................... 132
6.5.4 Rennäringsdelegationerna....................................................................... 132
6.5.5 Renskötselrätten...................................................................................... 133
6.5.6 Samernas språkliga rättigheter................................................................ 134
6.5.7 Samernas rätt till mark och vatten .......................................................... 135
6.6 Om samene i Finland, Norge og Sverige – en sammenligning av hovedtrekk 137
6.7 Samene i Russland ........................................................................................... 139
6.7.1 Innledning ............................................................................................... 139
6.7.2 Russiske samers rettigheter..................................................................... 139
6.7.3 Samisk språkopplæring........................................................................... 140
6.7.4 Næringsveier ........................................................................................... 141
6.8 Felles samiske organer og nordisk samarbeid ................................................. 141
7. Internasjonale instrumenter .................................................................................. 143
7.1 Innledning ........................................................................................................ 143
7.2 Begrepsavklaring – diskrimineringsbegrepet .................................................. 144
7.3 ILO-konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater ........ 144
7.3.1 Innledning ............................................................................................... 144
7.3.2 Konsultasjonsplikt, urfolks rett til deltakelse i beslutningsprosesser
m.v. ......................................................................................................... 145
7.3.3 Sedvaner og sedvanerett ......................................................................... 148
7.3.4 Landrettigheter........................................................................................ 148
9
7.3.5 Næringsvirksomhet ................................................................................. 148
7.3.6 Helse ....................................................................................................... 149
7.3.7 Kontakt og samarbeid over statsgrenser ................................................. 150
7.4 FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter .......................................... 150
7.4.1 Innledning ............................................................................................... 150
7.4.2 SP artiklene 2, 3 og 26 - diskrimineringsvern......................................... 150
7.4.3 SP artikkel 27.......................................................................................... 152
7.4.4 Menneskerettighetskommiteens behandling av Finlands, Norges og
Sveriges rapporter ................................................................................... 158
7.5 FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter ................. 159
7.5.1 Innledning ............................................................................................... 159
7.5.2 ØSK artiklene 2 og 13 - diskrimineringsvern ......................................... 159
7.6 FNs konvensjon om avskaffelse av alle former for rasediskriminering ......... 160
7.6.1 Innledning ............................................................................................... 160
7.6.2 Rasediskrimineringskomiteens generelle anbefalinger vedrørende
urfolks rettigheter.................................................................................... 161
7.6.3 Rasediskrimineringskomiteens observasjoner og anbefalinger
vedrørende samiske land og ressursrettigheter ....................................... 162
7.7 FNs konvensjon om barnets rettigheter .......................................................... 163
7.7.1 Innledning ............................................................................................... 163
7.7.2 BK artikkel 2 - diskrimineringsvernet .................................................... 163
7.7.3 BK artikkel 17 (d) ................................................................................... 164
7.7.4 BK artikkel 30......................................................................................... 164
7.7.5 Barnekomiteens anbefalinger om urfolksbarns rettigheter ..................... 165
7.8 FNs konvensjon om avskaffelse av alle former for diskriminering av kvinner166
7.9 UNESCO-konvensjon mot diskriminering i undervisning .............................. 167
7.10 Den europeiske menneskerettighetskonvensjon .............................................. 168
7.11 Europarådets rammekonvensjon for beskyttelse av nasjonale minoriteter...... 170
7.12 Den europeiske pakten om regions- eller minoritetsspråk............................... 172
7.13 Protokoll nr. 3 til traktaten om Finlands og Sveriges tilslutning til EU .......... 173
7.14 EUs rådsdirektiv 2000/43 ................................................................................ 173
7.15 FNs konvensjon om biologisk mangfold ......................................................... 174
7.16 Retten til selvbestemmelse............................................................................... 176
10
7.16.1 Innledning ............................................................................................... 176
7.16.2 Selvbestemmelsesretten som en kollektiv menneskerettighet ................ 177
7.17 Utkast til FN-erklæring om urfolks rettigheter ................................................ 181
7.17.1 Innledning ............................................................................................... 181
7.17.2 Retten til selvbestemmelse...................................................................... 182
7.17.3 Land- og ressursrettigheter ..................................................................... 184
7.17.4 Kultur ...................................................................................................... 185
7.17.5 Utdanning................................................................................................ 186
7.17.6 Helse ....................................................................................................... 186
8. Samenes stilling i en nordisk samekonvensjon..................................................... 187
9. Merknader til de enkelte bestemmelser................................................................ 190
9.1 Allment ............................................................................................................ 190
9.2 Konvensjonens tittel......................................................................................... 190
9.3 Fortalen ............................................................................................................ 191
9.4 De enkelte bestemmelser ................................................................................. 193
Vedlegg 1: Färdighet att ingå traktater: svensk sammanfattning beträffande
ursprungsfolk .............................................................................................. 283
Vedlegg 2: De ryska samernas ställning ..................................................................... 287
Vedlegg 3: Det samiska folkets rätt till självbestämmande ...................................... 299
Vedlegg 4: Utkast til FN-erklæring om urfolks rettigheter sammenstilt med
forslag fra de nordiske land samt New Zealand og Sveits ...................... 361
11
1. Konvensjonstekstene
1.1 Norsk konvensjonstekst
NORDISK SAMEKONVENSJON
Regjeringene i Norge, Finland og Sverige, som konstaterer
- at samene er urfolket i de tre land, Begrepet urfolk er ikke tidligere definert i noen juridisk (traktater, konvensjoner eller lover) sammenheng tidligere. Man må forvente at når man innfører et nytt begrep i det som kanskje blir til ny folkerett og internrett i de enkelte landene, så blir det gitt en definisjon av begrepet. Ordet finnes ikke en gang forklart i ordboka til Norsk Språkråd.
