Den evige debatten

Hindret Sametinget vetorett

Det var under Globaliseringskonferansen i Oslo fredag at Keskitalo foreslo at Sametinget skal ha vetorett i arealsaker, som for eksempel planlegging av en eventuell gruvedrift.

– Jeg er klar over at det er veldig kontroversielt, men jeg synes det er bare dumt å snakke om at vi kan bare si ja uten å kunne si nei, sier Keskitalo som er NSRs presidentkandidat til sametingsvalget til NRK Sapmi.

Under debatten på konferansen ble hun spurt om Sametinget ønsker vetorett.

– I prinsippet vil vi ha det, men vi er villig til å forhandle om det, svarte Keskitalo.

På alvor

– Jeg tror ikke at Sametinget alene skal få vetorett i arealbruk i Finnmark. Det er mange mennesker i Finnmark som er i mot dette, sier utenriksminister Espen Barth Eide (Ap), som deltok på konferansen.

Han slår imidlertid fast at han vil lytte til Sametinget.

– Man skal ta Sametinget på alvor hvis de er i mot utbygging av en gruvedrift, men jeg tror det er veldig langt til vi innfører et samisk selvstyre som trumfer andre myndighetsorganer i for eksempel Finnmark eller andre steder i Norge. Det skal jobbes hardt for å få til et politisk flertall for vetorett for samer, sier Eide.

Kritiserer Kautokeino

Utenriksministeren stiller seg også undrende til holdningen flertallet i Kautokeino kommunestyre har til spørsmålet om gruvedrift i kommunen.

– Det viktig å vite her hva Kautokeino kommune har sagt nei til. Det er ikke et spørsmål som er opplyst gjennom en konsekvensutredning. De har sagt nei til at det skal skje en konsekvensutredning. Man vil altså ikke vite om konsekvensene. Man vil begynne med at; - Vi vil ikke engang tenke tanken. Og det mener jeg ikke er uproblematisk, sier ministeren til NRK Sapmi.

 
 
Det er jo tydelig at noen ikke vil ha en utvikling i Finnmark ! Ikke skal det være trålere, fjordene er beskyttet for disse, men en gruve under jorden vil de heller ikke ha.
Sametinget vil ha penger, men hva med evt. å ta pengene fra det som denne gruva da
produserer, det hadde vel kanskje vært løsningen.

Man kan ikke leve alene med drømmer
om turisme, reinsdyr og natur og kanskje en tur med elvebåt på Tana. Her må andre tiltak
settes i verk som f.eks. gulljakt eller gruver for kopper og jernmalm.
Hvilke andre perspektiver har dere ??!!

Kanskje Barth Eide kan vekke de andre ministrene og representanter i regjeringskorridorene, og fortelle dem om hva han har oppdaget angående Sametingets kjepp-i-hjul-politikk. Sametinget ønsker altså mer makt i Finnmark enn Stortinget. Er det dette som skal representere nordområdesatsingen? Er det rart folk flest ønsker Sametinget dit pepperen gror.

 

Graf kan ikke si at denne joiken var sjøsamisk men at han trur. Det er en vesentlig forskjell. Det med DNA er noe du selv er oppdiktet i din altover iver etter å få på plass alt på to bein som samer i Troms og Finnmark. Se på hva du skriver tidligere. Dette tolker jeg som at du og dine aksepterer at det fantes en majoritets befolkning langs kysten av Nord Norge som IKKE var av samisk opphav.

Dere glemmer til stadighet at vi er i Norge, at NORDMENN mest sannsynlig befolket sin kyststripe i en sammenheng fra 1000 år fkr. Ikke tilfeldige innvandrer grupper øst fra. Disse kom opp langs kysten i etapper på nærings vandring. Det å utbasunerer at disse i alt overveiende grad var samer, er så dumt og lite sannsynlig at det ikke er verd å diskutere. Skolper var en gruppe mennesker, lokal benevnelse, som bodde langs kysten vår og som utviklet en levemåte som naturen krevde, som alle andre. Det å identifiserer folk på bilder etter klesdrakt, etter navn, eller hvor de bodde blir helt feil. Det har hittil ikke vært mulig å identifisere denne gruppen slik vi gjør med innvandrer grupper som kvener og fjellsamer. Vi vet at disse var mer tallrik en det vi først trodde.

Det å sloss om deres identitet for å bruke dette som argument at “vi var først” er håpløst, særlig når man på alle måter forsøker å omskrive historien til det mest patetiske. Bruke alle de institusjonelle, universiteter og høyskoler, som et politisk redskap for å få makt og innflytelse på bekostning flertallet og en nasjon. Sekterisme kalles dette. Dette har medført blant annet av radiostasjonene og andre institusjoner i Russland er stoppet fordi man ser på hva som er i ferd med å skje i Norge, noe man ikke tolererer i Russland. Det samme skjer i våre naboland, Sverige og Finland. Ingen anerkjennelse av ILO 169, fordi men er redde denne sekterismen som har fått utviklet seg i Norge, fra intensjonene til å ta vare på kulturen til å utvikle seg til et politisk redskap for noen få med ambisjoner. Derfor reagerer folket med, beklagelses vis, hets som rammer uskyldige men som utnyttes av den samme gruppe maksimalt. Dette på samme vis som JH og TB bruker som argument når de blir satt fast,de konkluderer helt på kanten av det logiske og anvender omvendt bevis metoden. Helt i tråd med resten av gruppen. Dukker opp for å avspore med provosere. Ha en god dag.

Når vi diskuterer hvem som var samer, og hvem som var nordmenn, er det en forutsetning at vi har definisjonene klare. Slik jeg har forstått bl.a. Friis, så skilte han mellom samer eller ikke samer ut fra hvor stor andel man var av en eller annen rase. Når han snakker om hvem som var Finne, så er det snakk om hvorvidt noen var mere finne enn same, altså mere enn 1/2 part av det ene eller det andre.

