På sporet etter kvenskspråklige
dokumenter i Statsarkivet
i Tromsø
Norge har vært et - erspråklig samfunn i - ere hundre år, også når
det gjelder o entlig korrespondanse. I de kommunale arkivene
fra Nordreisa i Troms og Porsanger i Finnmark er det gjort interes -
sante funn av dokumenter både på kvensk og samisk.
Landslaget for lokal- og privatarkiv satte høsten 2006 i gang prosjektet ”Minoriteter i o entlige
arkiver – en undersøkelse av minoritetskulturers plass i o entlige arkiver”. I prosjektet vil man
undersøke arkivmateriale knyttet til kvener og samer og deres møte med o entlige institusjoner
i to kommuner i Norge, Nordreisa i Troms og Porsanger i Finnmark. Allerede kort tid etter
at prosjektet ble satt i gang, gjorde vi - ere funn av dokumenter både på kvensk og samisk.
De mest oppsiktvekkende funnene har vi gjort i arkivene etter Kistrand kommune som oppbevares
ved Statsarkivet i Tromsø. Kistrand ski et navn til Porsanger i 1964.
Vi har ved gjennomgang av formannskapets, fattigstyrets, skolestyrets og forlikskommisjonens arkiver funnet over
230 kvenskspråklige og over 120 samiskspråklige dokumenter fra perioden 1867–1911. Den største
mengden er fra tiden omkring århundreski et. Det kan synes som et paradoks at det nnes minoritetsspråklig
materiale nettopp fra disse årene, siden fornorskningen og språkpolitikken er framstilt
som meget hard på denne tiden.
De - este dokumentenennes i fattigstyrets arkiv. At dokumentene på samisk og kvensk forekommer
o ere hos fattigkommisjonen og i forbindelse med økonomiske forhold som skatt og lignende,
er helt i tråd med at det er her den store mengde kommunikasjon mellom privatpersoner og kommunen
foregår i denne perioden. Av brevskriverennes det tilsynelatende to typer; de som selv
trenger hjelp og de som har hjulpet andre og ønsker erstatning for sine utlegg. For at systemet
skal kunne fungere er man avhengig av at representanter for det o entlige behersker minoritetsspråkene.
Slik har det åpenbart vært i Kistrand.
Det mest oppsiktvekkende er at kvensk ble brukt som administrasjonsspråk både i kommunestyret, fattigstyret, forlikskommisjonen og i regnskapene.
Av de samiske dokumentene ser det ut til at samisk språk ikke ble brukt i administrasjon på samme
måte som kvensk, men i - ere tilfeller kunne folk få svar på samisk på sine henvendelser. Dette vil
si at administrasjonen var trespråklig i Kistrand for 100 år siden.
Våren 2007 ble arkivfunnene på kvensk og samisk nevnt i - ere aviser i Nord-Norge. Dette resulterte
i økt interesse og at - ere dokumenter dukket opp. To av de mest spennende kvenskspråklige dokumentene nnes i Statsarkivet i Tromsø.
Det før -ste dokumentet er et ”forsvunnet” troskapslø e på tre sider som kvenene måtte avgi til Kongen i 1747.
Det andre er fra Kautokeino og har forbindelse med Kautokeino-opprøret i 1852. Termen
”kvensk” brukes for å beskrive nske og kvenske dokumenter hvis de er skrevet i Norge og skiller seg fra det nske riksmålet. Kvensk ble anerkjent
som eget språk i 2005.
Kvenenes troskapsløfte 10. juni 1747
Det første dokumentet ble funnet etter at en av de ansatte ved Statsarkivet i Tromsø hadde sett
et interessant dokument i Finnmark amts arkiv. Da vi fant fram dokumentet, sto det til vår store......
Läs mer på länken här ovan!