Kvenlandsförbundet

 

.......................................................
Heidi Nilima MONSEN
Onsdag kveld vedtok Norske Kveners Forbund/Ruijan Kveeniliitto i et ekstraordinært landsstyremøte at NKF skal ha 16. mars som kvensk markeringsdag.

-Nå skal vi jobbe for å få dagen med i almanakken, sier NKF-leder Anne-Gerd Jonassen gledesstrålende til Ruijan Kaiku.

http://ruijan-kaiku.no/article.jsp?id=140

.......................................................................

Björnar Seppola
HVEM VAR SJØFINNENE I NORD-TROMS
Vi har tidligere fått høre at sjøfinnene i Nord-Troms var samer alle sammen. Men nå kommer det flere og flere kritiske røster til denne påstanden. Jeg har sett på den første samlede lista over befolkninga i Kåfjord i Nord-Troms. Nemlig matrikkelen for 1723. Det er på dette tidspunkt (1723) kun 11 bosatte gårder i hele nåværende Kåfjord kommune. 5 av disse 11 gårdene var ryddet av personer som i ulike kilder er blitt benevnt som kvener. I tillegg hadde brukerne på to av de andre brukene navn som man kan mistenke var kvenske. De to personene som jeg mistenker er kvenske er Olle (Olli) Persen som bor på Langnes og Lasse (Lassi) Andersen i Mandalen. Om denne Lasse Andersen som bodde på bruk nr 1 i Mandalen, er det i slekta en fortelling om at han (stamfaren) er...
kommet fra Kemi i Finland og har rømt unna utskriving til svensk militærtjeneste, så der kan vi vel konkludee med at det er en finsk mann.
Men om det er slik at hele 7 av de 11 gårdene er bygget av kvener, så må jo kvensk/finsk vært et dominerende språk i Kåfjord på den tid, eller? Og kan vi med sikkerhet si at de 5 andre gårdene var bygget av samer? De er i skattelista oppført som finner, og opprinnelig var «finnerydningene» gitt til finner fra Kvitsjøen (bjarmere).
Jeg utelukker at det kan ha vært svært mange innbyggere utenom de som er registrert i matrikkelen av 1723. For fogden fra Skjervøy, med sine soldate,r trålet langs strendene og opp gjennom dalene på jakt etter eventuelle bosettere. Han hadde streng ordre om at ingen fikk bosette seg eller drive fiske på Kongens og Baron de Peters sine eiendommer uten å betale skatt.
Er det noen her på tråden som vet mer om den første befolkningen i Kåfjord og andre deler i Nord-Troms på denne tiden. Matrikkelen for Lyngen for samme åpr viser 19 bosatte gårder.
Visa mer
 