- at samene er ett folk bosatt over landegrensene,
- at det samiske folket har en egen kultur og eget samfunnsliv med egen historie, egne tradisjoner, eget språk, egne næringer og egne fremtidsvisjoner, Hvem er det samiske folket? De som har en levende spesifikk samisk kultur, dvs en levende kultur som skiller seg fra den øvrige kulturen i området, eller alle de som i varierende grad er av samisk avstamming? Artikkel 4 i konvensjonsforslaget viser at det er det siste som menes. Begrepet folk i folkerettslig forstand er alle statsborgerne i et land og ikke befolkningsgrupper i en stat.
- at de tre statene har et nasjonalt og internasjonalt ansvar for å gi samenes kultur og samfunnsliv tilstrekkelige vilkår,
- at det samiske folket har rett til selvbestemmelse, Begrepet selvbestemmelse har ikke entydig betydning i folkeretten eller i den norske internretten. Det er derfor å forvente at begrepets betydning gis en definisjon i konvensjonen. Ellers vil nok begrepet eller setningen bli benyttet til å reise stadig nye krav om politiske særordninger til de som er av samisk avstamming. I et område som er befolket av flere folkeslag vil det være urimelig om det innføres selvbestemmelse der hvor beslutninger tatt av samene selv har konsekvenser også for andre befolkningsgrupper. Medbestemmelsesordninger er eneste løsning i slike tilfeller dersom man ønsker at det ikke skal oppstå dype konflikter mellom folkegruppene.
- at det samiske folkets kultur og samfunnsliv er en berikelse for landenes samlede kultur og samfunnsliv,
- at det samiske folket har et særlig behov for å utvikle sitt samfunnsliv over landegrensene, Hva betyr dette? Mer grenseoverskridende reindrift?
- at samene må ha tilgang til land og vann som grunnlag for samisk kultur,(Denne tilgangen har ”samene” allerede, sammen med andre folkeslag i området.)
- og at det ved fastsettelse av det samiske folkets rettsstilling skal tas særskilt hensyn til at samene gjennom historien ikke har blitt behandlet som et likeverdig folk, og dermed blitt utsatt for urettferdighet, som legger til grunn for sine vurderinger at sametingene i de tre stater
- vil bygge en bedre fremtid for det samiske folkets liv og kultur,
- har den visjon at rikenes grenser ikke skal hindre det samiske folkets og de enkelte samers fellesskap, Betyr det at de må opprettes en grenseoverskridende reindrift også mellom Norge og Finland?
- ser en ny samekonvensjon som en fornyelse og utvikling av samenes hevdvunne rettigheter som ble kodifisert i Lappekodisillen av 1751, Ennå mere særrettigheter til reindriftssamene?
- fremhever betydningen av at retten til selvbestemmelse for samene som et folk blir respektert, Hva ligger i ordet selvbestemmelse?
- fester særskilt vekt ved at samene har rettigheter over de land- og vannområder med naturressurser som er det samiske folkets historiske hjemland, ”Rettigheter over”? En vag formulering som godt kan tolkes til; eiendomsretten over grunnen og eneretten til å kunne utøve en rekke aktiviteter og virksomheter.
- fremholder at det samiske folkets tradisjonelle kunnskap og tradisjonelle kulturelle uttrykk sammen med folkets bruk av naturressurser utgjør en del av den samiske kulturen,
- mener at de samiske kvinners stilling som tradisjonsbærere i det samiske samfunnet skal vektlegges sterkere i samfunnslivet og herunder ved representasjon i offentlige organer, Betyr dette at man skal begynne å kvotere kvinner som er av samisk avstamming inn i alle offentlige norske organer?
- vil at samene skal leve som et folk innenfor de tre stater, Vag formulering. Betyr det for eksempel at det skal opprettes et felles Nordisk Sameting?
- fremhever det samiske folkets ønske, vilje og rett til å ta ansvar for utviklingen av egen fremtid,
- og vil hevde det samiske folkets rettigheter og friheter i samsvar med de internasjonale menneskerettigheter og den øvrige folkerett,( Samer og de som er av samisk avstamming, er i like stor grad som den øvrige befolkning beskyttet av de menneskerettighetsforpliktelser som den norske staten har bundet seg til gjennom ratifisering av menneskerettighetskonvensjoner og ved at disse menneskerettighetskonvensjoner er gitt forrett i norsk internrett) som har utarbeidet denne konvensjonen i nært samarbeid med representanter for samene, som anser det å være av særskilt viktighet at konvensjonen, før den ratifiseres av statene, godkjennes av de tre sametingene,(Dersom dette vedtas så skaper det fort presedens for at Sametinget skal ha vetorett når det gjelder godkjenning av konvensjoner.) og som forplikter seg til å sikre det samiske folkets fremtid i samsvar med denne konvensjonen, er blitt enige om følgende nordiske samekonvensjon.
Kapittel I
Det samiske folkets allmenne rettigheter
Artikkel 1
Formålet med konvensjonen
Formålet med denne konvensjonen er å bekrefte og styrke slike rettigheter for det samiske folket at det kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur, sine næringer og sitt samfunnsliv med minst mulig hinder av landegrensene.
Artikkel 2
Samene som urfolk
Samene er urfolket i Finland, Norge og Sverige. Hva menes med begrepet urfolk?
Artikkel 3
Rett til selvbestemmelse
Samene har rett til selvbestemmelse som et folk i overensstemmelse med folkerettens regler og bestemmelsene i denne konvensjonen. Så langt det følger av
disse regler og bestemmelser, har det samiske folket rett til selv å bestemme over sin økonomiske, sosiale og kulturelle utvikling, og for sine egne formål selv å forføye over sine naturressurser.
Det finnes ikke
noen internasjonal eller folkerettslig enighet om hva det konkrete innholdet i
begrepet selvbestemmelse er. For eksempel så ble man under utarbeidelsen av FNs
erklæring om innføde folks (Indigenous peoples) rettigheter ikke enige om hva
som konkret ligger i begrepet selvbestemmelse, annet enn at ordet ikke skal
kunne benyttes til å undergrave enheten i de enkelte stater. Dette var
forutsetningen for at de i det hele tatt klarte å få vedtatt erklæringen.
