Om det forhold at man i eldre norsk litteratur har oppfattet saken slik at finner og kvener ikke er samme folk og at Finland og Kvenland opprinnelig ikke var samme land, skriver Jan Hansen: Dette er en latterlig påstand, … . Og så viser han til kilder fra 1600-tallet og samisk ordbok fra 1700-tallet som et slags sannhetsbevis for at dette er latterlig.

Nå er sannheten imidlertid at allerede hos Snorre får vi i Orkenøyenes saga opplyst om de tre landene: Finland, Kvenland og Gotland. Og etter det finner vi flere kilder som beskriver både Finland og Kvenland, som adskilte land hver for seg. Så får nå heller andre avgjøre om det er Snorre eller Jan Hansen som skal ha betegnelsen “latterlig”.

Thomas Bech spør hvor han kan lese om kvensk reindrift? Tja, du kan jo begynne med Olaus Magnus fra 1537. Det er vel den eldste innførsel om kvener og reindrift.

@Thomas, dette skrev du:
At Aslak Hætta i tillegg til samisk hadde finsk som morsmål mener jeg samene bør se på som en ære. Det var i mange Finnmarksbygder vanlig at man kunne bedre finsk enn man kunne norsk. Men vi må ikke la oss lure av de kvenske propagandaaktivistene som hevder at dette var mennesker som sprang rundt å kalte seg kvener.
Dette svarte jeg:
Nei, de kalte seg nok ikke kvener, men de kalte seg neppe samer heller på den tiden!!!!

Jeg vet at at Hetta/Hætta-folket ikke var samer i utgangspunktet, men jeg tror ikke de kalte seg selv verken samer eller kvener på det tidspunktet (1851), altså den grenen som flyttet fra Hetta til Kautokeino.
Om jeg tror, eventuelt ikke tror, at egenbetegnelsen samer fantes på den tiden er ikke et relevant spørsmål i denne saken, så det bryr jeg meg ikke om å svare på.

Seppola. Din fremstilling av reindriftshistorien er korrekt, finner og kvener ble skviset ut. Jeg mener at norske myndigheter tolkning av Lappekodisillen var for snever. De har tolket kodisillen(tillegget til grenseavtalen mellom Norge og Sverige) som at fjellfinnene besto bare av lapper. Samene holdt opprinnelig reinen som husdyr som de tok inn i kve om natten + som trekkdyr. Det samme gjorde også kvenene i en viss utstrekning, og det samme må nok også finnene ha gjort i tidligere tid. Min kvenske familie holdt trekkrein fram til 1780 -tallet. Husfaderen Mickael forteller til Schnitler at han kjørte, på vårskaren, fra Storfjord til Enotekis kirke i løpet av et samdøgn(24 timer).Dessuten utnyttet kvenene villreinen som fantes her i Troms enda på 1740 tallet. De slo hardt ned på samene som kom fra Lappmarken og forsøkte å forsyne seg av dette matfatet.

Jeg har også lest Aslak Hættas forsvarsskrift. Mange flere enn Seppola er imponert over innnholdet i dette brevet. Jeg vet ikke om noen samer som ble undervist i finsk(kvensk?) før 1850. Undervisning i samisk var bare så vidt kommet igang noen steder i Finmark. Jeg har sett påstander om at Hætta navnet stammer fra Øvre Torneå, fra gården Hiettanemi. Tar forbehold at dette gårdsnavnet er noe feilskrevet. Her kan vi ha for oss enda ett navn som er blitt “forkortet” i årenes løp.

Nei, de kalte seg nok ikke kvener, men de kalte seg neppe samer heller på den tiden!!!!

Thomas Bech skrev: Seppola er lenger opp på denne tråden ikke noe bedre. Slår seg på brystet og hevder at Aslak Hætta var “renhåret kven” fordi han trolig hadde både finsk og samisk som morsmål?

Nå har jeg aldri i mitt liv brukt begrepet “renhåret kven”, så jeg må nok si at du er mer usaklig i dette tilfellet en du ellers pleier å være.

Når jeg hevdet at Aslak Hætta hadde finsk som morsmål er det på bakgrunn av en analyse av et brev han hadde skrevet til retten på finsk. Jeg konkluderte med at for å treffe så godt på de vanskelige genetivsobjektene som Aslak Hætta gjorde i brevet, må han ha hatt dette språket som morsmål, og må ha lært det blandt gode språkbrukere. Jeg la denne analysen ut på tråden her til alles vurdering. Jeg syns at jeg som cand philol har bakgrunn for å gjøre slike analyser.

Jeg skulle gjerne vite hvordan du, Thomas Bech, har kommet fram til konklusjonen at han hadde “samisk som morsmål”? At broren til hans bestefar ble er oppført som lapp i folketellingslista syns jeg var et syltynt argument i den forbindelse. Morsmål læres til vanlig ikke av “broren til bestefaren”.

Jan Erik Gaup skrev: Ja, hvis også reindriften nå egentlig er finnlendere, er det vel strengt tatt ikke lenger grunnlag for å hevde at det i det hele tatt finnes samer. Vi eksisterer med andre ord bare på kødd!

Her syns jeg du blir for bastant. Selv om også finner og kvener har drevet med reindrift, betyr ikke det at Gunnar mener at samisk reindrift ikke har eksistert skulle jeg mene?

Når man leser historien til reindrifta i Finland, er man enige om at reindrifta er en fellesnæring. Det er bare i Norge at den norske regjering som et ledd i kampanjen mot kvenene på slutten av 1800-tallet, gjennom endringer i reindriftsloven gjorde reindrifta til en samisk i næring, for derved å presse kvenene/finnene ut av reindriftsnæringa.

Dere er vel ikke ute for å forfalske denne delen av reindriftshistorien, er dere?