Gilla · · · den 10 oktober kl. 12:52

  •  
  •  
    Britt Dalheim Hjeltnes Spennende.Denne historia var ny for meg.Er etterkommer etter ham. Lasse Andersen er også nevnt i manntallet 1701 sammen med sønnene sine. Skulle vært interresant å se hva som står i de originale listene og om når tid han fikk bygsel.
  •  
    Björnar Seppola I matrikkelen for 1723 var Lasse Andersen og han sønn Lars Lassesen de to eneste innbyggerne i Mandalen. Du finner denne lista gjenngitt i Lyngen regionshistorie bind 1 av Helge Guttormsen. Litt interessant at du nevner "sønnene hans", vet du noe mer om navnene deres (om du har manntallet for 1701). I matrikkelen for 1723 er han oppført med en sønn: Lars Lassesen, men i Oksvik er det oppført en Olle Lassesen. Trolig en husmann (eller en svigersønn) for han er oppført etter husbonden i Oksvik som heter Reier Mortensen i 1723. I Skardalen var det samme år kun en familie, nemlig Jens Jensen qvæn.
  •  
    May-Tove Lilleng Tro om de også telte med gammene?
  •  
    Britt Dalheim Hjeltnes 1702 er Lasse Andersen 40 år,sønnene Jon 13, Lars 10 og Ole 9 år. Etnisitet er ikke nevnt. Men i Trollvik finnes Henrik Johnsen kvæn og sønn Ole, 7 år. Han er død i 1723 og hans enke er nevnt. Egentlig stiller jeg meg litt tvilende til at det skal finnes en historie om Lasse Andersen og hvor han kom fra. Grunnen er at ca.1770 kom Hans Eriksen f.1745, "Hanos", fra Kileng og giftet seg med enka Catharina Jensdtr.Hun var datter av Jens Jensen Qven. Ingen i Manndalen i nyere tid,visste hvor han var fra. "Han kom vel rekende over fjellet" ble det sagt. Må innrømme at jeg ble litt stolt da jeg klarte å finne ham. Han var barnebarn av Mikkel Pellika på Kileng, og Hans Qvæn fra Stubbeng. Denne karens ættermæle lever fremdeles i bygda. Siden hans ursprung var ukjent, kan jeg ikke tenke meg at det i det hele tatt var noen som kjente til Lasse Andersen.
  •  
    Björnar Seppola Ja, May-Tove Lilleng, jeg tror de telte gammer også, for svært mange bodde i gammer på den tiden. De telte også antall hushold på hver gård og skattla dem hver for seg. Alle voksne menn måtte betale skatt. Fogden var også så nidkjær i tjenesten at han forfulgte de som eventuelt hadde fisket i fjorden uten å betale skatt opp i fjellene. Det fins et svensk klageskriv om at fogden Niels Pålsen fra Karlsøy, med sine soldater, hadde trengt seg helt ned til Rounala (ved Saarikoski) og "røffvet" skatt av noen lapper som bodde der, og som trolig hadde vært og fisket i fjorden uten å betale skatt samtidig som de var i Norge.
  •  
    Björnar Seppola Ifølge Guttormsen døde Henrik Johnsen i Trollvik i 1715: Allerede i 1711 var Bertel Hansen (kven) kommet til Trollvik i følge Guttormsen. Og han (Bertel Hansen) står oppført som bruker i 1723, sammen med Henrik Joenssens enke. Kan se ut som om de har giftet seg, men usikker. Leste en eller gang at enkene på den tiden måtte gifte seg for å kunne sitte videre på gården.
  •  
    Britt Dalheim Hjeltnes Også mange drenger giftet seg med enka for å få seg en gård.Hun kunne ofte være både 30 og 40 år eldre enn ham
  •  
    Britt Dalheim Hjeltnes Bertel Hansen kan være bror av Hans Hansen qven på Stubbeng. Begge brukte etternavnet Kaosari/Kavosari/Kausar
  •  
    Björnar Seppola Men jeg har lest et eller annet sted at det var så ille at dersom man ble enke, måtte man finne seg en mann i en fart, dersom man skulle fortsette på sitte på gården, fordi godseieren ikke godtok ei kvinne som leietaker! Og da var jo drengen et nærliggende valg, høvelig både til det ene og det andre......
    Men det kan ha gått på at for å klare å tjene nok (få hengt nok tørrfisk) til å klare skatten, måtte man være to på gården.
  •  
    Gunnar Marinius Qwen Bertil Hansson på Perteng var bror til Hans og Erik, begge Hansson, på Stubeng. De var av Perttu-slekt fra Matarengi og fra gården Kauvosaari. Hans og Bertil brukte "etternavnet" Qven, skrevet i forskjellige varianter. Noen av barna brukte gårdsnavnet i de varianter som Britt Dalheim nevner.
  •  
    Pål Vegard Eriksen Britt Dalheim, de originale papirene vedr. bygsel kunne vært svært interessante og sett. Det samme kunne det vært og sett dokumenter fra tildeling av eiendom etter Madam Lyngs bortgang. Skal tro om det ikke var noen av Giæver'ne som var aktive i denne tildelingen - en gruppe jeg i farten ikke husker navnet på? Giæver-slekta har i alle fall gamle bygg f.eks på det gamle handelsstedet og en gang så trafikkerte Havnnes - skal tro hva som skjuler seg i esker på loftene der? Nei, nå spekulerer jeg bare :-) Det er godt mulig de ikke hadde noe med det å gjøre også, at jeg har misforstått noe..
  •  
    Björnar Seppola Jeg syns framstillinga til Britt Dalheim Hjeltnes om Lasse Andersen var god og overbevisende. Ser på en annen tråd her på Facebook at hans far også omtales som Aslak. Vet du mer om det. Og så lurer jeg på hvor du finner folketellinga 1702 for Kåfjord? Var Kåfjord under Skjærvøy på den tiden? Jeg har nemlig lista for Lyngen i 1702. Denne har vi fått transkribert slik at alle alle kan lese den. Også de som ikke behersker den gamle skriftforma. Er folketellingslista for Kåfjord 1702 transkribert. Det skuklle vært interessant å sjekke denne opp mot matrikkelen fra 1723.
  •  
    Gunnar Marinius Qwen Av det jeg har hørt skal det ike være foretatt en egen folketelling av Kåfjord i 1701, av en eller annnen merkelig grunn. Sant?
  •  
    Britt Dalheim Hjeltnes Håper det blei rett nå, tredje gang.
  •  
    Björnar Seppola Takk skal du ha Britt Dalheim Hjeltnes. Jeg fikk opp mantallet og der fant jeg alt både om Storfjord, Ullsfjord, Lyngen og Kåfjord. For meg var det nytt at så mange er født i Danmark og Sør-Norge. Dessuten ser jeg at en del personer har fått tilføyelsen "Finn", mens andre ikke har noen kommentar, noe som tyder på at de ikke er finner. Det virker derfor som om det norske innslaget i Lyngen 1702 har vært større en hva jeg tidligere har trodd. Så får vi drøfte videre om disse finnene som er omtalt var samer, kvener, karelere eller en blanding av alle gruppene.
  •  
    Britt Dalheim Hjeltnes Kopi av skoskatten 1711 for Lyngen og Ullsfjord : Riksarkivet, rentekammeret, reviderte regnskaper, fogderegnskaper Senja og Tromsø 1710-1712, vedlegg 19 (ekstraskattemanntall 1711, ”skoskatten”), s. 20-21.