”…forføye over sine naturressurser” ? Synonymene til forføye er befale, bestemme, råde. Dersom dette blir traktatfestet, så innebærer dette at de som er av samisk avstamming eller ”samiske” organer skal bestemme/råde over naturresursene i områder hvor det bor flere forskjellige folkegrupper som også er avhengi av de samme naturressursene. Skal de som er av samisk avstamming bestemme selv får ikke andre noen medbestemmelse.
I utkastet til artikkel 3 gis samene en rett til for ”sine” egne formål ”selv” å forføye over ”sine” naturressurser. Bestemmelsen legger med andre ord til grunn at det finnes naturressurser som tilhører det samiske folket, og som samene på det grunnlag har en særlig rett til å bestemme over. Hvilke naturressurser dette er sies det ikke noe om.
Artikkel 4
Personer som omfattes av konvensjonen
Konvensjonen omfatter personer bosatt i Finland, Norge eller Sverige, som oppfatter seg selv som same, og som
1. har samisk som hjemmespråk eller har minst en forelder eller besteforelder som har eller har hatt samisk som hjemmespråk; eller
2. har rett til å drive samisk reindrift i Norge eller Sverige; eller
3. oppfyller kravene for å ha stemmerett til sametingsvalget i Finland, Norge eller Sverige; eller
4. er barn av en person nevnt under punkt 1, 2 eller 3.
De objektive kriteriene baserer seg altså ikke på felles kultur, ikke på felles språk, ikke på felles geografisk område men på avstamming. For å rydde av veien en mulig misforståelse: Det er lovfestet i Norge at forutsetningen for å drive med reindriftssmisk reindrift (inneha reinmerke) er at man er av reindriftssamisk avstamming.
Artikkel 5
Omfanget av statenes ansvar
Statenes plikter etter denne konvensjonen gjelder for alle statlige organ på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå. Også andre organ for offentlig forvaltning og
offentlig virksomhet har disse plikter. Det samme gjelder private rettssubjekter når de utøver offentlig myndighet eller utfører andre offentlige oppgaver.
Ved anvendelsen av denne konvensjonen skal sametingene og andre samiske organ, uavhengig av deres rettslige status ifølge nasjonal eller internasjonal rett, ikke
anses å falle inn under begrepet stat, bortsett fra når de utøver offentlig myndighet.
Dette betyr at konvensjonen vil få en direkte internrettslig virkning på alle forvaltningsnivå i hele Norge. Hva siste setning ”bortsett fra når de utøver offentlig myndighet” betyr i sin fulle konsekvens har jeg ikke forutsetning til å forstå.. Utkastet til artikkel 5 pålegger staten å innføre en omfattende ny forvaltningsmessig, folkerettslig forpliktelse
Artikkel 6
Statenes tiltak overfor det samiske folket
De tre statene skal på effektiv måte legge forholdene til rette for at det samiske folket kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur, sine næringer og sitt samfunnsliv.
Statene skal skape gunstige forutsetninger for å opprettholde og utvikle de samiske lokalsamfunn.
Statenes ansvar for tiltak etter denne konvensjonen omfatter også i rimelig utstrekning de samer som er bosatt utenfor de tradisjonelle samiske områder.
Den eneste spesifikke samiske næringen jeg vet om er reindriftsnæringa i det samiske reinbeiteområdet. Artikkelen viser at konvensjonen er ment å gjelde for alt landområde under norsk suverenitet. Artikkel 6 annet ledd vil gå lengre enn gjeldende folkerett og intern rett.
Artikkel 7
Ikke-diskriminering og særtiltak
Det samiske folket og den enkelte same skal være sikret vern mot all diskriminering. For å gjennomføre samenes rettigheter etter denne konvensjonen skal statene
etter behov treffe særlige positive tiltak overfor dem.
Et generelt forbud mot direkte og indirekte diskriminering på grunn av etnisitet, nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge, språk, religion eller livssyn er inntatt i
lov om forbud mot diskriminering på grunn av etnisitet, religion mv. (diskrimineringsloven). I tillegg er det straffbart å fremsette diskriminerende og hatefulle ytringer jf. straffeloven § 135 a. Forbudet mot diskriminering på grunnlag av etnisitet er også et sentralt prinsipp innenfor de internasjonale menneskerettighetene. Norge har ratifisert og inkorporert FNs rasediskrimineringskonvensjon gjennom diskrimineringsloven § 2
Innebærer ”særlige positive tiltak” særlige politiske privilegier og andre særlige positive privilegier?
Artikkel 8
Minsterettigheter
Rettighetene som er fastlagt i denne konvensjonen, er minsterettigheter. De hindrer ikke den enkelte stat i å utvide samenes rettigheter eller treffe mer omfattende
tiltak, og kan ikke benyttes som grunnlag for å begrense de rettigheter for samer som følger av andre rettsregler.
Artikkel 9
Samiske sedvaner
Statene skal vise tilbørlig respekt for det samiske folkets rettsoppfatninger, rettslige tradisjoner og sedvaner.
I samsvar med første ledd skal statene ved utarbeidelse av lovgivning på områder hvor det kan finnes samiske sedvaner, særskilt utrede om slike sedvaner foreligger og om de i så fall bør gis vern eller på annen måte tas hensyn til i lovgivningen. Også i rettsanvendelsen skal tilbørlig hensyn tas til samiske sedvaner.
”Også i rettsanvendelsen skal tilbørlig hensyn tas til samiske sedvaner.” Skal man begynne å dømme personer som er av samisk avstamming mer eller mindre hardt fordi det kan påvises at vedkommende har særlige sedvaner? I så fall så vil dette være et brudd med prinsippet om likhet for loven.
Artikkel 10
Harmonisering av rettsregler
Statene skal i samarbeid med sametingene arbeide for fortsatt harmonisering av lovgivning og annen regulering av betydning for samenes virksomhet over landegrensene.