Jan Hansen. Jeg kan nesten til minste detalj dokumentere at hele Lyngenfjordområdet og spesiellt dens indre del Storfjord som tidligere i historien har vært ansett som samisk bosetningsområder. Her viser historien at det var mennesker som kalte seg selv for kvener som bosatte seg her først. Av dansk/norske myndigheter ble de kalt finner, boe- og søefinner og samene for bøyde lapper. Jeg har dokumentasjon at min egen kvenske slekt ble kalt for søe-finn av Schnitler før de ble nærmere kjente ,og kalte ham deretter for en kven. Almuen i Balsfjord forteller til Schnitler at bøyde-lappene var husmenn hos kvenene. I Lyngen forteller misjonskolemesteren Nideros at bøydelappene “sidder på søefinnenes iorde, og at de enda ikke har draget over grendsen”. De såkalte bøyde-lappene forteller selv at de har fått opphold hos boe-og søefinnene, og at de har ankommet ned fra fjellene pga. nøden der. De forteller også at de mislikte denne boformen sterkt. De ville helst være frie menn. Litt annerledes gikk det med mange samejenter i nøden, mange av dem ble gift med kvenske gutter og deres ertterkommere. Det er slik den delvise samisering av søefinnene starter. Nøden

Gaup forteller om en lignende prosess i hans egen familie. Gaup er genetisk sett i hovedsak en finnlender(kvensk?) i og med at han har finske gener både fra fars-og morssiden. I sin barndom ble han sosialisert inn i et samisk miljø og ble same pga. miljø og språkpåvirkning. Min farsside stammer fra Kalix-området. En av mine slektninger der hadde etternavnet Loo. Oversatt fra svensk til norsk blir dette etternavnet til Gaupe, og med litt slendrian med språket til Gaup. Fra Øvre Torneå kommer også mannsiden i Hættafamilien. To kjente samefamilier med finske menn gift med samejenter, og begge med kirkestedet Kautokeino som utgangspunkt.

Faktisk nærmer jeg meg nå den forståelse av at fjell*finnene* egentlig er menn av finsk/kvensk avstamming som har begynt med reindrift, og derav dette navnet, fjell finn. Gift samisk, er språket blitt samisk pga morsmålet i tidligere tider. Da er det lett å forstå at samene i Kautokeino i 1848 sa til Stockfleth at de egentlig ville bli kalt finn. Det er jo mannssiden som har vært herskere gjennom tiden, og som man har vært stolte av å tilhøre..

Den samiske innvandring til den i dag kalte Sápmi startet i sin spede begynnelse etter Svartedauden, økte noe på da reindriften startet i 1730 og kuliminerte i nødsårene rundt slutten av 1700-tall og begynnelsen av 1800-tallet. Etter 1945 ser man få ekteskap som er ingått mellom "samer "og “nordmenn”.

Nei, Jan Hansen, det er ingen historieforfalskning at finner betyr finner. Det er heller ingen historieforfalskning at Kvenland og Finland i vikingetid framstår som to forskjellig land. Men din påstand om at finner og kvener alltid har vært det samme er en forfalskning. Og jeg har mistanke om at du gjør denne forfalskning for å bygge opp om din egen historietese om at samene har en historie på Nordkalotten fra istiden og fram til i dag.

Og så vil jeg minne om at jeg har bedt deg redegjøre for det du med brask og bram proklamerte som “den vestnordiske navnetradisjonen”, men det kunne du ikke. Vi fikk et inntrykk av at det hele var bluff. Det er derfor galt av deg å påstå at vi ikke er ute etter en objektiv sannhet. Men i dette tilfellet har dere konstruert en sannhet som ikke fins. Og da kan dere ikke forvente at vi skal godta den. Tesen om at finner betyr samer på norsk side av grensen, dog bare i nord, og ikke på Finnskogene, er rotet og bærer preg av politiske ønsker og målsetninger. Dere kan ikke forvente at denne tesen skal bli slukt rå uten at dere framfører argumentasjon for den. All argumentasjon som hitil er framført fra deg, har jo vist seg å ha store huller på dette punkt.

Det står derfor fast at finner i hovedsak betyr finner og at lapper betyr samer. Så enkelt er det.

Jan Hansen hevder at KLF forkludrer historien ved å omdefinere henholdsvis finner og spesielt sjøfinner til egentlig å være kvener.

Her blir den godeste Jan Hansen tatt på fersken i sitatfusk og uærlighet igjen. Vi har kun hevdet at sjøfinnene i utgangspunktet var finner, og at finnene og kvenene i gammel tid var ansett som to forskjellige folk, riktignok med nært beslektede språk, – men dog.

Du kunne kanskje påvise eksempel på at vi har omdefinert henholdsvis finner og spesielt sjøfinner til egentlig å være kvener????

Jan Erik Gaup skrev i et innlegg på Facebook om Kvenlandsforbundet at: Leder Bjørnar prøver å slenge om kull hele Nordkalottens historie, gjennom å omdefinere sjøsamene til egentlig å ha vært finner.
Dette er tull. Vi har overhodet ikke uttalt at sjøsamene egentlig er finner. Det vi har sagt er at sjøfinnene som er omtalt på kysten av Nordnorge på 1500 – 1700-tallet var finner.

Sjøsamene er en jo en gruppe som eksisterer i dag. Og vi har forstatt det slik at dagens sjøsamer er etterkommere av flyttsamer som på 1800- og 1900-tallet gav opp reindrifta og slo seg ned på kysten for å drive jordbruk og fiske.

Jeg har ikke opplevd at noen av de som kaller seg sjøsamer kan føre sin slekt tilbake til sjøfinnene på 1600 – 1700-tallet. Deres slektslinjer ender nærmest uten unntak i en reindriftsfamilie på 1800-tallet, oftest fra en reindriftsfamilie som er kommet innflyttende hit fra Sverige/Finland. Det er jo flere såkalte sjøsamer her på tråden som også driver med slektsforskning. Dere er herved invitert til å legge fram dokumentasjon sjøsamer som lever her i dag, og som kan føre sin slekt tilbake til en av sjøfinnene omtalt i manntallene fra 1700-tallet.
Det vi har hevdet er således at sjøfinnene hovedsakelig var finner. Vi må ta i betraktning at samtidig som kildene omtaler sjøfinner, omtaler de også “bygdelapper”. Disse var utvilsomt samer. Og disse utgjør begynnelsen på den nedflytting av samer til fjordene som vi fikk i løpet av 1800-tallet.

Finnene består av to hovedgrupper. De sørvestlige finner som er hämäläiset og suomalaiset og de nordlige og østlige gruppene karelere og kainulaiset/kvener. Det virker på meg logisk at nordmenne som var bereiste og hadde god kjenskap til land og folk, viste dette og hadde egne navn på hver av gruppene. Finner og Kvener.

Bottenviken og Norskekysten ble først bosatt av finner (hämäläiset) som kom langs kysten av Bottenviken og langs elvene over til Norskekysten. Fra rundt 800-tallet fikk området inn en ny gruppe finner,- karelere/kvener. Derfor er dialektene i Tornedalen og Nord-Norge en blanding av hämäläis-dialekter og karelske dialekter.