Hvis vi skal bruke dagens formulering slik den fremkommer i mantallsreglene, er det jo nok at man er 1/8 same for å regnes som slik, pluss litt følelse og ha stemmerett. Dessuten, så er den nye definisjonen basert på språkkunnskap og språkbruk hos vanligvis avdøde personer. De resterende 7/8 er da av mindre betydning.En slik definisjon ville ikke bli godtatt av professor Friis, og neppe av andre som forsker på etniske forhold. Så når JH og TB snakker om samer, kan det være intressant å vite hvilken definisjon de benytter på historiske data. Den definisjonen som aksepterer 1/8 samisk som same, kom først omkring 1990. De som var døde før den tid, kunne ikke uttrykke noen følelse, så da blir det vanskelig å innlemme dem i denne definisjonen. Før den tid mener jeg man skilte omkring mer eller mindre enn 1/2 part. Skal man benytte 1/8 som kriterium, er det ikke rart at det blir mange samer, men hva da med det resterende 7/8 av det vi består av?.

 Kan det bli en konflikt hvis vi sier at hvis du har besteforeldre, foreldre, eller selv har norsk som hjemmespråk, så er du etnisk norsk?? Da har man jo minimum 1/4 norsk eller mere i seg, altså mye mer enn det samiske som eventuelt utgjør bare 1/8 ? Skal vi bruke en slik definisjon, så blir det nesten ikke samer igjen i Finnmark selv i dag.!!! Da står vi bare igjen med de få som til daglig bruker samisk som hovedspråk hjemme, og har gjort det i generasjoner og det er svært få.

Går det an å ha forskjellige regler for etnisk definisjon ut fra hva man ønsker å oppnå, og etter hva man ønsker at resultatet skal bli.? Og er det riktig å benytte et språkkriterium for slik definisjon i det hele tatt

kjell k. kan endre eller slette denne kommentaren i en halvtime til.
Her igår kom jeg over en gammel bok, sånn ca. 100 år gammel, men å gjengi alt som var skrevet om Finnmark og folket der blir for langt. En god del kan vel tenkes å være gammelt og ubrukbart, for forskningen har sikkert frembrakt mye nytt på de siste 100 år. Men det er interessant lesning.
Jeg får ta endel, men stykkevis og delt så får dere bare kose dere. Desverre har jeg ikke mulighet til å legge dette inn på siden, men jeg kan evt. ta kopi og sende det til en av dere som da kan legge dette inn.

Etter folketallet i 1930 hadde Finnmark 53 308 innbyggere. Det statistiske centralbyrå oplyser at antallet av samer og kvener av ren rase er gått tilbake, mens de blandingsraser som er regnet med som samer og kvener har steget. Personer av blandet rase regnet som norske er også gått ned. Regnet etter avstammingen utgjorde nordmennene 34 618 eller 65 prosent, samene 11 305 eller 21,2 prosent og kvenene 7 385 eller 13,8 prosent av Finnarks befolkning.
Finnmark har som vi vet sitt navn efter finnene. Sjøfinner, elvefinner og fjellfinner er det opprinnelig norske og eldste navn på den del av våre landsmenn som for få år siden fikk sitt eget folkenacn samer offisielt anerkjent. Det svenske og finnlandske navn lapper (lappalaiset) er først kjent fra slutten av det tolvte århundre. Under dette navnet er folket omtalt i den europeiske litteratur. Finnenavnet ble oprettholdt hos oss, men på grunn av den felles skattekrevning blev det til tider blandet med lappenavnet, ikke bare i fellesdistriktene, men i det hele hvor det gjaldt den nomadiserende del av folket. I sin Norgesbeskrivelse har Peder Claussøn Friis innført lappefinne. Og dette løierlige navnet blir i Hexaemeron 1661 gjentatt blandt biskop Arrebos rimerier –
Du Reins-diur mørke-grå på fjelde-kam oc Tinde,
Du Hjorte-tacket Hæst for hår-før Lappe-finde.

Petter Dass bruker begge navnene og taler litt tilfeldig snart om lappene, snart om finnene. For øvrig holdt finnenavnet sig blandt Finnmarks befolkning, og for en stor del også i vår historiske litteratur.
Stockfleth skriver om , finnen, navnlig nomaden. Og Friis holder meget omhyggelig på finnenavnet i sine romantiske skildringer fra nomadelivet. Men dette forhindrer ikke at han også hat utgitt en lappisk mytologi, lappiske eventyr og folkesagn – og lappiske lærebøker over sproget hos de før nevnt finner. Når denne lærde forsker dessuten har omtalt kvenene i Finnmark som finne, har det ikke alltid vært så lett for folk flest å vite hvem er hvem. Henrik Wergeland dannet et nytt ord med smell i, han innførte finlap. Og denne betegnelse gikk senere igjen hos Bjørnson og andre. Bjørnsom taler om Finnmarkens befolkning og nevner ,
kvæner og finlapper. De siste, sier han, er de norske finner.
For å undgå forvekslingen mellom norsk-fins og finsk-finsk (finnlandsk) har det vært naturlig og likefrem nødvendig å holde på det gamle navn kvener, hvor det gjaldt finnlendinger eller blandingsfolk som flyttet over til oss fra de nordsvenske eller finnlandske grensestrøkene. Men forvekslinger har jo iblandt like fullt forekommet, som for eksempel da den tyske reisende Leopold von Buch i 1807 opførte elle sjøfinner i Alta prestegjeld som kvener og på denne litt forbløffende måte så noenlunde firedoblet den kvenske befolkning på stedet.
Vil man fremheve at en kven er fra Finnland og ikke fra Sverige, bruker man navnet storfinnlender. skriver rektor Qvigstadi 1920. Og han legger til – Storfinnland er et gammelt navn på storfyrstendømmet Finnland.

Så her har dere litt å stusse på mine venner. Ser ikke ut til at vi får fred i sjela riktig ennå.

Når jeg får ånden over meg skal jeg finne frem litt mere.
Ha en god dag !!