Artikkel 11
Samarbeid om kulturelle og næringsmessige ordninger
Statene skal treffe tiltak for å gjøre det lettere for samene å drive næringsvirksomhet over landegrensene og for å tilgodese deres kulturelle behov over disse grensene. For dette formål skal statene arbeide for å fjerne gjenværende hindre for samenes næringsvirksomhet som bygger på deres statsborgerskap eller bosted eller som for øvrig skyldes at det samiske bosetningsområdet strekker seg over flere land, og å gi samer adgang til det kulturelle tilbudet i det land der de til enhver tid oppholder seg.
EU-systemet og EØS-avtalen har fjernet alle næringsmessige hindringer over landegrensene, unntatt jordbruk og fiske i EØS-avtalen.
Artikkel 12
Samarbeid om undervisning og velferdsordninger
Statene skal treffe tiltak for å gi samer som er bosatt i et av de tre land, muligheter til å få undervisning, helsetjenester og sosialtilbud i et annet av disse land når dette fremstår som mer formålstjenlig.
Betyr det at man vil man gi personer som er av samisk avstamming gis spesielle helsepolitiske privilegier? Bestemmelsen vil innebære en ny
forpliktelse for staten på opplæringsområdet.
Artikkel 13
Det samiske folkets symboler
Statene skal respektere samenes rett til å bestemme over bruk av det samiske flagget og andre samiske nasjonale symboler. Statene skal videre, i samarbeid med sametingene, arbeide for at de samiske symbolene blir synliggjort på en måte som markerer samenes stilling som et eget folk i de tre land.
Kapittel II
Samisk styring
Artikkel 14
Sametingene
Det skal i hvert av de tre land være et sameting, som er det øverste samiske organ i landet. Sametinget handler på vegne av det samiske folket i landet, og det skal
være valgt på grunnlag av alminnelig stemmerett blant samene i dette landet. De nærmere reglene om valg til sametingene fastsettes ved lov, som
forberedes gjennom forhandlinger med sametingene etter artikkel 16. Sametingene skal ha slike oppgaver som gjør det mulig for dem å medvirke
effektivt til at det samiske folkets rett til selvbestemmelse ifølge folkerettens regler og bestemmelsene i denne konvensjonen blir realisert. Nærmere regler om sametingenes myndighet fastsettes i lov. Sametingene tar initiativ og uttaler seg i alle de saker som tingene finner grunn til.
En slik konvensjon vil gi en formidabel styrking av Sametingets maktposisjon. Sametinget gis en folkerettslig fullmakt til å engasjere seg i alle spørsmål, også de militære og utenrikspolitiske.
Artikkel 15
Sametingenes selvstendige vedtak
Sametingene treffer selvstendige vedtak i de spørsmål der de i henhold til nasjonal eller internasjonal rett har myndighet til dette.
Sametingene kan inngå avtaler med nasjonale, regionale og lokale enheter om samarbeid for å styrke samisk kultur og samfunnsliv.
”internasjonal rett”? Betyr det at Sametinget kan se bort fra om traktater og konvensjoner er gjort helt eller delvis internrettslig? Betyr det at
sametingene får anledning til ”å handle på egen hånd”, det vil si vil få en form for ”enebestemmelse”?
Artikkel 16
Sametingenes rett til forhandling
I spørsmål av vesentlig betydning for samene skal det skje forhandlinger i sak med sametingene før det treffes vedtak av offentlig myndighet. Disse forhandlinger
må finne sted på et tilstrekkelig tidlig tidspunkt til at sametingene kan påvirke saksgang og resultat.
Statene skal ikke vedta eller tillate slike tiltak som i betydelig grad kan skade de grunnleggende vilkår for samisk kultur, samiske næringer eller samisk
samfunnsliv, for så vidt ikke det berørte sametinget samtykker til dette.
Det forslås at Sametinget skal ha lovfestet forhandlingsrett med Regjering, Storting, fylkeskommuner og kommunestyrer.
…”sametinget samtykker til dette”…. Det betyr at sametinget skal gis vetorett.
Artikkel 17
Sametingenes rett under annen saksforberedelse
Sametingene skal ha rett til å være representert i offentlige råd og utvalg når de behandler spørsmål som gjelder samiske interesser.
Sametingene skal bli forelagt saker som gjelder samiske interesser, før det treffes vedtak av offentlig myndighet.
Statene skal utrede behovet for slik representasjon og forhåndsuttalelse fra sametingenes side. Dette må finne sted på et tilstrekkelig tidlig tidspunkt til at
sametingene kan påvirke saksgang og resultat. Sametingene avgjør selv når de ønsker å være representert eller avgi uttalelse under slik saksforberedelse.
”Sametingene skal ha rett til å være representert i offentlige råd og utvalg når de behandler spørsmål som gjelder samiske interesser.” Hvilke saker angår ikke personer som er av samisk avstamming? Dersom dette blir vedtatt vil det bety at det blir en lovfestet avstammingsrelatert utnevning til offentlig oppnevnte råd og utvalg.
Artikkel 18
Forholdet til nasjonalforsamlingene
Statenes nasjonalforsamlinger eller deres utvalg eller andre organ skal etter begjæring ta imot representanter for sametingene for at disse skal kunne gjøre rede
for spørsmål av betydning for samene. Sametingene skal gis mulighet til å bli hørt under nasjonalforsamlingens behandling av saker som særlig berører det samiske folket. Det enkelte lands nasjonalforsamling gir nærmere regler om hvilke saker dette gjelder, og om den fremgangsmåte som her skal følges.
Sametinget er allerede i dag høringsinstans. En slik ordning vil gi Sametinget en mulighet til å komme inn i siste instans etter at alle andre berørte parter er berørt. Dette vil være en formidabel politisk, positiv, forskjellsbehandling av de som er av samisk avstamming. ”Ta imot…gjøre rede for…bli hørt”? Hva innebærer det? Konsultasjoner.? Slippe til å Stortingets talerstol?