Historieforfalskning er trolig også grunnen til Jan Hansens gjentatte påstand om at betegnelsen “lapp” er en svensk betegnelse på same. Det er ikke riktig at betegnelsen lapp kommer fra svensk. I finsk språk er det imidlertid slik at betegnelsen på same er lappalainen. Dette er et helt nøytralt ord, på samme måte som finnene bruker betegnelsen: venäläinen om russere,mustalainen om romfolk,_saksalainen _om tyskere, virolainen om estlendinger og ruotsalainen om svensker.
Det er heller ikke sant at lapp i svenske kilder alltid betyr same, slik at man kan bruke de svenske skattelister til å avgjøre om skattemannen snakket samisk eller ikke. Dette er en falsk bruk av de svenske kildene som Jan Hansen og andre propagandister har tatt seg til. I de svenske skattelistene og i andre svenske offentlige dokumenter fra eldre tid betyr lapp en person som driver med lappenæringer (jakt og fiske) og skal betale lappskatt. På dette punktet har hjemmesiden Suonttavaara.se, laget av Kvenlandsforbundet i Sverige, helt rett. Og om det er sant slik Jan Hansen har fortalt her på tråden, at denne forfalskninga er gjort i Norge, av norske historikere, så blir dette nærmest pinlig.
Betegnelsen “Lappland” som svenskekongen hadde satt på områder i de indre delene av Sverige og Finland, – dels også i de indre deler av Estland, betyr ikke “samenes land”, slik enkelte har på tråden har forsøkt seg på. Men det betyr at i disse områdene var det tillatt å drive lappenæringer mot å betale lappskatt til svenskekongen. (Nærmest på samme måte som vi i dag betaler avgift til staten for jakt og fiske).
Men for allmuen i Norge, Sverige og Finland var “en lapp” en etnisk betegnelse på en same, og har forblitt det helt til ordet same kom mer i bruk fra 1960-tallet.

Da dansk administrasjon på 1600-tallet etablerte seg her oppe, hadde man ikke skattesystemet oppdelt i landskatt og lappskatt slik som i Sverige. Hos dansk administrasjon ble de folkelige betegnelsen tatt opp: nemlig lapp om de som snakket samisk, finner om de som snakket finsk og kvener om de finner som kom fra Tornedalen. Dette fordi gammel norsk navnetradisjon hadde betegnet finnene i Tornedalen, Kajani og Korsholm læn. som kvener ,mens finnene på Finnskogene og finnene i Egentlige Finland kaltes_ finner_,og samene ble kalt for lapper_. Det er de norske nasjonlisters politikk i mellomkrigstida og nasistenes politikk under krigen som gjorde det nødvendig å sette i gang med en forfalskning av denne delen av historien. Og deres forvridde historie føres videre den dag i dag av enkelte kretser. Både finner_ og kvener betyr finsktalende, riktignok fra forskjellige regioner i Skandinavia, mens lapper betyr samer.

Thomas Bech har lagt ut en opplysning fra folketellinga 1865. Så spør han meg om kommentar til at folketellerene i 1865 betegner de samisktalende som finner og de finsktalende som kvener.
Men dette er ikke noe stor nyhet hva gjelder betegnelsene på folkegruppene midt på 1800-tallet. Nettopp i denne perioden var det krefter i Norge som arbeidet for komme bort fra den gamle folkelige betegnelsen “lapper” om samene. De ville gå over til å gi lappene (samene) betegnelsen “finner” og så ville de samle de finsktalende under fellesbetegnelsen “kvener”. Vi har tidligere her på tråden vært innom hvordan Nils Vibe Stocfledth gikk inn for ei slik linje. Men det var slett ikke alle som støttet en i slik linje. Jcob Friis som gan ut sine etnologiske kart i 1861 brukte de folkelige betegnelsen “lapp” om samer og “finner” om de som snakket kvensk eller finsk. Da vi kom til 1900-tallet var imidlertid alt tilbake til det gamle. Kvener og finner ble slått sammen til en gruppe og de samisk-talende var igjen under betegnelsen lapp, som litt i gangen ble skiftet om til begrepet “same”.
Perioden med å kalle samene for finner, varte således ikke lenge. Men dette mellomspillet på 50 – 60 år, 1840 – 1900. hvor samene ble kalt for finner av noen, har så gitt opphavet til dagens historieforfalskning, hvor
man påstår at samene til alle tider har vært betegnet som finner, – også i litteraturen på Island fra 1200-tallet og hos romerske og greske fortellere. Vi har imidlertid ingen bevis for at denne navnebruken, finn = same, har vært brukt til andre tider enn i perioden 1840 til ca 1900, og heller ikke da av alle.

Det har i innlegget jeg skrev ovenfor, like etter jeg kom tilbake fra Ungarn, sneket seg inn en feil. Det var slik at i det samfunnet vi hadde på 1800-tallet var hovedregelen at kona og barna kunne finsk og samisk, ikke slik jeg skrev at kona og barna kunne finsk og norsk. I tillegg kunne ofte familiefaren litt norsk til bruk i handel og ved kontakt med øvrigheten.
Den finske og samiske allmuen var så blandet at barna gjennom lek og de voksne gjenom daglig samkvem lærte hverandres språk.
Det var først etter fornorskningspolitikken kom skikkelig i gang fra rundt 1900, og særlig etter at Norge ble en selvsendig stat i 1905, at norsk ble kjent for folk flest. Før den tid var det hovedsakelig finsk og samisk som var i bruk rundt om i bygdene i Nord-Troms og Finnmark.
Da fornorskninga skjøt fart utpå 1900-tallet førte det til at de som var samiske lærte samisk hjemme og norsk utenfor heimen. Mens de som var finske lærte finsk hjemme og norsk i kontakten med verden utenfor.
Og senere gikk alle over til kun norsk, som vi alle kjenner til.

Jeg har vært på reise i Ungarn og kom hjem i kveld og fikk skummet i gjennom denne siden.

Her er skrevet mye interessant om slekter ser jeg. Det er også morsomt at dere har så god oversikt over slekter.

