Nordlys tisdag 18 august 2009
Ytring
Et sameting der inngangsbilletten er betinget av en egen rasetilhörighet, tilhörer en tenking i en tid vi ikke önsker tilbake. Det er nå på tide å se urfolksbetegnelsen i Norge i nytt lys.
På tide å si opp ILO 169
Av Börre Nordmark, Harstad
Under siste istid var det ingen bosettning i Norge. Da istida var over, og isen smelte og trak seg tilbake, kom den förste landstripa til syne langs kusten. Hit kom de förste nordmenn og bosatte seg fordi de fant fisk i havet, og her kunne jorda dyrkes.
Bosettinga i landet kom först langs kusten vår, og det er teoretisk sannsynlig - og for övrig nå også bevist at dette ikke var samisk befolkning. Samene er opprinnelig et nomadfolk som kom fra öst. Vi har samisk befolkning i Russland, Finland, Sverige, og fra tidligere i de indre deler av Norge, spesielt indre deler av Finnmark.
Samer i Norge utgör under en prosent av den norske befolkning. Ikke mer enn 13000 personer er registrert i samemanntalet i Norge av en befolkning om lag 4,8 millioner mennsker. Den rödgröna regjeringen ga en bevilgning på til sammen 782 millioner kroner til särskilte samiske formål i 2009. Dette er den störste bevilgningen til samiske formål noensinne. Regjeringen har ökt bevilgningen til samiske formål med cirka 172,4 millioner kroner siden 2005.
Politisk prosess
Det var ikke forskning eller fakta, men en politisk prosess som ga samene urfolkstatus i Norge. Enkelte samer önsket å framstå som indianerne i Amerika, og gjennom en aktiv samepolisk prosses i vår tid, fikk samer i Norge ILO-konvensjon nr. 169 undertegnet. Samene har dermed fått en status som urfolk i landet vårt. Gjennom dette gis mennesker med samiske forfedre spesielle rettigheter i vårt land, og dette förer til at det blir forskjellsbehandling av landets innbyggere.
Demokrati betyr folkestyre. Sametinget er ikke bygget på demokrati fordi majoriteten av det norske folk er utestengt, de tilhörer ikke "samerasen". Betegnelsen urfolk misbrukes bevisst her i landet. En av Norges fremste jurister, professor dr. juris Carl August Fleischer, sier i en artikkel til bladet Jakt og Fiske at Stortinget ble villedet under behandlingen av Finnmarksloven, og at loven er tuftet på tre meget alvorlige feil.
Det lå ingen forskning som bakgrunn for Norges undertegning av ILO-konvensjonen nr. 169, og man bör merke seg at det kun er norske myndigheter som har undertegnet ILO-konvensjonen her i nordområdene. Sverige, Finland og Russland, som også har innslag av samiske innbyggare, har ikke undertegnet konvensjonen og betrakter ikke samer som sine lands urfolk.
Innvandret
Regjeringen definerer urfolk i Norge som ettekommere etter samisk befolkning som bebodde landet under grensdragningen mellom Norge og Sverige på 1700-talet. I Troms er store deler av den samiske befolkningen innvandret fra Sverige rundt 1800-1900-tlet, altså etter denne grensedragningen som regjeringen setter som standard. Efter regjeringens definisjjon av urfolk, skal ikke denne gruppen kunne komme inn under betegnelsen urfolk her i landet. Likvel har flere fra området registrert seg inn i smemanntalet og nyter godt av de spesielle rettigheter ILO-169 gir.
Samer i dagen Norge
Samer i Norge utgör altså mindre enn en prosent av befolkningen. Samer flest lever som andre nordmenn her i landet i dag, men noen vil gjerne kalle seg urfolk, og oppnå spesielle rettigheter. Mange med samisk bakgrunn har tatt höyere utdanning, og er i dag professorer, jurister, höyskolelektorer og så videre. På bakgrunn av den enhetstanken som preget norsk polikk, spesilt i tida etter 2. verdenskrig, har mennesker med samisk språk fått norskoppläring, vart inkludert og likestilt i det norske samfunn, og har deltatt i norsk skole og samfunnsliv som enhver annen nordmann.
Likvel arbeider enkelte med samisk bakgrunn for at samer skal ha spesielle rettigheter i forhold til andre nordmenn, oppfatter seg og profilerer seg som det opprinnelige folk i landet. Noen arbeider også for en egen samisk stat.
Ökende samisk maktbegær
Vi ser et stadig ökende maktbegär hos enkelte sameaktivister ved at de nå også hevder at det er de som skal ha råderetten over olje- og fiskeriressursene i nord, de krever rettigheter til landområder, vil ha avgjörelsemyndighet i Plan og Byggningsloven og så vidare.
På NRK Nordnytt så vi i vår innslag hvor flere representanter for Sametinget hevdet at samene skulle ha rettigheter i utmark og landområder helt ned til Hedmark og Möre og Romsdal. Det samme ser vi blir hevdet fra Sametinget ved at de motarbeider lovlige vedtak gjort av Stortinget om mineralutvinning i landet. Samene ser landområdene som "sitt" landområde, også kalt Sapmi. Samerettsutvalgets arbeid må stoppes nå!
Samerasen
Vi bör merke oss for å komme inn i samemanntalet og sametinget, må en tilhöre en spesiell rase, nemlig samerasen. Avslutningsteksten på fjorårets nyttårstale var följande: "SAMELAND FOR SAMENE". Samepolitikere har i tillegg inngått den såkalte Honingsvågdeklarasjonen og Rovaniemideklarasjonen. Dette bör norske politikere sette seg inn i. Dette deklarasjoner som bygger på oglegger til rette for ren rasisme.
Det sier seg selv at ILO-konvensjonen nr. 169, og bruken av den, er på ville veier her i landet. Vi må arbeide mot rasisme, mot forskjellsbehandling, og vi må arbeide for å unngå konflikter. Dette gör vi ved å arbeide for demokrati, likeverd og fellesskap, og like rettigheter for alle landets borgare. Et sameting der inngangsbilletten er betinget av egen rastilhörighet, tilhörer en tenking i en tid vi ikke önsker tilbake.
Det er på tide å se urfolksbetegnelsen i Norge i nytt lys. Det som nå skjer i Finnmark etter at Finnmarksloven ble innfört, viser at vi må gå sammen for å få sagt opp ILO-konvensjonen nr. 169. Samer og andra nordmenn har bodd sammen her i landet i århudrer og skal fortsatt gjöre det. Samer her i landet er nordmenn på lik linje med andre nordmenn, og bör ikke lengre stå med ILO-konvensjonen i hånda og kreve spesielle rettigheter. Dette skaper kun grobunn for konflikter mellom mennesker som skal leve og bo i samme land.