Artikkel 19
Samene og internasjonal representasjon
Sametingene skal representere samene i mellomstatlige forhold. Statene skal fremme samenes representasjon i internasjonale institusjoner og
samenes deltakelse i internasjonale møter.
Betyr det ar Sametinget skal være representert i den norske utenrikstjenesten eller diplomatiet delvis eller i hele sin bredde!
Artikkel 20
Felles samiske organisasjoner
Sametingene kan danne felles organisasjoner. Statene skal ved behov i samråd med sametingene arbeide for å overføre offentlig myndighet til slike felles
organisasjoner.
Sametingene vil kunne danne Nordisk sametingsråd i en eller variant som gis beslutningsmyndighet over landegrensene. Skjer det, er det på bekostning av det ordinære demokratiske systemet i de enkelte landene.
Artikkel 21
Andre samiske sammenslutninger
Statene skal respektere og ved behov rådføre seg med samebyer, siidaer, renbeteslag, skoltesamenes byastämma og andre kompetente samiske organisasjoner
eller lokale samiske representanter.
Hva menes med rådføre seg? Høringsinstans, konsultasjonsplikt, forhandlingsplikt?
Artikkel 22
En sameregion
Statene skal aktivt søke å fastlegge og utvikle det området der det samiske
folket kan forvalte sine særlige rettigheter etter denne konvensjon og landenes
lovgivning.
En meget vag artikkel.
Kapittel III
Samisk språk og kultur
Artikkel 23
Samenes språklige rettigheter
Samene skal ha rett til å bruke, utvikle og til kommende generasjoner formidle sitt språk og sine tradisjoner, og ha rett til å arbeide for at kunnskap i det samiske
språket spres også til samer som bare i liten grad eller ikke behersker dette språket. Samene skal ha rett til å bestemme, beholde og få allmenn aksept for sine
personnavn og geografiske navn.
Betyr dette at det er ”samene” som skal gis myndighet til å bestemme hva stedsnavnet skal være?
Artikkel 24
Statenes ansvar for samisk språk
Statene skal gjøre det mulig for samene å bevare, utvikle og spre det samiske språket. Statene skal sørge for at det samiske alfabetet kan benyttes på en effektiv
måte for dette formål. Det samiske språket skal kunne benyttes på en effektiv måte i domstoler og
overfor myndigheter i de samiske områdene. Det samme gjelder også utenfor disse områdene i slike tvister og saker som først er behandlet i de samiske områdene, eller som på annet vis har en særlig tilknytning til disse områdene. Statene skal fremme utgivelse av litteratur på det samiske språket.
Bestemmelsene i denne artikkel skal også gjelde de mindre utbredte samiske språkformene.
Artikkel 25
Samiske medier
Statene skal skape forutsetninger for en selvstendig samisk mediepolitikk som gjør det mulig for de samiske medier å styre sin egen utvikling og gi den samiske
befolkning et rikt og mangesidig tilbud av informasjon og meningsytringer i spørsmål av allmenn interesse.
Statene skal sørge for at det kan sendes program på det samiske språket i radio og TV, og skal fremme utgivelse av aviser på dette språket. I samarbeid med
sametingene skal statene også fremme samarbeid over landegrensene mellom medieinstitusjoner som tilbyr program eller artikler på det samiske språket.
Bestemmelsen i annet ledd om det samiske språket skal også i rimelig utstrekning gjelde de mindre utbredte samiske språkformene.
Artikkel 26
Samisk utdanning
Samene i de samiske områdene skal ha mulighet til undervisning i og på det samiske språket. Undervisningen og studiefinansieringen skal være tilpasset deres
bakgrunn. Slik undervisning skal gjøre det mulig å delta i videre utdanning på alle nivå og samtidig møte de behov samer har for fortsatt å kunne arbeide innenfor de
tradisjonelle samiske næringene. Studiefinansieringen skal utformes slik at det muliggjør høyere utdanning på samisk.
Samiske barn og samisk ungdom utenfor de samiske områdene skal ha mulighet til undervisning i samisk, men også på samisk i den utstrekning det kan
anses rimelig i de enkelte områder. Undervisningen skal i størst mulig utstrekning tilpasses deres bakgrunn. De nasjonale læreplanene skal utarbeides i samarbeid med sametingene og tilpasses samiske barns og samisk ungdoms kulturelle bakgrunn og behov.
Artikkel 27
Forskning
Statene skal i samarbeid med sametingene skape gode forutsetninger for forskning som bygger på kunnskapsbehovet i det samiske samfunnet og fremmer
rekrutteringen av samiske forskere. Ved planlegging av slik forskning skal det tas hensyn til de språklige og kulturelle forholdene i det samiske samfunnet.
Statene skal i samråd med sametingene fremme samarbeid mellom samiske og andre forskningsinstitusjoner i de enkelte land og over landegrensene, samt styrke
forskningsinstitusjoner med forskning som nevnt i første ledd som primæroppgave. Forskning som gjelder samiske forhold, må tilpasses slike etiske regler som
samenes urfolksstilling krever.
Artikkel 28
Undervisning og informasjon om samene
Det samiske folkets kultur og samfunnsliv skal på en formålstjenlig måte komme til uttrykk i undervisningen også utenfor det samiske samfunnet. Slik
undervisning skal særskilt ta sikte på å fremme kunnskap om samenes stilling som landenes urfolk. Statene skal i samarbeid med sametingene tilby undervisning i
samisk kultur og samfunnsliv for personer som skal arbeide i de samiske områdene. Statene skal i samarbeid med sametingene sørge for allmenn informasjon om
samisk kultur og samfunnsliv.