Jeg er enig i de som mener at man ikke kan ta utgangspunkt i avstamming. Man må ta utgangspunkt i det/de språk vedkommende person snakker på det aktuelle tidspunkt, og hva vedkommende selv mente om sin identitet. Det at en mann på 1800-tallet er i stand til å forteller eventyr på samisk betyr f.eks. ikke at han KUN var samiskspråklig, heller ikke kan vi av den grunn påstå at han oppfattet seg som same. De aller fleste mennesker her oppe på 1800-tallet var tospråklige, – finsk og samisk. En del kunne også norsk i tillegg, og var således trespråklig. Det var hovedsakelig mannen, familieforsørgeren, som hadde lært seg litt norsk, mens kona og barna var som regel kun to-språklige norsk og finsk. Selv om personen det gjelder snakket best samisk, og ble registrert som samisk av folketelleren, vet vi likevel ikke om vedkommende selv oppfattet seg som same eller ikke. Jeg har f.eks truffet på en mann som fortalte at han oppfattet seg som finsk fordi faren, bestemora og bestefaren, snakket finsk. Men hans mor var fra en flyttsamefamilie, hun snakket best samisk, og snakket det med barna. Og siden faren var mye borte på fiske fikk han ikke lært finsk skikkelig mens han vaks opp. Han sa at det hadde blitt til en stor sorg i hans liv at han ikke hadde fått lære finsk, språket til faren, besteforeldrnene og onklene, for han følte seg som en av dem. Han var født rundt 1915 og var i fornorskningstiden blitt tospråklig norsk og samisk, mens han følte sin etnisitet som finsk. Derfor syns jeg Thomas Bech er litt skråsikker når han hevder at en person er same og bare kan henvise til en innføring i folketellingslista. Det er dette som er den største feilkilden ved å basere på avstamming, nemlig at vi ikke vet hva personen selv mente om sin etnisitet, og kan komme til å gi vedkommende feil identitet.

Bech. Jeg har ikke påstått at utskriften jeg viste er Martines familie, men hennes slekt. Du har helt rett foreldrene hennes må antakelig ha dødd før 1865. Jeg har ikke foretatt tid til å ta et omfattende søk etter hva som er skjedd med dem. Jeg vet bare at hun stammer fra Matthis slekta.

På et tdspunkt i livet hadde jeg valget mellom å ta gårdsnavnet vårt Solheim eller Mikkel Kvens svenske klengenavn Qwen, hentet fra en hekseprosess han hadde med samene i 1720 som fisket ulovlig laks i elva hans, Kargamjok. I dag Signaldalselva. Han beskylte dem for å være hekser alle sammen og med presteskapets hjelp endte det opp med en rettsak i Enontekis. Jeg ville ha navnet mitt dypest mulig ned i min kvenslekt til en person som er mest kjent der, og da passet et navn fra en hekseprosess meget godt. I bakhodet lå også kunnkapen om hans kjentmannsegenskaper her på Nordkalotten og hans vennskap med grensekomissær Schnitler + at jeg ville være alene om å ha dette navnet i Norge.Vedlegger utdrag fra denne hekseprosessen. Nå vet du vel snart nok om meg?

Bech. Jeg skal gi deg noen slektsopplysninger til før jeg gir meg med dette temaet. Jeg og Elna har oldeforeldre som var søsken. Efraim(historiefortelleren) og Lars. Sistnevnte oppkalt etter sin bestefar i Balsfjord, kvenen Lars Mathisen. Jeg vedlegger en folketelling fra 1865 som viser Martines slekt i Balsfjord. Her er hun kven og i Storfjord lapp .

Man er nødt til å være meget kritisk til dette kildemateriale. I vedlegget får du også vite hva man la i begrepet fin. Av vedlegget ser du at kvenene hadde egenbetegnelsen kven, men myndighetene og andre kalte dem fin. Martines slekt bodde på _Fin_kjeldbakken.

Bech. Her har du Elas kvenske slektslinje. Jeg viser en av kvenslektene(Elna har to)slik at du får et forenklet rettlinjet produkt. Dataene mine strekker seg tilbake 1640 da en av hennes forfedre fra Karelen døde.

Georgius Henrici > Henrik Jøranson > Erik Henrikson Yrjänheikki > Nils Stefansson Pellikka > Michael Nilsson Pellikka(Qwen) > Ellen Michalsdatter > Hans Pedersen > Peder Hansen > Efraim Pedersen > Nils Efraimsen > Elna.

Som du ser er Elnas far Nils oppkalt etter sin tidligere slektning Nils Stefanson. Efraim Pedersen er den samiske historiefortelleren på Oteren. Efraim Pedersen hadde nok litt sameblod i sine årer. Han var bla. tolk rundt på markedene i Troms og Finnmark på tidlig 1900-tall. Historiene han forteller har lite med samiske eventyr å gjøre. Han er heller ikke oppgitt å være same av Qvikstas informanter. Navnet Hans kom inn i hennes slekt fra den andre kvenslekta, Hans Hansson Kouvosaari *, også fra Torneå kanten. Hans Pedersen sin kone var ettterkommere av den danske presten Torben Reiersen Gamst, som virket som prest på Loppa midt på 1600-tallet. Ellen Michaelsdatter giftet seg med en mann som var svensk/samisk.

Bech. Nå venter jeg i spenning over å få høre hvor mye samisk du mener Elna er. Denne slektstavla kan du også formidle til Sagat.

Seppola. Misjons skolemester Arne Pedersen Nideros opplyser til Schnitler den 8.oktober 1743 at det i Lyngen fortsatt bor 6 bygde lapper, ikke 6 lappefamilier. Den øvrige befolkningen besto av 3 norske- 42 kvenske gårder.Disse gårdene hadde en bosetning på mellom 8-10 personer og et samlet folketall på ca.400 personer. Det rene samiske andelen av befolkningen var ca.1.5 %.

Jan Hansen. Her skal du få en vitneforklaring fra Balsfjorden i 1743 til Schnitler. Schnitler vil vite hvilken lap og finner som bor her. Her får han vite at Bue-eller Boe-Finner er kvenske bønder, som her kalles Søe-Finner. Akkurat slik jeg tidligere har vist var tilfelle også i Lyngen. Da gårdene ble matrikulert i 1723 ble de kalt “Finnerydninger”, og bebodd av kvener. Samene har tidligere hevdet at disse boplassene var samiske boplasser. Det finnes ingen belegg for denne påstanden. I Balsfjorden ser vi at lappene oppholdt seg ulovlig i Norge, og de som av fattigdom måtte slå seg ned i bygda ble kalt for Bøyde-Lapper. De hadde ingen finne navn. Schnitler var jurist og var også en språkmektig kar, han kunne fire/fem språk flytende. Han visste hva han nedskrev.

Nå fusker Jan Hansen med sitatene igjen: Han skriver:Alt tilsier innen språkvitenskap, historiske kilder, arkeologi og genetikk at samene har vært her lenge, da er det faktsik opp til Seppola å motbevise at dette ikke er riktig.

