Det finst i dag ingen sikre tal over kor mange menneske det er som har kvensk/finsk opphav i Noreg. I meldinga vert det hevda at eit overslag går ut på at det i dag er mellom 10.000 og 15.000 personar som reknar seg som kvener eller personar av kvensk/finsk ætt. Kvensk/finsk språk er viktig som kjenneteikn og identitetsskapande faktor for gruppa, men fornorskingsprosessen har gjort at mange ikkje lenger snakkar anna enn norsk. Fornorsking og giftarmål over etniske grenser har ført til at den sosiale identiteten til ein del av kvenene kan romme både kvensk/finsk, norsk og samisk. Det same gjeld for ein del av samane.
I dei siste tiåra har det skjedd ei etnopolitisk mobilisering blant kvenene. I 1987 blei Norske Kveners Forbund etablert med utgangspunkt i tanken om at kvener er ein minoritet med særskilde folkerettslege rettar.
Norske Kveners Forbund har kravd auka driftsstøtte til kvenske organisasjonar. Dei ønskjer òg støtte til kulturdokumentasjon, utgreiing og forsking. Kvenske språk- og kultursenter vil kunne spele ei viktig rolle i å synleggjere og gjenreise kvenske kulturtradisjonar. Det finst planar for fleire slike senter, mellom anna i Porsanger og Nordreisa. Norske Kveners Forbund krev at det blir oppretta eit kvensk språkråd og eit kvensk utdanningsråd. Organisasjonen krev òg at det må opprettast eigne støtteordningar til aviser, radio og fjernsyn, og til kvensk litteratur, film og teater. Forbundet vil vidare at kvener skal kunne bruke kvensk/finsk i kontakt med styresmaktene. Forbundet har sett fram krav om at det blir gitt meir opplæring på kvensk eller finsk i barnehagar, i grunnskolen og i den vidaregåande skolen. Forbundet ønskjer ei styrking av utdanninga av lærarar i kvensk/finsk og ei satsing på utvikling av læremiddel for faget finsk som andrespråk.
Norske Kveners Forbund krev at kvenske familiar skal kunne ta tilbake dei opphavlege slektsnamna sine.
For å synleggjere kvensk kultur krev Norske Kveners Forbund at lova om stadnamn av 1991 blir nytta meir aktivt også for kvenske (finske) stadnamn. Forbundet krev òg at nemninga « finske stadnamn » i lova skal endrast til « kvenske stadnamn ».
Komiteen viser til merknader i Innst.S.nr.46 (2000-2001) der flertallet i komiteen, alle unntatt Fremskrittspartiet skriver:
|
« Dette flertallet har merket seg at den kvenske minoriteten har vært lite påaktet i kulturvernsammenheng. Bortsett fra samlingene ved Vadsø museum har det vært lite gjort. Dette flertallet registrerer derfor med tilfredsstillelse at planlagt prosjekt ved Kvæntunet i Børselv i Porsanger vil bli realisert og ber departementet se på mulighetene for en raskere finansiering av det planlagte administrasjonsbygget ved Kvæntunet enn den som er antydet i meldingen. |
|
Dette flertallet er kjent med at det er inngått en samarbeidsavtale mellom Kvæntunet og Vadsø museum - Ruija kvenmuseum, der det framgår at sistnevnte institusjon skal ha ansvar for de museale oppgaver mens Kvæntunets virksomhet knyttes til dokumentasjon, bevaring og utvikling av kvensk språk. » |
|
Komiteen forutsetter at dette følges opp med nødvendige bevilgninger. |
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser videre til meldingens omtale av Regionens hus i Nordreisa hvor det planlegges å etablere et kvenkultursenter. Ved godkjenning av fylkesplanen for Troms i kgl. res. av 10. november 2000 sier Regjeringen bl.a.:
|
« Fylkesplanen for Troms har på en helhetlig måte synliggjort og integrert det samiske og det kvenske perspektivet. » |
|
Og |
|
« Med sin fylkesplan vil Troms fylkeskommune være en sentral støttespiller i Regjeringens arbeid for den kvenske befolkning og kvensk kultur. » |
Disse medlemmer er kjent med at kvenkultursenteret i Nordreisa har planlagt byggestart i 2002 og at Nordreisa kommune har søkt om statlig tilskudd til senteret. Disse medlemmer ber Regjeringen i budsjettet for 2002 komme med framtidsplan for sin medvirkning til realisering av planene for Kvænkultursenteret i Nordreisa slik at også dette kan bli fullført.
Disse medlemmer ber også Regjeringen redegjøre for Regjeringens
forsknings- og mediepolitikk for kvener og andre minoriteter og legge fram
forslag for å følge opp meldingens intensjoner på disse punktene.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sin generelle kommentar
innledningsvis vedrørende en konkret tidsplan.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under kap.
1.2.
Läs om det internationelle grundlaget: http://www.stortinget.no/inns/2000/200001-145-003.html