Filmen hadde premiere på filmefestivalen i Tromsø fredag 21. januar som Dokumentar 1 . Den gikk for fulle hus, og flere sto i kø. Dokumentaren er laget av Anstein Mikkelsen og produsert av ”Siivet – grenseløse bilder” i Lakselv.
”Denne filmen er laget til minne om min bestemor, eller ämmi som det heter på hennes språk...”, sier Anstein Mikkelsen. ”Den siste tida hun levde forstod hun bare morsmålet – kvensk, et språk jeg aldri lærte. Det var først da jeg forstod at hun var del av en verden som jeg nesten ikke kjente til. Hvorfor var det blitt sånn? Dette er ingen film primært for å lage film, men for å fortelle en viktig historie som få har hørt”.
Stille og umerkelig har en av Norges nasjonale minoriteter blitt mer og mer visket ut. Færre og færre snakker det gamle språket – nesten ingen yngre – bare eldre mennesker. Samtidig er kvensk i ferd med å bli anerkjent som et eget språk. Kvæntunet – norsk senter for kvensk språk og kultur bygges. Den første kvenske roman kommer ut. Kvenmuseum bygges ut. Den første poplåten på kvensk blir laget. Men underveis har man måttet forsere mange bøyger for å vinne forståelse. Det forskes, undervises og informeres. Men gjøres det nok – raskt nok? Eller er det allerede for sent?
Med et personlig utgangspunkt legger Anstein Mikkelsen ut på en ferd gjennom Barentsområdet for å finne en del av sine røtter og svar på spørsmålene: Hva er en kven? Og er det mulig å berge et truet språk og en hardt presset kultur? Er det fortsatt mulig å gi den yngre generasjon rotfeste i forfedrenes språk og kultur? Med seg har han historiker Arvid Petterson og journalist Jannicke Farstad – han kven og en levende historiebok, hun sunnmøring og som de fleste andre i Norge uvitende om kvenene.
Filmen tar også opp diskusjonen av kvenbegrepet, det at noen vil kalle seg kven og andre vil kalle seg finsk eller etterkommer etter finske innvandrere.
Spørsmålet "Hva er en kven?" stilles flere ganger i filmen. ”Det tause folket” er en dokumentar om kvenene, om språk, kultur og historie – en film laget av kvener, om kvener/etterkommere etter finske innvandrere og for alle interesserte.
Hvor kommer kvenene fra? I filmen jakter vi på røtter, både historisk og inne i det enkelte menneske. Filmen har også et universelt aspekt, nemlig det å tilhøre en minoritet, og det preg dette setter på det enkelte menneskets betraktning av verden. ”Det tause folket” handler også om det nære samspillet mellom folkegrupper på Nordkalotten, og om hvor sammenvevd mange av disse folkegruppene har vært og fortsatt er.
Vi møter mennesker i ei brytningstid. Underveis blir vi kjent med en del gjennomgangsfigurer som har vidt forskjellig ståsted, men med sine røtter felles. Hovedperson er biskop Gunnar Stålsett i Oslo som har fartet vidt omkring, men aldri glemt sine røtter i en av landets små minoriteter. Det har preget hans livsoppfatning. Kjell Johansen er bushpilot i Angola, og bosatt i Burma. Likevel må han flere ganger hvert år oppsøke sin barndomsdal, Lakselvdalen, for å få anledning til å snakke morsmålet. Og Edith og Sven Randa i Pasvik er rotekte kvener som fortsatt lever ut mange kvenske tradisjoner.
På ferden vår kommer vi også innom en del andre personer som vi møter kort. Vanlige kvener/finske etterkommere, professorer, kunstnere o.s.v. Reisen bringer oss gjennom de kvenske/finske områdene i Finnmark og Nord-Troms, inn i en kultur som ofte er lite synlig. Reisen bringer oss bakover i historien. Vi får vite om kulturelle overgrep, hard fornorskning, kvenenes betydning i det nordnorske samfunnet, at det for noen tiår siden var flere som regnet seg som kvener enn som samer i det nordlige Norge.
Vi møter folk som ikke vil kalles kvener, men finske innvandrere, og vi får vite at det egentlig er historiske årsaker til det – og at både de som vil kalle seg for kvener og de som mener de er etterkommere etter innvandrere fra Finland har rett.
Vi får vite at båndene mellom kvener og samer er tette i mange områder – at samenes hovedstad Karasjok først var ei kvensk bygd. Ferden bringer oss videre til søsterfolket i svensk Tornedalen og helt til russisk Karelen. Begge steder har språkene større likheter med kvensk enn med språket i dagens Finland. Og dess lengre vi beveger oss unna Norge, dess mer bevisst er man i å ta vare på egne språk og kulturer. Det gjøres langt mer for karelsk, livisk, vepsisk og finsk i fattige Russland enn det gjøres for kvensk i rike Norge.
Men det store spørsmålet henger ennå i lufta: Vil kvensk språk og kultur overleve i Norge?
Data om filmen:
Lengde: 49 minutter
Språk: Norsk/kvensk (norske tekster)
Manus: Anstein Mikkelsen/Arvid Petterson
Regi, foto, redigering: Anstein Mikkelsen
Intervjuere: Jannicke Farstad/Arvid Petterson
Produsent: Siivet-Grenseløse bilder, Boks 109, N-9711 Lakselv Norge
+4778462096
i samarbeid med:
Prosjektansvarlig: Vadsø museum/Ruija kvenmuseum, 9800 Vadsø, +4778942890
Laget med tilskudd fra:
Norsk Kulturråd, Norsk Museumsutvikling, Kommunal- og regionaldepartementet,
Institusjonen Fritt ord, Finnmark fylkeskommune, Troms fylkeskommune, Norske
kveners forbund,. Kvæntunet, Undervisningsdirektøren i Finnmark, Nordnorsk
filmsenter v/Oddvar Einarson.