Men jeg har da aldri påstått at ikke samene har vært her lenge. Lappene er jo nevnt i Skandinavia fra 1200-tallet. Jeg har bare bedt om dokumentasjon på Jan Hansens og Thomas Bechs påstand om at dagens sjøsamer er etterkommere etter sjøfinnene på 1700-tallet.

Innholdet i diskursen er at dere ikke klarer å påvise en direkte forbindelse mellom sjøfinnene og dagens sjøsamer, det til tross for at det fins kirkebøker med nøyaktige opptegnelser over hvem som er etterkommer etter hvem. Det Jan Hansen nå prøver på, er å hvirvle opp støv, for å skjule at han ikke klarer å påvise en slik forbindelse.

Dagens sjøsamer er ikke etterkommere av sjøfinnene på 1700-tallet. De er i hovedsak etterkommere etter reindriftssamer fra Finland og Sverige som sluttet med rein og flyttet til Norge under den finske innvandring på 1800-tallet.

Thomas Bech skrev: En liten tid etterpå skriver Knud Leem ut fra sin egne erfaringer at disse “finner” betegner seg som samer. Disse inntrykkene må han ha fått på 1720 tallet da han virket i Porsanger og Laksefjord i Finnmark.

Men var det ikke slik at Knud Leem har gitt en _Beskrivelse over Finmarkens Lapper. Dette harmonerer dårlig med at dere hevder at han kalte samene for finner.

Jeg skummet igjennom Leems bok. “Beskrivelse over Finmarkens Lapper”. Der er jo framført eksplisitt at det i Finnmark i tillegg til lappene også bor. Han omtaler eksplisitt:De i Finmarken boende Lapmarkiske Bønder af den Finlandske Nation. Dette viser jo at Finnmark ikke bare dreide seg om samer (lapper) heller ikke rundt 1720.

Vel, Thomas Bech, vi kan ta dette med Isac Olsen og Knut Leem i neste runde. Denne gangen hadde jeg stilt deg et konkret spørsmål. Klarer du med dine kunnskaper om slekter i Finnmark legge fram ei eneste slektsliste for en eneste av de som i dag kaller seg selv sjøsamer, som kan føre sin slekt tilbake til sjøfinnene i Finnmark på 1600-tallet?

Kan vi bare konkludere med at det klarer du ikke, og fastslå at dagens sjøsamer ikke er etterkommere av sjøfinnene i Finnmark fra 1600- og 1700-tallet. Kan vi da videre fastslå at samtlige av de familier som i dag betegner seg som sjøsamer, er etterkommere av rendriftssamer som slutte med rein på 1800-tallet. De aller fleste av dem er kommet fra Finland og Sverige, og er tatt med i statestikken over finsk innvandring til Nord-Norge.

Er det ikke like godt at du først som sist innrømmer at det ikke er mulig å påvise slektskap i nedadstående linje mellom sjøfinnene på 1600- og 1700-tallet og dagens sjøsamer. Slik at alle påstandene som har framkommet om at dagens sjøsamer er sjøfinnenes etterkommere er ren bløff??

Jan Hansen skrev: Det er ikke tilfeldig at Finnmarkene og Lappmarkene ligger ved siden av hverandre.

Mener du med dette at navnene kommer av folkelige navn for samer?? Der tror jeg du tar feil. Så vidt jeg husker fra svensk histori ble de svenske lappmarker opprettet av kong Gustav Vasa på midtenlt uil t t av 1500-tallet, som områder, etter hans syn eid av kongen, hvor hans undersåtter kunne drive lapping/lappenæring mot å betale lappskatt til kongen. Jeg kjenner ikke til navnet Lappmarker nevnt før 1500-tallet. Gjør du?

Finnmarken derimot er et eldre ord som er nevnt allerede i sagalitteraturen.Opprinnelig omfattet Finnmarkene også det området som Svenskekonghen la ut for lapping rundt 1560. De svenske lappmarker gikk helt ut til norskekysten, fordi han mente at landet helt ut til kysten (men ikke øyene) tilhørte ham. Krigslykken avgjorde imidlertid at området ble å tilhøre danskekongen.

Jeg ber deg studere sitatet fra Lillienskiøld en gang til om de finner “som lapper for Sverige”. Da vil du nok selv se at bare ved å oppfatte lapping som en aktivitet, gir setningen mening. Om man skal tolke setningen slik du gjør, nemlig at “finner som lapper for Sverige”, betyr at dette er samer fra Sverige. Det er kun tolkningen at det er “finner som driver lappenæring for Sverige (betaler skatt tiol Svenskekongen)” som gir mening. Slik er det.

Jeg syns ikke Jan Hansen skal trekke inn hvilket parti Jan Erik Gaup står i og bruke det mot ham, om det nå er det han gjør? Det er etter mitt syn ikke så stor forskjell på de norske partiene i minoritets-spørsmålene at det er verd å trekke det momentet inn i det hele tatt.

Det er viktig å få fram historien slik den faktisk var. På det punktet er vi forhåpentligvis enige. Vi bør også avstå fra ufin debattstil. Jeg mener Jan Hansen overskrider grensen for saklig debatt når han skriver at de som er uenig med ham bruker_historieforfjalskning kynisk som politisk instrument _. Man må tåle at det er ulike tokninger av historien uten å falle ned på et nivå hvor man bruker den slags beskyldninger. Prøv heller å legge fram argumenter og sitater fra kildene.

De ting vi har skrevet bygger på kjent finsk historieforskning. Det er ingen ting som tyder på at finske faghistorikere skulle være mindre kompetente til å drive forskning enn Jan Hansen og hans kompaner. Tvert i mot, jeg skulle tro finske historikere er de som har best kjennskap til og de beste forutsetninger for å uttale seg om de finske folks historie.

Det er allmenn enighet om at nåværende Finland i vikingetid bestod av minst to forskjellige land, med egne konger. Henholdsvis Kvenland og Finland. Derav kommer også de to folkenavnene kvener og finner som vi finner i eldre norsk og islandsk litteratur.

Rekonstruksjon av historien bygger på logisk tenking. Det er ulogisk at stedsnavnet “Finnskogen” kommer fra folkegruppen finner mens stedsnavnet “Finnmark” kommer fra folkegruppen samer. For dette er begge benevninger i det norske språk.