Artikkel 29
Helse- og sosialvesen
Statene skal i samarbeid med sametingene sørge for at helse- og sosialtjenesten i de samiske bosetningsområdene er organisert slik at samene i disse områdene er
sikret et helse- og sosialtilbud som er tilpasset deres språklige og kulturelle bakgrunn. Også utenfor de samiske bosetningsområdene (Hvor er de ”samiske bosetningsområdene”) skal helse- og sosialmyndighetene ta hensyn til språk og kulturbakgrunn for samiske pasienter og klienter.
Artikkel 30
Samiske barn og unge
Samiske barn og unge har rett til å utøve sin kultur og å bevare og utvikle sin samiske identitet.
Artikkel 31
Tradisjonelle kunnskaper og kulturytringer
Statene skal respektere det samiske folkets rett til å forvalte sin tradisjonelle kunnskap og sine tradisjonelle kulturelle uttrykk, samt arbeide for at samene kan
bevare, utvikle og formidle dem til kommende generasjoner. Statene skal arbeide for at det samiske folket, når samisk kultur anvendes
kommersielt av andre enn samer, får innflytelse over virksomheten og rimelig del i det økonomiske utbyttet av denne.(?!) Den samiske kulturen skal vernes mot bruk av kulturelle uttrykk som på en misvisende måte gir skinn av å ha samisk opphav.(?) Statene skal arbeide for at det tas hensyn til samenes tradisjonelle kunnskap
ved beslutninger om samiske forhold.
Artikkel 32
Samiske kulturminner
Samiske kulturminner skal vernes i lov og forvaltes av landets sameting eller av kulturinstitusjoner i samarbeid med sametinget.
Statene skal treffe tiltak for samarbeid over landegrensene for dokumentasjon, vern og forvaltning av samiske kulturminner.
Statene skal arbeide for at samiske kulturminner som er tatt bort fra de samiske områdene(Hvor går yttergrensene for de ”samiske områdene”?) og som er av særskilt interesse for det samiske samfunnet, overlates til egnede museer eller kulturinstitusjoner etter nærmere avtale med landenes sameting.
Artikkel 33
Kulturgrunnlaget
Statenes plikter i spørsmål om samisk kultur omfatter også det materielle kulturgrunnlaget, slik at samene får de nødvendige næringsmessige og økonomiske
vilkår for å kunne sikre og utvikle sin kultur.
Kapittel IV
Samisk rett til land og vann
Artikkel 34
Tradisjonell bruk av land og vann
Langvarig tradisjonell bruk av land- eller vannområder utgjør grunnlag for samenes individuelle eller kollektive eiendomsrett til disse områdene i samsvar med
de nasjonale eller internasjonale regler som gjelder for bruk i lang tid. Formuleringen om at langvarig tradisjonell bruk utgjør grunnlag for den individuelle eller
kollektive eiendomsrett må forstås som en formulering som inneholder en prinsipiell rettighetskonstatering. Dersom samene, uten å anses som eiere, innehar og tradisjonelt har brukt visse land- eller vannområder til reindrift, jakt, fiske eller på annen måte, skal de ha rett til fortsatt å inneha og bruke områdene i samme utstrekning som tidligere. Dersom
områdene brukes av samene sammen med andre, skal samene og den andre brukeren utøve sine rettigheter under gjensidig hensyn til hverandre og med iakttakelse av de konkurrerende rettighetenes natur. Særskilt hensyn skal i denne sammenheng tas til reindriftssamenes interesser.(Til siste setning: De som er av reindriftssmisk avstamming/driver med reindrift, gis her forrang ved interessekonfliker.) At retten til fortsatt utnyttelse av områdene er begrenset til bruk i samme utstrekning som tidligere, skal ikke hindre at formene for utnyttelse ved behov tilpasses den tekniske og økonomiske utviklingen. Bedømmelsen av om det foreligger tradisjonell bruk i henhold til denne bestemmelsen, skal gjøres på grunnlag av hva som utgjør tradisjonell samisk utnyttelse av land og vann, og under hensyn til at samisk bruk ofte ikke etterlater varige spor i naturen. ”ofte ikke etterlater varige spor i naturen.” ?! For det første er denne påstanden direkte feil. Det er beviselig slik at den reindriftsamiske reindrifta ofte lager varige spor i naturen over store områder og i stort omfang. Det gjelder ved nedbeiting og nedtråkking av reinbeiteområder, ved omfattende kjøring med barmark-kjøretøyer og ved en omfattende gjerdebygging. For det andre er det underlig at det foreslås i en folkerettslig avtale at statene skal forplikte seg gjensidig til å mene at ”samisk bruk…ofte ikke etterlater varige spor i naturen”. Og dersom dette blir konvensjonsfestet: Vil det da være en folkerettslig forbrytelse og en internrettslig kriminell handling å hevde at samisk bruk ofte etterlater varige spor i naturen?
Bestemmelsene i denne artikkelen innebærer ingen innskrenkning i den rett til å få tilbake eiendom som samene kan ha ifølge nasjonal eller internasjonal rett. Det finnes ingen internasjonal rett som sier at samene kan ha rett til ”å få tilbake eiendom”.
Artikkel 35
Vern for samenes rettigheter til land og vann
Statene skal treffe nødvendige tiltak for effektivt vern av samenes rettigheter ifølge artikkel 34. Særlig skal statene for dette formål identifisere de land- og
vannområdene som samene tradisjonelt bruker. Formålstjenlige ordninger skal være tilgjengelige i nasjonal rett til å prøve spørsmål om samenes rettigheter til land og vann. Samer skal i tvister for domstolene om slike rettigheter kunne få den økonomiske støtten som er nødvendig for at de skal få sin sak prøvet.
Denne ordningen er dessverre lovfestet i finnmarksloven. Dersom dette blir konvensjonsfestet så vil finnmarkslovens bestemmelser bli å gjelde i omkring halve landarealet til Fastlands-Norge
Artikkel 36
Utnyttelse av naturressurser
Samenes rett til naturressurser i slike land- eller vannområder som omfattes av artikkel 34, skal særskilt vernes. Herunder skal hensyn tas til at fortsatt tilgang til
disse kan være en forutsetning for å bevare samisk tradisjonell kunnskap og samiske kulturelle uttrykk. I største delen av Norge er det bare eller så godt som bare personer i reindrifta som identifiserer seg som samer. I disse områdene vil derfor bestemmelsen gjelde et forsvinnende lite mindretall.
