edl.no - Hjem

Kystpartiet i Finnmark går inn for at Finnmarksloven revideres og at blant annet paragraf 3 utgår Ordet "urbefolkning" henviser til tidligere tiders befolkning og er helt nøytral hva angår etnisk tilhørighet. Utrykket blir meningsløst når det brukes om mennesker i dag sier partiet.

Ved å fjerne nevnte paragraf, som innebærer særfordeler basert på etnisitet, så vil alle innbyggere i Finnmark få like demokratiske rettigheter.

§ 3. Forholdet til folkeretten Loven gjelder med de begrensninger som følger av ILO-konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater. Loven skal anvendes i samsvar med folkerettens regler om urfolk og minoriteter og bestemmelser i overenskomster med fremmede stater om fisket i grensevassdragene.

Ved å fjerne nevnte paragraf, som innebærer særfordeler basert på etnisitet, så vil alle innbyggere i Finnmark få like demokratiske rettigheter.

Det er henvisningen til ILO 169 som bør fjernes i (FL). Så lenge Stortinget ikke har behandlet spørsmålet om en eller flere grupper av norske borgere skal ansees som å være det ILO169 kaller "indigenous and tribal peoples", bør denne henvisning ikke stå i (FL). Den Norske oversettelse av denne tittelen i St.prp.nr. 102(1989-90) er "urbefolkninger og stammefolk" mens i Finnmarksloven (FL) i flg. innst. O. nr. 80 (2004-2005) er dette blitt til "urfolk og stammefolk". Man er relativt løssluppen i sin henvisning og unøyaktig i bruk av ord og uttrykk. Urfolk og urbefolkning er to forskjellige begrep.

Ordet "urbefolkning" henviser til tidligere tiders befolkning og er helt nøytral hva angår etnisk tilhørighet. Utrykket blir meningsløst når det brukes om mennesker i dag. Forstavelsen ”ur” viser til en fjern fortid og/eller ”den første”. Dette passer ikke når en skal sidestille begrepet med "stammefolk". Følgelig tyr man til en liten omskrivning og erstatter "urbefolkninger" med "urfolk", et ord som norsk språkråd ennå ikke har gitt mening. Dette tolker man som etnisk art, dvs. samene, som hevder at bare de er urfolket i Norden. Vårt hovedanliggende er at ILO169 må opp i Stortinget og Stortinget må ta standpunkt til om hvem - om noen - i Norge skal ha rettigheter/beskyttelse i henhold til denne konvensjon. Utrdningen av dette spørsmålet omfatter langt mer enn kun juridiske ekspertise og må skje i kommende stortingsperiode.

Først når Stortinget han sagt sitt, kan man i norsk lov eventuelt innføre slike krav som FL §3 angir.

I FNs konvensjon om rasediskriminering fra 1965 som Norge sluttet seg til i 1970 heter det i artikkel 1: "I denne konvensjon betyr uttrykket "rasediskriminering" enhver forskjellsbehandling, utelukkelse, innskrenkning eller begunstigelse på grunn av rase, hudfarge, avstamning eller nasjonal eller etnisk opprinnelse hvis formål eller virkning er å oppheve eller begrense anerkjennelsen av nytelsen eller utøvelsen på like fot av menneskerettighetene og de grunnleggende friheter på det politiske, økonomiske, sosiale, kulturelle eller hvilket som helst område av det offentlige liv." FN-konvensjonen er altså entydig på at "enhver forskjellsbehandling, utelukkelse, innskrenkning eller begunstigelse på grunn av ...etnisk opprinnelse" er å regne som rasediskriminering.

Ut fra denne konvensjon så er det vi andre som er flertallet i Finnmark som forskjellsbehandles. Vi som er i Kystpartiet i Finnmark og som bor og lever I Finnmark kan ikke gå med på at Finnmarksloven slik som den tolkes nå i denne formen skal gjelde for fremtiden.

Birger Knudsen,

Kystpartiet Vardø 2 kandidat til stortingsvalget for Kystpartiet Finnmark