    Ulsfiordens finner
    Olle Jacobßen u-gift
    Niels Joenßen og Konnen
    Joen Nielßen u-gift
    Anders Rastißen og Konnen
    Qven i Nord Kioßen og Konen
    Niels Rastißen og Konnen
    1 Søn
    unge Niels Joenßen og Konnen
    Guttorm Joenßen og Konnen

    Olle Joenßen d gl: og Hustru
    1 fostersøn
    Niels Guttormßen og Konnen
    Olle Joenßen og Konnen
    Niels Qven med sin Konne
    Joen Jacobßen og Konnen
    Olle Gunderßen og Konnen

    Lyngens finner
    Hans Qven og Konnen
    Olle Gunderßen og Konnen
    1 dræng faar i Løn
    Olle Johanßen Tonrg?? og Konen
    Rastj Mortenßen, 1 Søn og 1 Datter
    Niels Gunderßen og Konnen
    1 tøsß faar i Løn
    Aamund Christopherßen og Konen
    Knud Christopherßen og Konen
    Guttorm Iverßen og Konnen
    1 søn
    Anders Mortenßen og Konen
    Rejer Mortenßen og Konen
    Guttorm Mortenßen og Konen
    Niel Joenßen og quinde, 1 Søn
    Guttorm Jacobßen og hustru
    Olle Povelßen og hustru
    Niels Jacobßen og Konnen
    Per Huas og Konnen
    Ravald Jonßen (?) enkemand
    Niels Mortenßen og Konnen
    Lasse Perßen og Konen
    Lasse ???ßen fieldfind og Konen
  •  
    Pål Vegard Eriksen Bjørnar, det kan ha vært finner også blant de uten kommentar, kan det ikke det?
  •  
    Björnar Seppola Helt klart at det kan ha vært finner også der det ikke står noe, Pål Vegard Eriksen.
  •  
    Gunnar Marinius Qwen Skoskatten var en av mange kreative danske skatter. Å kreve inn skatt på bakgrunn av antall sko. Høyst sannsynlig komager her nordpå-oppfinnsomt? I Ulsfjord og Lyngen blir befolkningen samlet sett benevnt som finner. Ikke som sjøsamer Eskil. Jeg kjenner disse Lyngensfinner via slektsgransking, matrikuleringsprotokoller, justisdok. osv. Lista med Lyngenfinnene begynner i Storfjord med Hans Qwen på plassen Omas, senere Stubeng. De var bønder og fiskere og trengte både tøs(hushjelp) og drenger. De var ofte samiske ungdommer som kom fra Enontekiø.Olle(Ole 1723) kom også fra Kvenland, og her ser man at han antakelig var av Tornberg slekt. Han boddde der vi i dag kaller vi i dag kaller for Elvevoll og Rastj(Raste?)Mortensen og Nils Gundersen på Selnes utenfor Elvevoll. Ingen av disse menneskene var samer, utenom dreng og tøs(som kanskje var det). Aamund Christopersen(son) bodde i Kvalvik i Lyngen. Han var en meget kristen mann som sørget å få sitt pikebarn døpt i Tromsø kirke i 1709 da kirka begynte å føre kirkebok, og fikk innskrevet barnets navn Anna som det første navnet i dennne kirkeboka. Så sent som i 1743 var det ikke mulig for misjos-skolemesteren Nideros å få tak i lappene som hadde tilhold om sommeren i Lyngsfjellene. Fra Kvalvik foregår opptellingen utover fjorden. Her er maks fire samer på hele lista.
  •  
    Gunnar Marinius Qwen Bjørnar og Pål Vegar Jeg kom meg ikke til samling ved arkivet ved UNN i dag. Jeg hadde et stort ønske om å treffe dere begge to, men jeg var faktisk innesnødd. Jeg er avhengig av egen bil(skade) og snørfeseren var ikke preparert for så tidlig snøvær. Garasjen min ligger litt lavt. Men det kommer nok nye muligheter for å treffes.
  •  
    Eskild Johansen Merkelig at de skulle være kvener i Ullsfjord i og med at de gamle jeg har snakket med der inne snakket kav samisk. Men det passer vel ikke inn i denne alternative verdensanskuelsen der alt er kvensk og samisk stortsett ikke eksisterer i Nord- Troms.
  •  
    Björnar Seppola Dette er ikke noen ny verdensanskulese, Eskild Johansen. Matrikkelen og folketellingene for Storfjord, Lyngen og Kåfjord er reell nok.
  •  