Hvordan kan Thomas skrive: Skoltene og finnmarks-samer stammer nok fra de samme befolkningsgruppene som bebodde Nordkalotten tilbake til de uminnelige tider. Hvertfall av det jeg får inntrykket av å lese DNA-analysene.
Sametinget har jo nektet analyse av skolter som er gravlagt på ei tid da deres DNA var ublandet. Det sto jo presidenten selv frem og forsvarte i TV programmet, og krevde at man skulle begrave materialet igjen UTEN analyse. Har Thomas tilgang til slike analyser allikevel? hvor har han i så fall sine analyser fra siden man jo har nektet slikt gjennomført av sametinget??

 

Oddvar Støme skrev: Men Seppola nemner ikkje traktaten av 1326, der den russiske zar (bojar) heilt kapitulerer og gjev over til Gud og Noregs konge etter sitt samvit å fastsetje dei framtidige skattegrense og øvrige grenser mellom Russland og Noreg.

Var det en traktat i 1323 og en ny i 1326? Jeg trodde det var en og samme traktat. Kan du si noe mer om dette, Oddvar Støme? Årsaken til at Novgoroderne var så stert ute etter fred at de overlot til norskekongen å trekke opp grensen, var at de på det tidspunkt var presset av mongolerne, og ville unngå en to-fronts krig.

Den første tsar i Russland ble utnevnt i 1547, så her foreligger det vel en misforståelse.

Jeg skulle gjerne blitt tipset om den litteraturen som flytter Lyngstuva østover til Hen-øyene, om du husker tittel og forfatter. Setter stor pris på om du finner dette.

 

Her snakker man om finner,lapper,samer og kvener,men store deler av befolkningen i Finnmark er sammensatt av disse folkene,fellesbevningen blir i så fall “KVESALAPPER”.Spörsmålet er om noen av disse folkene egentlig er det vi kaller urbefolkning i Finnmark?Befolkningen i Komsakulturen eller Mortensnesfolket var neppe "samer"men kan ha vært “Terfinner” (Ter er det gamle navnet på Kola),eller med andre ord det kan ha vært det vi idag kaller for Skolter.Ordet skoltti eller skolttilais betyr fra Kola.
Her har Sametinget et problem, har samerne noen dokumentasjon på en tusenårig tilstedeværelse i Finnmark,eller bruker de skolternes dokumentasjon som sin egen?
TB kan du slutte med dette etiske tullet. Ingen hadde en egenbenevnelse på seg selv som Schefferus tilsynelatende skriver. Dette er det rene sitat tullet. Det å kalle alle som kunne krype å gå rundt 16 hundre for samer er tull. Så gjennomført ulogisk at selv at bare du og din “menighet” kan tro på det. Det finnes ikke et logisk vitenskaplig bevis på en spesifikk etnisk tilstedeværelse langs kysten av Troms og Finnmark i noen tidsepoke. Ta det derfra å les deg litt opp på noe annet en det du finner på nettet. Dette blir en håpløs gjentakelse av dogmatisme og uvitenhet.

 

Eg likte at Ailo gav oss adressa anti-sameaktivistar. Det er eit korrekt namn på oss som protesterer mot alle desse udemokratiske nyordningane. JH og Bech prøver å plassere oss som antisamar. for derved å mobilisere samisk motstand. Men den taktikken skal ikkje få lov å spreie seg! Det er nemleg ikkje noko fordekt rasehat eller andre lugubre motiv som driv oss, berre protest mot kløyvinga i det finnmarkske samfunn og protest mot den løgnaktige historieskrivinga som vert planta ut io samfunnet vårt!

 

Ailo skrev:enter på at anti-same-aktivistene nå skal latterliggjøre denne forskeren. Sikkert mange som får høyt blodtrykk når dere leser om samisk historie…
Det er selvfølgelig en stor mulighet for at dette faktisk er norrøne plasser, og det man tidligere har definert som samisk lengere nord, faktisk er av norrøn opprinnelse. Alt som er funnet her nord har så lett fått merkelappen “samisk” selv om det uomtvistelig er snakk om norrøne graver. Lappene hadde ikke gravskikker som lignet på våre før omkring år 1600,allikevel blir graver, som tidligere har vært tolket som norrøne ut fra sitt innhold, plutselig samiske. Det samme gjelder hellegroper, som også utvilsomt er av norrønt opphav, disse er også blitt samiske bare fordi de er funnet i Nord Norge, og siden man har inngått en avtale om slikt med sametinget.
Scirii
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi.

Den Scirii (også SCIRI Scirians, Skirii, Skiri eller Skirians) var en øst germanske stamme i Øst-Europa, attestert i historiske verk mellom det 2. århundre f.Kr. og femte århundre e.Kr..
Disse ble også samer etter sin død på nordkalotten.

 

Kva meiner Ailo med samiske busettingar. Desse folka som bur i Noreg, treng ein ikkje dåpsattest på. Det er då nomadane som styresmaktene reiser land og strand etter for å få inn skatten. Denne traktaten mellom Russland og Noreg kunne ikkje svenskane kjenne til. For då dei overtok dei russiske skattekrava, tok dei tl å krevje skatt frå dei fastbuande og.

Desse aktivistane med Ailo i spissen prøver på nytt å plante svada mellom folk. Eg har merka meg over lang tid at desse gamle skattesakene har vor\te utnytta til minste trevl, jamfør dobbelskatt og tredobbel skatt frå samane. Men nordmennene i Finnmark betaler leidangskatt som i det øvrige land. Det betaler ikkje nomader og andre tilreisande.

Men Seppola nemner ikkje traktaten av 1326, der den russiske zar (bojar) heilt kapitulerer og gjev over til Gud og Noregs konge etter sitt samvit å fastsetje dei framtidige skattegrense og øvrige grenser mellom Russland og Noreg. Når det gjeld områdefastleggjing så var det på 1300-talet usemje om kor Lyngstuva låg. Håkon Håkonssons administrasjon måtte ha hjelp frå dei fastbuande i 1313 for å prøve å finne ut av dette. Lenge vart denne destinasjonen plassert heilt aust med Han-øyene. Det kan ein og erfare av seinare litteratur.

Fra professor Friis sin “Sommer i Finnmark”

Legg merke til at professor Friis har en egen rubrikk “Lapper alene” fra 1845 da man begynte å skille ut samer fra kvener/finner i folketellingene. Dette tyder på at Friis med betegnelsen “finner” i den øvrige statistiske oversikten ikke mente samer, men finsk/kvensktalende.