Det er uomtvistelig at den norske regjering i første halvdel av 1900-tallet førte en ekspansiv utenrikspolitikk hvor man tok sikte på å få lagt deler av Nord-Finland, det finske Petsamo og Kolahalvøya inn under Norge. I den forbindelse ble det produsert en argumentsrekke om at finnene i sagalitteraturen og sjøfinnene på Finnmarkskysten egentlig var samer, som stod under norsk styre. Før det norske politiske utspilet og på hele1800-tallet var det bred enighet om at “finner” var finner, og at lapper var en annen etnisk gruppe.

Jan Hansen skrev: Det er jo også et faktum at det svenske sjølappemanntallet fra 1597 stemmer ganske bra med det norske sjøfinnemantallet for 1601. Svenske kilder fra 1500-tallet og fremover rapporterer da også at de man kalte lapper på svensk side ble kalt finner på norsk side.

Dette er jo en bekreftelse på det som er rett. Nemlig at finnene på Finnmarkskysten ble registrert skattemessig med lappskatt av Sverige fordi de ærnærte seg hovedsakelig av fiske og fanst. Ingen kan vel påstå noe annet enn at næringsveien på kysten hadde hovedvekt på fiske og fangst. Den norske innførselen om at de egentlig var finner viser at de er finner, – ikke lapper.

Der var også den store forskjell at lappskatten ble beregenet pr person og betalt med produkter som fisk og skinn, mens landskatten ble beregnet ut fra hvor mange kyr gården kunne holde og betalt med smør. De som drev jordbruk og betalte landskatt til Sverige, ble kalt “lantalaiset”. Området fra Pello og ned i Tornedalen hvor det drives jordbruk betegnes den dag i dag som Lannan maa i Tornedalsdialektene. Mens området derfra og nordover, som var forbeholdt jakt og fiske, ble betegnet Lapin maa.

Det ville vært bort i veggene urimelig dersom finnene i Finnmark skulle betale sin skatt i smør. Både kongen og de selv hadde fordel av at de var registrert som lapper og betalte lappskatt i form av tørket fisk og/eller skinnprodukter.

Bjørnar. Helt korrekt. Den samiske befolkningen økte dramatisk i Lyngen fra ca.1740 til den stoppet opp rund 1780. Da var vel alle de forarmede kommet ned til Balsfjord,Lyngenfjorden og Finmark. Schnitler har vitneforklaringer som ganske eksakt forteller hvordan det begynte og hvorfor. Uår og derpå følgende fattigdom og nød var grunnen. Fra 1660 til 1719 var det en rekke misvekstår og hungersnød i Lappland som gjorde at mange kvener flyttet til Ruija. I tillegg opplevde man slutten på den Store nordiske krig med russernes plyndringr i Tornedalen som førte til en masseutvandring. Samene kunne skjule seg i fjellene slik at deres innvandring kom noe senere.

Thomas Bech skrev: Før 1800 tallet omfattet “finne” begrepet (i tillegg til samer) kvener, kareler og bjarmer. Jeg tror nok at alle disse har innvandret til Finnmarken litt for litt opp gjennom tidene og dette har jeg alltid hevdet. Disse har jeg også hevdet har gått over til samisk tungemål og jeg tror derfor at samer også har utspring i disse folkegrupper.

Jeg er enig med Thomas Bech i at finnebegrepet inbefattet flere finnegrupper. Jeg tror det er slik Liilienskiold skriver at finnene er de første innbyggere, som er blitt FORØKET av bjarmer og lapper. Jeg mener at dette utsagn fra Lillienskild innebærer at den samiske og bjarmiske tilflyttinga til finnebefolkningen har vært så liten at disse bare har utgjort en forøkning av finnebefolkninga. Altså at de tilflyttede lapper og bjarmer (kvener) er blitt assimilert inn i finnebefolkninga etter hvert som de kom.
Men under den store innvandringen fra Lappmarkene som vi fikk på 1700- og 1800-tallet øker den samisktalende befolkninga så mye at den blir i flertall i mange områder. Vi kjenner til fra svenske kilder at innbyggerne i Lappland bestod både av samiske reindrivere og av fastboende bønder (kvener). Det kan virke som om de samiske gruppene i Lappland har vært mer utsatt for økonomisk utarming og flyttet til Norge enn kvenene har vært.

Dersom samene hadde utgjort et flertall blant “søefinnene” ville det vært naturlig å betegne dem som “søelappene” etter datidens språkbruk.

Det er riktig som Gunnar Qwen skriver at skolemesteren i Lyngen oppgav 47 finske/kvenske familier ig 6 samiske familier i 1741. Men utpå 1800-tallet var dette snudd til at de samisktalende var i flertall. Samtidig oppgir misjonær Andreas Sommer i 1771 at befolkningen i Lyngen er 10-doblet på et par generasjoner og at folkeøkningen kommer av at utarmede “fjellfinner” slår seg ned i fjordene.

Jan Erik Gaup skrev: Problemet oppstår når man prøver å konstruere en etnisk kontinuitet mellom de østersjøfinnene som var til stede her på 1200-tallet og dagens etterkommere av finske nybyggere som beviselig innvandret hit fra 1700-tallet og fremover. Det er dette jeg ikke klarer å ta alvorlig.

Ja, jeg ser hva du skriver og forstår hva du mener. Men for å illustrere hva jeg opplever og mener skal jeg skrive litt om på setningen din ovenfor ved å bytte ut 3 – 4 elementer:

Problemet oppstår når man prøver å konstruere en etnisk kontinuitet mellom de finner som var til stede her i vikingetid og dagens etterkommere av samiske innflyttere fra de svenske Lappmarkene som beviselig innvandret hit fra 1700-tallet og fremover. Det er dette jeg ikke klarer å ta alvorlig.

Jeg har full respekt for ditt syn og håper du kan finne den samme respekt for mitt syn. Det finnes ikke bevis for kontinuitet fra finnene i Ottars beretning/finner i vikingetida/finner i middelalder og fram til dagens samisktalende befolkning i Norge. Det hele er en konstruksjon, gjort på et skrivebord. Og så har man klart å manipulere en masse folk til å tro på det.

Det er riktig som du var inne på i et tidligere innlegg at det blir å konstruere en historie om man skal finne en sammenheng mellom finner på 1200-tallet og dagens finner i Norge. Men det er den samme type konstruksjon man bruker for å skape en samisk kontinuitet fra vikingetid og fram til i dag. Og min konstruksjon er gjort for å sette den samiske konstruksjonen opp i et relieff og derved avsløre den samiske historiekonstruksjonen.

*Thomas Bech *skrev: Hvordan kan du da, Gunnar forklare det samiske språkets dominans både i Finnmark og i Lyngen ?