Før offentlig myndighet med hjemmel i lov gir tillatelse til undersøking eller utvinning av mineraler eller andre ressurser under jord eller treffer vedtak om
utnytting av andre naturressurser i slike land- eller vannområder som eies eller brukes av samene, skal forhandlinger føres med de berørte samene og med sametinget der tilfellet faller under artikkel 16. Tillatelse til undersøking eller utvinning av naturressurser skal ikke gis dersom virksomheten skulle gjøre det umulig eller vesentlig vanskeligere for samene å fortsette med å utnytte de aktuelle områder, og denne utnyttelsen er vesentlig for samisk kultur, for så vidt ikke sametinget og de berørte samene samtykker til dette.(Betyr at Sametinget skal gis vetorett.) Det som er bestemt foran i denne artikkel, gjelder også for andre former for inngrep i naturen eller bruk av naturen i områder som omfattes av artikkel 34, herunder skogsavvirkning, anlegg for vannkraft og vindkraft, bygging av veier og fritidshus, militære øvinger og faste øvingsfelt. .(Betyr at Sametinget skal gis vetorett.)
Artikkel 37
Erstatning og del i utbytte
De berørte samene (Hva betyr ”de berørte samene”?) skal ha rett til erstatning for all skade som rammer dem gjennom slik virksomhet som er omhandlet i artikkel 36 andre og fjerde ledd. Dersom det i nasjonal lov finnes bestemmelser som forplikter den som har fått tillatelse til utvinning av naturressurser å betale en avgift til grunneieren eller til å gi denne en del av utbyttet av virksomheten, skal rettighetshaveren ha en liknende plikt i forhold til de samer som tradisjonelt har brukt og fortsatt bruker det aktuelle området. Bestemmelsene i denne artikkelen innebærer ingen innskrenkning i den rett til del i utbytte av utvinning av naturressurser som kan følge av internasjonal rett.
I dag gis det engangserstatninger. Blir dette traktatfestet så vil virksomhetshaver være forpliktet til (i tillegg?) å utbetale en varig avgift spesielt til ”samer”. Det er her nødvendig å opplyse om at Etter lov 30. juni 1972 nr. 70 om bergverk § 42 er gruveeiere forpliktet å betale en årlig avgift til grunneieren på en promille av verdien av alt som gruveeieren bryter ut fra utmålet, og som han nyttiggjør seg ved omsetning.
Artikkel 37 er mer konkret utformet enn gjeldende folkerettslige bestemmelser, og går således utover det som staten allerede er forpliktet til folkerettslig. Artikkel 37 første ledd første punktum går lengre enn gjeldende intern rett både for Finnmark og for områdene sør for Finnmark. Utkastets første ledd annet punktum går lengre enn intern rett, i alle fall når det gjelder områdene sør for Finnmark.
Artikkel 38
Fjorder og kystfarvann
Det som er bestemt om rettigheter til vannområder og utnyttelse av vannområder i artiklene 34-37, gjelder tilsvarende for samisk fiske og annen bruk av
fjorder og kystfarvann. Ved tildeling av fangstkvoter for fisk og andre havressurser, og ved andre former for regulering av disse ressurser, skal det tas tilbørlig hensyn til samisk bruk og dens betydning for samiske lokalsamfunn. Dette skal skje selv om denne bruken er redusert eller opphørt som følge av at fangstkvoter ikke er gitt eller på grunn av andre reguleringer av fisket eller annen ressursutnyttelse i disse områdene. Det samme gjelder om bruken er redusert eller opphørt som følge av nedgang i havressursene i disse områdene.
Det finnes ikke lenger en levende sjøsamisk kultur i Norge. Særordninger vil derfor her gjelde utelukkende for personene som i varierende grad, er av samisk avstamming.
Artikkel 39
Areal- og ressursforvaltning
Ved siden av de rettigheter samene har som eiendomsrett eller bruksrett, skal sametingene ha rett til medbestemmelse i samsvar med artikkel 16 i den offentlige
forvaltning av områdene ifølge artikkel 34 og 38.
Artikkel 40
Miljøvern og miljøforvaltning
Statene har i samarbeid med sametingene en plikt til aktivt miljøvern for å sikre en bærekraftig utvikling av de samiske land- og vannområder ifølge artikkel 34
og 38. Sametingene skal ha rett til medbestemmelse i samsvar med artikkel 16 i miljøforvaltningen som påvirker disse områder.
Kapittel V
Samiske næringer
Artikkel 41
Vern for samiske næringer
Samiske næringer og samisk ressursutnyttelse skal ha et særlig vern, ved rettslige eller økonomiske tiltak, i den grad dette er et viktig kulturgrunnlag.
Som samisk næring og ressursutnyttelse anses slik virksomhet som er vesentlig for å opprettholde og utvikle samiske lokalsamfunn.
Artikkel 42
Reindrift som samisk næring
Reindriften som særskilt og tradisjonell samisk næring og kulturform bygger på sedvane og skal ha særskilt rettslig vern.
For dette formål skal Norge og Sverige opprettholde og utvikle reindriften som en særrett for samene i de samiske reinbeiteområdene.
Under hensyn til protokoll nr. 3 i tilslutningsavtalen til Den europeiske unionen om samene som urfolk, påtar Finland seg å styrke den samiske reindriftens
stilling.
Det spørs om det ikke er et brudd med FNs konvensjon mot alle former for rasediskriminering, å gi en befolkningsgruppe, som er av en bestemt avstamming, eneretten til en bestemt yrkesutøvelse….