 

Harald Kyrre Wahl skrev/spurte: nevnes det at norrøne høvdinger (og senere konges menn) reiste til Finnmark og Kolahalvøya for å kreve inn skatt. Det har vært interessant å vite hvordan de gjorde dette.

Det eldste dokument som kan gi oss noe informasjon om dette er vel grenseavtalen med Russerne i 1323. Jeg siterer fra denne (Etter Oscar Albert Johnsen. Finnmarkens politiske historie 1923):

“Dette er grensene mellom Noregs konges rike og Russekongens, etter hvad gamle menn har sagt og bumenn og finner sier den dag i dag; Russerne har rett til å ta skatt skatt langs med sjøen til Lyngstuven og paa fjellet til Mæleå, som ligger beint opp fra Lyngstuven og østover mot kjølen. Men kongen av Norge tar skatt østover til Trianeæma og ind efter Gandvik til Velega, hvorsomhelst hvor der er halvkareler eller halvfinner som er født av finsk mor. Og tas der på paa de ytterste grenser ikke mer end 5 graaskind av hver bue, eller efter gammel sedvane, om man så vil”

Man ser av dette at befolkningen i Finnmark og Nord-Troms i 1323 består av “finner” og “karelere”. De to kongene er enige om at karelere skatter til Russland og finnene skatter til Norge. Skattegrensen skal etter denne avtalen følge moren, for der står at “halvkareler” født av “finsk mor” skal betale til Norskekongen.

Denne avtalen viser at det på 1300-tallet i tillegg til nordmenn var to befolkningsgrupper i Finnmark. Dermed faller egentlig den samiske påstanden om ene og alene samer i Finnmark i middelalderen bort, såfremt man ikke nekter for ektheten av denne avtalen. (Den er kun bevart i Norge, og ikke som orginaldokument, men som avskrift av et tidligere dokument.)

Hva som menes med den del av Finnmarks befolkning på 1300-tallet som kaltes “karelere” er det ikke strid om. Derimot mener de samiske aktivister at “finner” allerede på 1300-tallet har betydd “samer”. For min del mener jeg at “finner” betyr “finner”. I dette tilfellet vestfinner, nemlig suomalaiset og/eller hämäläiset. Mens “karelere” betyr østfinner, ( Karjalaiset og Kainulaiset) de som har sin base i Kvitsjø-karelen og i det gamle Kvenland. På 1300-tallet var allerede det gamle Kvenland underlagt Karelen og var ikke lengre en selvstendig enhet.

Spesifiseringen av halvkareler og finsk mor, viser at skatteinnkrevingen har vært noenlunde velordnet. Man har hatt samtaler med den enkelte familie for å kunne avgjøre hvilket land hver skattemann skal betale tlil, før man kreve inn skatten. Denne ble betalt i ekornskinn (graaskinn), eller som det heter på finsk/karelsk “orre”. Om dere i en gammel svensk skatteliste skulle finne at gården var skyldsatt til 3 orre, betyr det at den betalte en skatt tilsvarende verdien av 3 ekornskinn (orre).

Med Mæleå menes det Målselv, slik jeg ser det. På rusisk er grenseelva omtalt som Rieka Ivgei. De fleste historikere mente tidligere at Rieka Ivgei=Målselva, men i en nasjonalistisk periode på 1800/1900-tallet forskjøv en del norske historikerne Rieka Ivgei nordover til Skibotn-elva. Jeg har ikke tro på at dette er korrekt. Vi må nok akseptere at Rieka Ivgei er Målselva. Det er så mange ting som tyder på at det er snakk om Målselva.

 

Nordiske kvinnegraver har alltid visse karakteristika. I ‘mi’ grav vart det funne ei stor bronsjebrosje, slike som kvinnene brukte til å halde klea saman med. Denne ligg no på Tromsø museum. Kvinnegravene i Ekkerøy er frå 800-talet, og er svært rikt utrusta med gravgods. Men dei siste dagars klokingar har no døypt om desse gravene til å vere samiske graver. Og kvifor? Jau, for dei ligg så langt nord at her kan ikkje norske folk ha ferdast! Det er prektig vitskap, det. Dei kjente leidangsskipa var 20-sesser og 30-sesser. I Gulatingsloven står det at vaktskipa auster skulle vere 30-sesser, dvs at dei skulle kunne take minst 100 mann (60 roarar).

Forskaren Arnold Restad seier at i 1050 låg festningsskipet nær der festninga ligg i dag, og det var ei 30-sesse. Berre for å repetere for dei nyss ankomne! Eg har alltid tenkt meg at når Harald Hårfagre la seg til på Sørvestlandet, så var det for å kontrollere dei store førselsskipa frå Nordnoreg som skulle utanlandsk lasta med altl det verdfulle godset som Europa etterspurde. Heren og leidangen sin brukte han som ein enorm tollstasjon. Vi skjøner derfor godt at når nordlendingane segla sørover, så segla dei så langt til havs at ‘sjøen stod høgt opp i liene’. Det må ha vore eit enormt samkvem med det nordlege Russland slik vi seinare får erfare gjennom pomorhandelen.. I bytte for tørrfisk trengte vi her nord mel, tjære, hamp og snøre osb. Etter dei store rekonstruksjonane i Lofoten, er det rart at forskarane ikkje hiv seg på denne forskinga.

ein historikar tidlegare lærte eg denne regelen: Kvar gong det gjekk godt for trivsel og levemåten for nordlendingane, så botna det i at då hadde vi livleg og godt samband austover. Kvar gong alt gjekk skeis så hadde vi sambandet konsentrert sørover i landet!

 

I store deler av nordkalotten finner vi såkalte Scricfinner. Disse var egentlig etterkommere av en øst germansk stamme som het Sciri. Disse spredte seg omkring i skandinavia, og ble fortrengt nordover. De var krigere, slik de er fremstillt av bl.a Olaus Magnus, og hadde tilhold i Nord Finnland og Nord Sverige samt deler av Karelia omkring 1500 tallet.