Forklaringen er enkel. Det samiske språket fikk dominans utpå 1800-talletpå grunn av innflytting fra Sverige/Finland. Misjonæren Andreas Sommer i Lyngen skrev i sin journal til Biskop Gunneres i 1771 at befolkningen i Lyngen er 10-doblet i løpet av et par mannsaldre. Han skriver at det er utarmede fjellfinner som bosetter seg i fjordene. Landet til liden Fordeel, og Præsterne til Bryderie.

Fram til 1700-tallet var det slik at de finsktalende (finnene og kvenene) var i flertall. Men under innflyttingene fra Lappmarkene på 1700- og 1800-tallet forskyver dette forhold seg slik at de samisktalende blir i flertall.

Bech. Jeg er ingen ekspert på samiske stedsnavn/personnavn i Finmark, men jeg har vist at det i Lyngen var 6 lapper i en befolkning på ca 400 personer. Jeg vet også at det i Lyngen var vikinger til ca. år 1000 ekr. Det vi med sikkerhet kan si er at det i Troms fantes samer for ca. 500 år siden, men ar de var et lite mindretall. Det samme kan mananta var tilfelle i Finmark.

Gaup. Godt å se at du er i godlune igjen. Jeg har ikke sjekket skrivemåten for fjellfinntemprament, men du er jo en språkmektig kar, derfor tror jeg på din skrivemåte. Joda, du kan også være ganske sjarmerend av og til…

Det er noen her på siden som er så lite bevandret i historie at de tror at oppfatningen om at sjøfinnene er finner, ikke lapper/samer, er oppfunnet av Kvenlandsforbundet.

Det er selvfølgelig er ikke riktig.

Det er en gammel og kjent oppfatning i finsk historie at den finske bosetning fra gammelt av strekte seg helt opp til ishavet. Ruja (kystlandet) er en del av den finske kulturen omtalt i gammel folkedikting og i selveste Kalevala. En annen sak er at finske historikere i årene etter krigen, (etter at de mistet Petsamo) har vært lite opptatt av Nordkalotten, herunder Nordkalottens historie.

Derfor må vi tilbake til årene før krigen for å finne finsk forskning om befolkningssammensetninga på Nordkalotten, herunder Troms og Finnmark. Men i årene før krigen finner vi mye forskningslitteratur om finnene i Finnmark. Det er i denne litteraturen samstemmighet om at den finske befolkningen i Finnmark har røtter som går langt tilbake. Minst til 1200-tallet, trolig ennå lengre tilbake.

For å nevne noen kjente finske personer som har stått for dette syn, kan jeg starte med å nevne president Urho Kekkonen. I en tale Kekkonen holdt som ung politiker i foreningen for utenlandsfinner, framholdt Kekkonen, at det er feil å regne finnene i Finnmark og Vesterbotten (Tornedalen) med blant utflyttede finner. Disse to gruppene er sine områders opprinnelige befolkning !!! (Altså urbefolkning). En annen sak er at Kekkonen i sitt senere liv fikk andre ting å stelle med enn enn å diskutere historie. Han var landets ledende politiker i nær en mannsalder, og Finland hadde ingen interesser i nord.

Et annet eksempel jeg kan ta er professoren, forfatteren, journalisten, redaktøren,kulturpersonligheten Ilmari Turja som i 1928 publiserte boka: Ruijan merta ja Ruijan ranta. Det er ikke tvil om at Turja mener at finnene i Finnmark er urbefolkning, selv om han bruker begrepet : opprinnelige befolkning. Turja ble av norske myndigheter beskylt for å være finsk nasjonalist på ytterste politiske høyrefløy. Men i virkeligheter var han en moderne kullturradikalist med internasjonal orientering. Han bygde sin kritikk av norsk minoritetspolitikk på et moderne og velutviklet syn på minoriteter og deres rettigheter i samsvar med prinsippene i menneskerettighetstenkingen som på den tiden vaks fram i Europa. Men hans syn ble selvfølgelig avvist av norske myndigheter. Ikke annet å vente med de reaksjonære holdningen norske myndigheter og nordmenn flest hadde til disse spørsmål på den tid. Likevel er hans rapport fra Norge i 1928 interessant lesing for den som vil sette seg inn i baksiden av norsk historie og mentalitet.

Senest i forrige uke satt jeg nede i Ungarn sammen med en gruppe bekjente. Samtalen kom inn på historie. I den diskusjonen uttalte en finsk riksdagsmann, kulturpolitiker og hobbyhistoriker, tilhørede PS (Perussuomalsiet), søsterpartiet til det parti Jan Erik Gaup tilhører, at nordmennene i årene før siste krig har forfalsket nordkalottens historie, og vært både dyktige og heldige med å markedsføre denne forfalskningen i Europa. Både han og mange andre av de tilstedeværede kjente til dette på forhånd, før jeg kom inn i samtalen. Er det virkelig et slikt rykte vi som norske borgere skal leve med ???

Jeg håper jeg etter dette slipper å høre dette gnålet om at vi i KLF forsøker å skape en ny historieforståelse, som aldri tidligere har vært nevnt. Med i bildet hører også at vi blant våre egne historikerer finner både P A Munch og Oscar Albert Johnsen som begge mener at finnene på Finnmarkskysten i gammel tid og i sagalitteraturen var finner, og ikke samer.

Litt om begrepet Fjellfinn:

Årsaken til at det offentlige Norge på midtene av 1800-tallet gikk inn for at samene (lappene) skulle kalles finner, var høfligehtshensyn. Samene likte ikke å bli kalt lapper, – dette går fram av flere kilder, også hos Nils Vibe Stockfleth.

Årsakene til at vi andre, den menige mann, brukte ordet “fjellfinn” er den samme. Ennå i min barndom var det vanlig at samene ble omtalt som lapper. Men når man bruket ordet lapper,det som de voksne brukte, var det alltid noen som hysjet på oss, læreren eller eller noen av de norske. Vi måtte si “fjellfinner”, for det var mye penere og mer sivilisert. Vi brukte aldri ordet “finner” om samene, for det var oss selv som var “finner”. Derfor brukte vi ordet “fjelfinner” når vi skulle være finse, norske og siviliserte, men innerst inne tenkte vi at skitt, men de er nå lapper likevel, uansett hva læreren komanderte oss til å si.

Ordet same var på den tiden et helt ukjent ord.

Men senere i livet har jeg lagt merke til at en del nordmenn, særlig fra sørlige distrikter hvor det ikke finnes andre finner enn samene, forkorter og sier “finnan” der det skal være “fjellfinnan”. Alt i denne saka har således en logisk forklaring.