    Björnar Seppola Såg etter deg, Gunnar Marinius Qwen, på møtet på Riksarkivet i går. Men skjønte at noe må ha skjedd siden du ikke dukket opp. Kjøreturen fra og til Skibotn var ikke enkel, så jeg gjettet på problemer med føret for ditt vedkommende. Interessant at du har funnet navnet Omas på Stubbeng i svenske tingbøker. Fikk med meg fra Riksarkivet kopier av oppsummeringene for de ulike gårder i NOrd-Troms, (som er gjort av Kiil). Det var ennå større innslag av kvensk ved 1700-tallets begynnelse enn jeg kunne forestille meg. Det norske innslaget er også større i Ullsfjord enn jeg viste fra før. Også i Lyngen har vi mist 3 gårder som er norske i 1723. Tidligere trodde jeg at Henrik Olsen Røsseheg på Hosnes (1723) var dansk/norsk, men for 1719, fire år før, er han omtalt som Henrik Olsen Rys.kvæn. Dette kan tyde på opphav langt øst.
  •  
    Britt Dalheim Hjeltnes Mener å huske at jeg har lest et sted at mange kvener skjulte sin herkomst og kalte seg samer siden samene hadde skattefritak på rydningene sine på begynnelsen av 1700-tallet.
  •  
    Øystein Grape Ett spørsmål til Eskild Johansen:Synes du det er "merkelig" at folket her prøver å finne dokumentasjon på opphavet? Det er vel bedre enn "de var sjøsamer"? Den tar jeg kun som en spøkefull provokasjon for å "speede opp" debatten! Sjøl har eg stor beundring for arbeidet,og har nok med å henge med! Til Björnar Seppola:Eg savne møtekunngjøring!
  •  
    Pål Vegard Eriksen Eskild, det er ikke nødvendigvis slik at man var samer selv om man behersket og brukte språket.
  •  
    Eskild Johansen Nei Pål - men det er stor sjanse for at de er samer også
  •  
    Pål Vegard Eriksen Jeg støtter heller slektsforskning, det høyner sannsynligheta for å finne sannheten. På 17,- 18,- og inn på 1900-tallet snakket nok de fleste kvener også samisk, og de fleste samer også kvensk. Man omgikk hverandre, man handlet med hverandre og (spesielt) i senere tid giftet man seg og fikk barn med hverandre. Det har vært tider tidligere da dette ble ansett som en skam (antakelig fra begges ståsted).
  •  
    Britt Dalheim Hjeltnes I folketellinga 1801 for Manndalen bor Hans Eriksen med kone og flere barn, de blir definert som lappefolk. Er det noen som vet hvilke kriterier som ble brukt ved definisjonen? Hans Eriksen var født på Kileng i 1745, hans far var Erik Mikkelsen Pelegg, sønn av Mikkel Nilsen Pellika og Marit Eriksdatter. Hans mor var Berit Hansdatter , datter av Hans Hansen qven på Stubbeng og Kirsten Pedersdatter. Iflg. Hans qven er hans kone lapp. Hans Eriksen er da 25 % same og blir altså kallt lappefolk i 1801.
  •  
    Britt Dalheim Hjeltnes Glømte å nevne at Hans Eriksens kone var Marit Henriksdatter, datter av Henrik Mikkelsen Kaisko og Anna Nilsdatter Kunnari,som bodde på Nordnes
  •  
    Björnar Seppola Her er Britt Dalheim Hjeltnes inne på noe vesentlig. Vi vet ikke hvilket kriterium som er brukt under folketellinga i 1801 for at tellerene skulle skrive "lappefolk" bak navnet.
    Jeg har ikke set instruksen som ble gitt til prestene i forkant av denne tellinga, men denne isnstrukesen kan man nok finne ett eller annet sted. Ett er sikkert. Betegnelsen "lappefolk" har neppe med språk og etnisitet å gjøre siden etterkommerne av både Pelikka, Hans Hansen qven, Kaisko og Kunnari blir merket som "lappefolk". Termen "lappefolk" kan ha noe med skattlegging å gjøre. I Sverige ble i en periode alle som ærnærte seg av jakt og fiske benevnt som "lappar". Kan det være det som slår over?
  •  
    Gunnar Marinius Qwen Godt at flere oppdager etnisitets-jukset i 1801 folketellinga. Jeg har vært klar over dette forholdet lenge. Lyngenfjorden var tilnærmet helkvensk i bunnen, men noen bygder ble kolllektivt betegnet som lappefolk. Hans Eriksen i Kåfjorder et typisk tilfelle.
  •