 

Jan Hansen skrev: Det eksisterte i nyere tid et system med “finnelennsmenn” som krevde inn skatt på vegne av kongemakten Kan du dokumentere denne påstanden, bortsett fra at det er beskrevet i Samenes historie, som jeg anser for å være lite å stole på. Dokumentasjonen bør helst være fra 1800 tallet eller eldre for å være troverdig. Hva Steinar Pedersen og hans likemenn har produsert av fantasier er ikke for dokumentasjon å regne.

 

Forskaren og historikaren Gustav Indrebø skriv at på 1100-talet mister vi spora etter nordmennene i Finnmark. Først på 1200-talet dukkar dei opp igjen, då under storfisketida på ytterkysten. Det har seg sikkert slik som i nordnoreg elloes, at nordmennene i Finnmark har budd på sine vikingeplassar. Men under storfisketida med stor fiskehandel med hanseatane, har dei flytta til ytterkysten saman med tilstreøyminga frå sør. Her skal ein og merke seg at tørrfiskhandelen har gått på England og Holland før hanseatane tek over.

Med hanseatarane vert det større etterspurnad etter tørrfisk, og det vert rush på finnmarkskysten i tillegg til Lofoten. Dette tøyset om folketomt Finnmark er berre oppspinn. Kloss i eigedomen min under Falkefloget ligg det ei barnegrav frå 600-talet. Ein professor før Vorren frå Tromsø museum har karakterisert denne grava som den nordlegaste kvinnegrava i Norden med typiske kjenneteikn frå bronsespenner som alltid følgde nordiske kvinnegraver. Men han seier og at når andre karakteriserer denne grava som samisk, så botnar det i at grava er funnen så langt nord. Og no har og samiske stemmer karakterisert kvinnegravene frå Ekkerøy som samiske, enno dei er av dei rikaste kvinnegravene i Norden. Historieforfalskinga er berre heilt kriminell!

 Når vi i dag får demonstrert kjempeanlegga i Lofoten frå år 700, så skjøner ein galskapen i teorien om folketomt Finnmark, berre nokre omflakkande villreinetara, dette området som er større enn Danmark. Det er elles uavklart kvifor nordmennene forsvant frå Grønland! Dei prøvde jo å take seg til New Foundland, og vi har då funne spor etter dei der (fru Ingstad sin spinnerokk).

 

I den eldste noregssoga står det at Noreg rekk frå Gøta elv i sør og til Vagastafr i Kvitsjøen. Endepunktet i dag er Sviatoy Nos og like innafor finner vi elve Velegajokki. Her står det i soga at denne elva skil mellom nordmennenes land og bjarmaranes land. Så heile Kola og langt inn i Kvitsjøen er norsk i 1180. Både Nordfjellet og Sørfjellet (Sodankullä), samt Kola er norsk skatteland heilt til 1813. Då gjorde fylkesmannen den siste oppkrevingsreisa heilt til Malmis (Murmansk). Og for tregingane her vil eg presisere at Murmansk betydde normennenes by og Mormanskoye Mare betydde nordmennenes hav.

Russarane var enno ikkje kome heilt opp til Bjarmeland, så dette namnet var naturleg. Kvitsjøen vart kalla Kantalax. Det er samansatt av eit norsk og eit finsk/karelsk ord. Heller ikkje her finn vi eit samisk namnord! Det bør ein merke seg. Så tl forskaren Ståle Dyrvik som gjorde sensasjonelle funn i Etne: Særleg merksamar han at mødrene i børjonga av 1800-talet tok til å amme barna sine langt meir medvite og lengere enn før. Dermed forsvant spebarnsdødelegheita som dugg for sola. Her var ingen ytre påverknad som instruerte mødrene, nærmast ei grasrotrørsle, seier han. Men i ettertid kan vi godt skjøne at det var det betre kosthaldet og den betre hygienen og husveret som var hovudårsaka.Og til slutt seier forskaren at gjennom heile 1800-talet hadde Noreg den lågaste dødelegheita og dei beste leveutsiktenen i Europa og truleg i heile verda. Årsaka var at helsemyndigheitene klarte å skaffe orden og oversikt, klarte å bekjempe epidemiar meir effektivt enn andre stader.

Oddvar: At Sodankylä var norsk skatteland helt til 1813, kan det stemme da? Grensen Norge-Sverige ble jo gått opp i 1752 og da var vel Sodankylä under Sverige fram til Russerne overtok….?
No var det slik at Noreg oppeholdt sine gamle skattekrav, frå uminnelege tider, slik det står dei russiske analane. men på slutten var det vel så som så med innbetalingane. Professor Niemi har skrive utførleg om den siste pretensjonsreisa til Malmis i 1813. Her ser vi at det heile er gått over til gamle tradisjonar og høflegheit mellom statane. Eg trur og at Noreg mista krafta i sine skattekrav særleg på grunn av samrøre med Danmark. Året 1813 heng og saman med 1814 då Noreg på nytt vert sjølvstendig stat. Dei siste 50 åra har kanskje ein annan juridisk tyngd. Og korleis dei i praksis hadde ordna desse tinga, er uvisst å seie. Det tok nok tid før alt kom på plass etter 1752. Men les det Niemi seier om “Den siste pretensjonsreisa til Malmis”!

 

Husk nå at i følge JH og TB´s tanker ble jo alle samer etter sin død, også russere på fiske. Jeg vet ikke om noen samer som bygde båter, det er ikke beskrevet noe sted som jeg vet om. Det er mulig at enkelte samer bygde enkle småbåter som ikke kunne brukes på åpent hav, men selv dette har jeg aldri sett beskrevet av seriøse historiefortellere, bortsett fra JH og TB da, som sikkert har andre kilder. Finnene derimot bygde båter.
Om major Peter Schnitlers beskrivelse av lappene.

[Cap. II. Om Laplands innbyggere: Art. 1. Se1 side 10 i ]

Schnitler har i del 7 av sine protokoller av undersøkelser (eksaminasjoner) utført i forbindelse med fastsettelse av landegrensen mellom Norge – Danmark og Sverige i 1751, gjort seg betraktninger
om hvor Lappene. Disse gjengis her i en litt modernisert språkform.