Artikkel 43
Reindrift over landegrensene
Samenes rett til reinbeite over landegrensene bygger på sedvane. Dersom det er inngått avtaler mellom samebyer, siidaer eller renbeteslag om
rett til reinbeite over landegrensene, skal disse avtaler gjelde. I tilfelle tvist om tolkning eller anvendelse av en slik avtale, skal en part kunne bringe tvisten inn for
avgjørelse i en tvistenemnd. Om sammensetningen av en slik tvistenemnd og dens fremgangsmåte gjelder de nærmere regler som fastsettes i fellesskap av de tre
sametingene. Part som ikke er fornøyd med tvistenemndens avgjørelse av tvisten skal ha rett til å reise sak for domstolene i det land hvor beiteområdet ligger.
Dersom det ikke finnes noen anvendelig avtale mellom samebyer, siidaer eller renbeteslag, men derimot en gjeldende mellomstatlig overenskomst om beiteretten,
skal denne overenskomsten anvendes. Den som anser seg på sedvanerettslig grunnlag å ha mer vidtgående beiterett enn det som følger av den mellomstatlige
overenskomsten, skal imidlertid uten hinder av denne kunne få sine krav prøvet av domstol i det land hvor beiteområdet ligger.
Kapittel VI
Gjennomføring og utvikling av konvensjonen
Artikkel 44
Samarbeidsråd av sameministre og sametingspresidenter
Det skal finne sted regelmessige møter mellom ansvarlige sameministre fra Finland, Norge og Sverige og sametingspresidentene fra hvert av disse tre land.
Dette samarbeidet skal fremme formålet med denne konvensjonen ifølge artikkel 1. Møtene skal behandle aktuelle samiske saker av felles interesse.
Artikkel 45
Konvensjonsnemnd
Det skal opprettes en nordisk samekonvensjonsnemnd for å følge gjennomføringen av denne konvensjonen. Nemnden skal ha seks medlemmer som
alle er uavhengige. Hver av de tre stater oppnevner ett medlem, hvert av sametingene ett medlem. Oppnevningen skjer for fem år. Nemnden skal avgi rapporter til de tre lands regjeringer og sameting. Den kan fremme forslag overfor landenes regjeringer og sameting som styrker denne konvensjonens formål. Nemnden kan også gi uttalelser i anledning av spørsmål fra enkeltpersoner eller grupper. Ved en slik ordning vil sametingene få en meget stor innflytelse over hvordan konvensjonen skal forstås og hvordan innholdet konkret skal utdypes og utvides.
Artikkel 46
Nasjonal gjennomføring
For å sikre en så enhetlig anvendelse av denne konvensjonen som mulig skal statene gjøre bestemmelsene i konvensjonen direkte anvendelige som nasjonal lov. Dette betyr at konvensjonen vil få forrang i forhold til andre lover? Å skrive at så skal skje inn i en konvensjonstekst er uvanlig , eller har ikke skjedd før.
Artikkel 47
Økonomiske forpliktelser
Statene har ansvaret for de økonomiske ressursene som er nødvendige for å gjennomføre bestemmelsene i denne konvensjonen. Felles utgifter for de tre land skal
fordeles mellom dem i forhold til antall samer i hvert land. (”antallet samer”? Er det et stipulert antall over hvor mange som er av samisk avstamming ,eller antallet som står i et manntall, eller…?) Foruten i de tilfeller som nevnes i artikkel 35 andre ledd, skal det være muligheter for samene til å få slik økonomisk hjelp som er nødvendig for at de skal kunne få prinsipielt viktige spørsmål om rettighetene i denne konvensjon prøvet av domstolene. Hvorfor skal det konvensjonsfestes at bare ”samer ” skal få gratis rettshjelp? Er man ikke ”same” så må man altså selv betale dersom man føler seg tvunget til å føre rettssaker, knyttet opp imot forvaltningsmessige avgjørelser, knyttet til konvensjonens innhold. Det vil i så tilfelle være en grov forskjellsbehandling med utgangspunkt i etnisitet og avstamming.
Kapittel VII
Sluttbestemmelser
Artikkel 48
Sametingenes godkjenning
Denne konvensjonen skal etter undertegningen forelegges for de tre sametingene for godkjenning. Dersom dette konvensjonsfestes så åpner det for en ny praksis som går ut på at Sametinget gis vetorett i om forsalget til en folkerettslig avtale skal ratifiseres eller ikke.
Artikkel 49
Ratifikasjon
Denne konvensjon skal ratifiseres. Ratifikasjon kan først skje etter at de tre sametingene har gitt slik godkjenning som omhandlet i artikkel 48. Dersom dette konvensjonsfestes så åpner det for en ny praksis som går ut på at Sametinget gis vetorett i om forsalget til en folkerettslig avtale skal ratifiseres eller ikke.
Artikkel 50
Ikrafttreden
Konvensjonen trer i kraft tretti dager etter den dag ratifikasjonsdokumentene er deponert hos det norske utenriksdepartementet. Det norske utenriksdepartementet meddeler Finland, Sverige og de tre sametingene om deponeringen av ratifikasjonsdokumentene og om tidspunktet for
konvensjonens ikrafttreden. Originaleksemplaret av denne konvensjonen deponeres hos det norske utenriksdepartementet, som sørger for at Finland, Sverige og de tre sametingene får bekreftet kopi.
Artikkel 51
Endringer i konvensjonen
Endringer i denne konvensjonen gjøres i samråd med de tre sametingene og i samsvar med bestemmelsen i artikkel 48.
En endring i konvensjonen trer i kraft tretti dager etter den dag avtalepartene har meddelt det norske utenriksdepartementet at endringene er godkjent av dem.
Til bekreftelse av dette har representantene for avtalepartene undertegnet denne konvensjonen. Dersom dette konvensjonsfestes så åpnes det for en ny praksis som går ut på at Sametinget gis vetorett i om en folkerettslig avtale skal kunne endres eller ikke, og hva endringene skal bestå i.