Og jeg vil til slutt gjennta: Det fins ikke historisk belegg for at finner i norsk språk ene og alene betyr samer. Jeg ser da bort fra den perioden på 1800-tallet da betegnelsen finner om samene ble brukt av norske myndigheter som en høflighetsgest til samene.

Jan Erik Gaup spør Gunnar Qwen: Eller mener han virkelig at samisk etnisitet totalt sett – altså over hele Nordkalotten – ikke er mer enn drøye 300 år gammel?

Jeg lurer på om dette er en glipp, eller om du prøver en vri. Det er da ingen her som har hevdet at samisk etnisitet bare er 300 år gammel.

Det jeg mener og hevder er at fram til 1600 tallet var “søefinnekulturen” en finnekultur. De få lapper(samer) og bjarmere/kvener/karelere som kom til, ble assimilert inn i finnekulturen, eller lappene(samene) var et lite mindretall i sjøfinnekulturen. Hadde sjøfinnene allerede på 1600-tallet utgjort en samisk kultur, ville de blitt kalt “søelapper” etter datidens språkbruk.

Gjennom invandringer fra Lappmarkene av lapper og kvener fra rundt 1740 får vi så en eksplosjopnsartet vekst i befolkningen. De nyinnflyttede kvener går greitt inn i finnekulturen for finner og kvener har tilnærmet lik kultur og språk. Men i denne perioden vokser også de samisktalende til en stor, nesten dominerende gruppe, på grunn av innvandringen fra Lappmarkene.

Dette er i korte trekk historien til befolkningsutviklinga og oppkomsten både av det samiske og det finske befolkningselementet i regionen.

Nå blir jeg dessverre borte et par tre dager grunnet reise.

Til alle. Det er korrekt at Schnitler i begynnelsen av sin grensekommisær tid betegnet noen folkegrupper i Nordland for Lap-Finner.Han var inne på det helt riktige at det var snakk om samer og kvener(finner)

Det var tre katogorier av Lap-Finner.

1. Øst-lappene- som bor i Sverige og kommer med sine rein til Norge på vårparten for så å dra tilbake på høsten.

2. Bøyde-eller Fieldlapper som stadig tilholder stadig i Norge på Markeplasser i de norske bønders Field.

3. Bue-Finner som sidder på deres Gaarder og driver deres næring som Norske bønder.

Fra historien vet vi at samene ikke var jordbrukere. De jordbrukende finner var kvener tilnærmet alle sammen, og beviset for detfor det finner vi i Lyngenfjord. Bue-Finnene viste ikke noe om veien over til Sverige slik som Øst-Lappene, Bøyde-lappene og Field-lappene. Merk dere forskjellen at de bofaste ble kalt finner og resten samer.

I Malangen indre fjordstrøk er det mere sannsynlig at folkene der var etterkommere etter Bjarmerne som fikk lov til å slå seg ned der av Kong Håkon Hokonson etter 1262, da de flyktet fra Tarterne. Her kan man også merke seg at sjøfinnene ikke i det hele tatt(hvorej) kom overens med fjell lappene.

I Lyngen ser(se vedlegg) vi at misjonsskolemesteren Nideros oppgir 42 Busidendes finner som Schnitler sier er Qvæner-Bønder. Ikke norske bønder i Nordland og Troms blir benevnt som finner(kvener) og samene for lapper. Jeg regner med at dette også er tilfelle i Finmark.

Bech. Du stiller korte og forstandige spørsmål. I Storfjord er det ingen sjøsameforeninger med medlemmer. Jeg kjenner bare 2-3 stykker som har stått fram som sjøsamer, og alle har peleiet en egeninteresse som de kunne oppnå hvis de var samer, eller ønsket seg en politisk karriere i Sametinget. Ørnebakk fra Skibotten ble foreslått som Sametingspresident, men han kunne ikke samisk. Faren er formann i Skibotten kvenforum.
I min familie vet de at de har mest kvenske aner med litt samisk innblanding, men de fleste ser på seg sjøl som norske.

Godt at du Ole Martin følgjer med, for du sit då inne med mykje og store kunnskapar. Er takksam for at du vil dele alt ditt med oss.Ein detalj: Du seier ein stad at du er frå Bergsfjord. Då glimtar det til i haussen min eit bilete frå nettopp Bergsfjord: Eg ligg stille i båten min og veit ikkje kor eg er. Då bakkar det opp ein 60-foting, og to glade unggutar kjem ut på brua: Du ligg no midt på Bergsfjorden, og der i nordvest ser du Sørøya. Og når du no tek deg inn tilØksfjord, så skal du berre telle 5 nes, og så dreier du inn og ser Øksfjord der framme. Eg hadde gått utan kart heilt frå Lofoten, og hadde ikkje sansa at eg gjekk forbi Loppa. Men samstundes fekk eg ein anna lærdom: Persfjorden nord om Vardø hadde eit originalnamn som måtte vere det same: Bergsfjorden (ein provins til landet lagt). Så har eg nettopp vore inne på sonen Kvenland, fleip eller fakta. Det var herifrå mange av oss vart katta, og kasta ut av JH og dei hine.

 No rår dei grunnen aleina, og det er typisk for desse sameaktivistane. Dei lyg og diktar i vilden sky. Dei er så assosiale og fientlege at det luktar lang lei! Men no seier eg ein gong til: Professor Per Selle ber om å få innspel omkring Urfolk 169, Fefo, Finnmarkloven og Finnmarkkommisjonen. Alle som kjenner for det, bør sende sitt innlegg til professoren. Betre høve til å verte høyrd, får vi ikkje. Og ver sikker på at dei frå aktivistane si sida ikkje kjem til å liggje på latsida!
Til slutt: Bjarmarane som fekk tilhasld i Noreg i 1237, slo seg ned i Kvenangen. Men no har desse aktivistane endra dette til Malangen. Det høver jo best med den tidlegare forvrenginga av nordnorsk soge! Det har sikkert sika inn folk frå Karelen og Bjarmeland tidlegare og. Men denne gongen kom det ei stor gruppe som var jaga nordover av russarane. Då Djengis Kahn tok til å herje i Russland og, så trengde han russarane nordover, og dei igjen trengde på bjarmarane som såg seg nøydde til å flykte til Kong Håkonsson i Noreg.Kongen igjen ville ikkje ha framandfolk på sine grenser, og henviste dei langt bort i ein nordnorsk fjord.