Hvorfra har disse Fjell-lapper sin herkomst? Derom er meningene adskillige: Der er de som mener de stammer fra Scythia fordi Lappene, på Scythers vis, er et vagabondisk folk; Andre vil henføre dem til en av de fordrevne jøders stammer, forde ord i Lappenes språk skal ligne på Hebraisk; Det er også slik at Lappene kjennetegnes som kortvokste, magre, skjevøyde og tynnskjeggete. Dog stille det til sin Verdi.

Om man ikke vil søke deres opprinnelse så langt borte så ligger Storfyrstendømme Stor-Finland (som nord i Finnmarken kalles Karelen) nærmere: Det synes ikke ulikt (dvs. det er trolig) at Lappene er en gren av den Finske Nasjon; Fordi 1) Kimi [alias Kemi] med de andre lappmarker grenser til dette Stor-Finland; 2) I det Lappiske tungemål er mange ord i overensstemmelse med [som også i] det Stor-Finske (også kalt det Karelske ). 3) Når folk fra Stor-Finland, p.g.a. krig eller andre fataliteters skyld, flytter til Finnmark, holder de seg ikke til nordmenn, enskjønt disse frem for Lapp-finnene er skattefrie, men alene til Finnene, og assimilerer [conformerer] seg med dem i et og alt så de synes å være som et folk. 4) En liten strekning på sørkysten i Varanger kalles Karel stranden [i dag Karlebotn] og deres sommerbosted Karels-Gammen.

Disse Karlsgams finner, som etter sin vinterboplass [Bøyd] ved Pasvikelven(?) [Peisen Elv], nå kalles Peisen Finner, kan rimeligvis synes å være en koloni av mennesker fra Karelen eller Stor-Finland. Og disse Karelgams Finner kommer med de andre Lapfinner i språk, bekledning og skikker mest overens.

[Like ved Vestre Jakobselv i Varanger fjorden ligger fra gammelt av stedet Kariel som også fonetisk også kan assosieres med Kareler (kss) ]

Lurer på hvorfor TB & Jh lar være å gjengi dette du skriver JTH ? Her ser du atter et bevis på en befolkningsgruppe som disse to historie eventyrene driver å lage sin egen historiske framstilling. Referer til Schnitler på de punkter som passer dem. Dette er å skape historie i en fantasiverden. Disse to har ingen troverdighet lenger. Jeg har brukt mye tid på russiske kart og historiske beskrivelser omkring nordområdene. Det JH & TB har kommet med her av historiske innlegg, ikke lokalhistorie, er etnokarisk og dogmatisk. Litt skremmende i form og tone. Ikke minst hvordan disse to driver på når deres troverdighet og deres argumenter blir så åpenlyst gal. Jeg liker denne debattens progresjon. Disse finner er ikke av samisk opprinnelse som du beskriver, disse er Kareler som befolket landstripen fra Klubben helt inn mot Varangerboten. Videre sydover var dette område befolket av Skolter. Først omkring 1690 kom den første sjøsame til område. Dette blir omskrevet og fortiet av slike som “historiker” Steinar Pedersen, uten samisk opphav ingen autoritet eller hele maktbasisen blir segmentert.
J.T.H, jeg regner med at du har heftet med major Peter Schnitlers betraktninger. I mitt hefte er det du referere til på side 11, art 2.

Videre tolker jeg det slik at du setter spørsmålstegn om Peisen Elv er det samme som Pasvikelven. Hvis du slår opp på side 41 og leser Art 32, vil du finne ut at Peisen er det som i dag heter Pechenga (finsk Petsamo). I heftet heter stedet Petzinga. I så måte kan Peisen-Finner bli tolket som menneske fra Pechenga.

Av det jeg har lest i hefte kan man få inntrykk av at Peisen-finnene er ulik de såkalte sjøfinnene som bor i Nord-Varanger. Altså, så framstår ikke “finner” som noen ensartet gruppe. Schnitler skriver videre at sjøfinnene har mange likhetsrekk med Qvæner i forhold til språk og skikker (Art 10, side 57). Fjellfinner er en tredje type, som skiller seg fra de andre med sine nomadiske skikker der de flytter etter reinens vandringer.

Som en liten digresjon kan jeg også nevne at hvis man leser videre i heftet så man inntrykk av at Pechenga ligger i det tidligere Bjarmeland, og at hele Kolahalvøya skal opprinnelig ha vært Bjarmeland.

Kommentar til Wahl

Jeg setter ikke spørsmålstegn ved det du nevner. Jeg legger bare ut det Peter Schnitler skrev om dette, og så får enhver trekke sine egne slutninger.

Det han skrev her er nok et vitnesbyrd om at begrepet finn også ble brukt som en sekkebetegnelse og ikke betydde same i alle sammenhenger, slik som Sametinget og dets støttespillere blant historieskriverne hevder. JanH og Thomas Bech er to av dem.

Jarl har rett i at Finn er en sekkebenevnelse for flere grupper. Felles for de i sekken er at de er alle døde, og kan ikke forsvare seg når de blir gjort til samer etter sin død. Man så jo i TV programmet hva som skjedde når Egil Olli forsøkte å forsvare at de ønsket at materialet fra Neiden ikke skulle DNA testes. En slik test kunne gi flere ubehagelige spørsmål en positive svar for sametinget, derfor ble det hele gravd ned igjen.

 

 

Thomas Bech skrev: Om Seppola hadde tatt seg tid å lese skattemanntallene vil han se at de som ikke har fått betegnelsen “finn”, faktisk er i et annet prestegjeld hvor man ikke har gjort noen merknader. Dette vil si at noen skilte mellom “finn” og “nordmann”, mens andre ikke.

Dette er feil fra Thomas Bechs side. Det er korrekt at Kåfjord ligger under Skjervøy tingsted og skriveren der har skrevet “Finn” bak hver eneste person han mener er “finn”. Lyngen og Storfjord lå under Helgøy tingsted, der presten på Carsøy prestegård har ført lista den 07.04.1702. Han fører betegnelsen “finder” foran hver familie som han mener er det. Det er derfor uriktig som hevdet av Thomas Bech at de to prestene har opptrått ulikt. Begge har påført finner/finder der de har ment det var riktig.

Om det skulle være slik at prestene ikke har påført finder/finn der det skulle være det, så har vi selvfølgelig ikke mulighet til å kontrollere. Men hvorfor skulle de gjøre det, da? Bare for å ødelegge for “samenevegelsen” i 2012??
Det inntrykket jeg sitter igjen med etter å ha gjennomgått skattelista for Lyngen er at det hovedskakelig er norske/danske fiskere som delvis lever i fattigdom. De er 22 voksne menn. "14 av dem har familie med sønner. De øvrige 8 er enten ensomme eller har kun koner og døtre. (Kvinner ble ikke telt). Det er en liten befolkning. Det er ingen tegn til at den er samisk, når man ser bort fra at en mann har fornavnet Rasti og en annen fornavnet Qvive. Men disse to kan ikke skape et sjøsamisk samfunn når her ellers er: Guttorm, Reier, Anders, Peder, Niels, Suend, Per, Lars, Jacob, Ole, Jon, Rafael, Daniel, Morten mfl. Jeg kan ikke skjønne hvordan man i tidligere tider er kommet til at dette er en “sjøsamisk befolkning”. Vi vet ikke engang nårtid de er kommet til Lyngen. Men jeg hører at det kommer transkribering av flere skattelister slik at vi får vite mer etter hvert.

Jarl har tatt utgangspunkt i Friis oppgave over skattemenn fra 1567. Det tallet er forsåvidt OK for sammenligninger på likt grunnlag. Men, nå må vi kanskje også ta hensyn til noe som står på side 3 i boka, som gjør at antallet nordmenn/dansker blir betydelig høyere.
Det står på side 3 i boka:
Tallene angive «Skattemænd», hvormed dog ikke menes enkelte
Personer, men Familiefædre eller Familier.Embedsmænd, Bestillings
mænd og «Borgere» eller Kjøbmænd ere ikke blevne medregnede.

Det er blot den egentlige Almuesbefolkning, som Mand efter Mand
opregnes. Man faar saaledes ved disse Tal vistnok ikke nogen
aldeles nøie Besked om Individantallet ved at multiplicere med 5,
men blot det omtrentlige Familieantal. Da der i Skatteregistrene
imidlertid hele Tiden igjennem er regnet paa samme Maade efter
«Skattemænd» eller Familiefædre, faar man derimod gjennem disse
Tabeller alligevel et fuldkomment sikkert Grundlag til Bedømmelse
af, hvorvidt den norske og lappiske Befolkning i forskjellige Tids
rum i Løbet af 300 Aar har af- eller tiltaget.
Jeg vil anta at hvis man skal få et riktig tall på nordmenn/dansker, så må man minst legge til 50-60 familier i hele fylket av norsk/dansk opphav. Bergenskjøpmennene med sine kongelige privilegium, ble heller ikke regnet i skattelistene.I så fall, blir den samisk/lappisk/finske andelen av befolkninge enda lavere enn 20%
Man kan altså entydig slå fast at ifølge det statistiske materialer som finnes så var ikke kysten av Finnmark, eller Finnmark i sin helhet for den del, bebodd av samer i fokk og kav, fra 1500 tallet til 1800 tallet, slik som anonymus JanH har forsøkt å få leserne på denne tråden til å tro. I den første delen av denne perioden var de tilogemed i et ganske så lite mindretall, om de nå i det hele tatt var til stede. “Finner” kan jo bety at det faktisk var bare finsk/kvensktalende som ble registrert i denne gruppa av skattemenn?
Karsten Alnæs i 5-bindssoga si om Historia om Noreg bekreftar det Ole Martin og Hellesnes seier om folketalet i Finnmark frå 1715 til 1820. På grunn av Svartedauden 1349 og fram mot 1750 går folketalet attende jamt. Her følgjer dei samiske og finske same trenden som dei norske. Lågmålet kjem omkring 1750. Fleire epedemiar følgjer etter kvarandre, og særleg er det tuberkulosen og koppepestane som gjer store innhogg. Saman med einsidig kosthald og matmangel får vi katastrofen utover på 1700-talet. Han viser og at sjølv om fødselstalet er nærast det same, om lat 12 , 13 barn, så er det berre eit fåtal som lever opp. Ungjenta Dorothea 23 år gifter seg med ein offiser, og får elleve barn i 1757.Berre 4 veks opp. Men totalt får ho berre 6 barnebarn., Ei anna ungjente, Frederikke, gifta seg og med ein offiser to generasjonar seinare, i 1821 og fekk 13 barn. Og etter henne kom det 68 barnebarn, for 11 av hennes barn voks opp og gifta seg og fekk barn. Familien på 1700-talet viser den almenne stoda i landet , med visvekst og nød.

 Den store snunaden kjem på 1800-talet av fleire årsaker:
1: kosthaldet med tillegg av potet og storsild gjer sitt inntok over heile landet frå børjinga av 1800-tale
2: koppevaksinane tek til å verke, og i tillegg til betre kosthald og vitaminrik mat betrar stoda seg.
3: Husvere og byggjeskikk betrar seg mykje, med overgang frå åren til betre omnar og mindre røykfylte rom.
Men berre i liten grad kjem desse nyvinningane den samiske folkesetnad til gode. Særleg er tuberkulosen ille blant dei, og opphavet til tuberkolosen var å finne i dei russiske distrikta. Det er såleis i tråd med historia at det gjekk verst ut over samefolket. I 1567 var det berre 820 samiske individ i Finnmark. Og seinare fram mot 1800 vert det enno mindre. Men no kan ein følgje dei offentlege folketeljingane. Frå 1826 og utover aukar den norske folkesetnaden bratt, på grunn av store barnekull som no får leve opp, samt ei markert innvandring. Den samiske uaken i folketalet kan berre kome med sterk innvandring, for dei er for få att til reproduksjon. Men på 1850-talet kjem den store finske innvandringa. Og ho dreg nok med seg fleire samiske element i det store rusjet! Nett i denne tida finn vi mange av dei mest kjente finsksamiske familiar som slår seg ned i samiske strok.

 Her kan ein nemne Olli, Keskitalo, Antti, Store, Magga, Hätta, og mange fleir. Dei kom inn i Finnmark frå 1784 og utover, og dei tok samisk språk som heimespråk.

Oddvar, det er et annet moment som du har uteglemt. Det er Bergensmonopolet og den såkalte oktoyen. Dette monopolet holdt på å legge landet øde, og den norske befolkningen ble sterkt redusert. Samene eller finnene var ikke så avhengig av å handle med bergensmafiaen, siden de levde med ren naturalhusholdning. Selv om Bergensmonopolet tok slutt alt i 1715, ble det avløst av københavnsmonopolet, og mange av de gamle bergenske handelshus, opprettholdt kontrollen lenge etter at monopolet skulle vært avsluttet.Befolkningen av nordmenn begynte å vokse omkring 1814 da dansketiden og monopolet tok slutt. Det var på slutten av dansketiden en god del “blokkadebrytere” som drev med “ulovlig bondehandel” utenfor bergens og københavnsmonopolet. Det var gjerne frie jekteskippere som drev med dette, en av mine forfedre ble anklaget for slikt, men slapp unna. Pomorene benyttet sjansen da monopolene falt sammen, og holdt ut helt til Marx og Lenin stoppet det hele.
Den såkalte pormor handelen hadde en kontiunitet fra omkring 200 år f. kr- til omkring 1930 da den siste skuta leverte russiske reinskrotta til Evanger i Vadsø. Under monopoltiden var handelen levende gjennom de russiske fiskerne. Det var umulig å leve med Bergensmonopolet. Jeg har sett flere kjøpmanns regnskap fra denne tiden, som viser at uten russehandelen ville ikke fiskerne lever fisk, uten fisk ingen handel. Russerne leverte mel og stoff. Den lokale handelsmann fikk et helt annet bytteforhold som gjorde at fiskeren fikk langt mindre igjen ved å levere til Bergen. Dette monopolet råttna på rot. Flere amtsmenn som påtalte dette å ble fjernet. Jeg ser av en annen tråd, der JH har en tegning av en russisk seil kogg som illustrasjon på " samer på fiske" Hadde JH vist bedre så hadde han valgt et annet motiv. Dette er sannsynligvis russiske fiskere på vei til fiskefeltet. Sånn er det når man i iveren etter å omskrive historien samt ha mangelfulle kunnskaper. Skive bom.
Nei, eg har nok ikkje gløymt oktroyen ab 1681 då bergenskjøpmennene tok over monopolet på finnmarkshandelen. Det var nettopp her at reipet vart stramma til rundt strupen på fiskarane. Dette monopolet gjekk ut på at kjøpmennene skulle ruste ut fiskarane mot at all fisken skulle leverast utreiaren.På grunn av dårlege år like etter 1681 slutta kjøpmennene i Bergen å sende forsyningar til Finnmark slik kontrakten gjekk ut på. Det vart smalhans, ikkje berre på mat, men på snøre, anglar og all fiskereiskap. Til slutt tok sveltedauden over for mange fiskever på kysten. Kiberg som om lag 1560 hadde om lag 200 menneske, sat att med berre 2 familiar i 1752. Og alle småstadane i sørvest mot Vadsø vart aude og tome.Dei sameaktivist-vennlege på uit vil ha det til at samane klarte seg betre enn fiskarane på kysten. Dette er berre fantasier, for fjellfinnane og sjøsamane var like avhengige av forsyningar som andre. Men no vart det slutt på byttehandelen med kystfolket, og marknadshandelen stoppa heilt opp. Dessutan var det nestan alltid sveltihel for samefolket. Ein kjent prest skriv om næringa for nordmann og same frå gammalt av, og han seier det slik: I trange tider med dårleg matauk spiser nordmannen kun tre mål for dagen, men dei samiske spiser berre to måltider pr. dag. Dette over lang tid har såleis resultert i den skrinne kroppen og lette vekta hos samen, og er og grunnen til den låge veksten samanlikna med finske og norske folk.

 

Denne missforståelsen om at det “krydde” av samer langs kysten av Nord Norge fra år 0 til mot det 17. århundre er det bare en liten menighet av etnofober som tror. Ta en dypdykk i en del forskningsresultat utgått fra en nordisk forsknings gruppe, UTI, har dette på sine sider. Der får denne påstanden en ettertrykkelig argumentasjons problem.

 De fleste som bodde langs denne kysten var norske med karelsk, pormorsk innslag. De kunne ikke kommunisere med innland samer. De hadde sitt egent språk som varierte i distrikt. Pormorene kunne kommuniser med denne folkene langs kysten på lik linje som norske vikinger kunne kommunisere meg de som bodde på de Britiske øyer. Denne utviklingen varte lenger her nord enn i syd. Russiske forskere påpeker at vi kommuniserte på samme språk fra Kvitsjøen ned mot Lofoten fram mot “den store pesten”. 1350 skulle jeg tro.
Hvor er sjøsamene i dette bilde ?? Er det noen som kan forklare den missvisningen som kommer fram her med noe annet en her har man bevisst talt feil. Sjøsamer har i all tid vært overtallige innland samer som trekker mot kysten for å livberge seg. Dette var ikke aktuelt før etter 17. århundre. Dukket det opp en masse , det man kaller samer, sån plutselig langs kysten ut fra intet. Eller har det man kaller samer vært her siden år 0 men oppdaget av slike som JH i nåtid ?

 

Det viser seg at Folketellingen 1702 for Troms er renskrevet, digiatlisert og lagt ut av Riksarkivet.

Jeg gikk gjennom dette mantallet for Storfjord, Ullsfjord, Lyngen og Kåfjord i denne tellinga. Det er kun menn og sønner som er telt. Mannspersonene er opplistet med navn, alder, og om de er :sønn, dreng, stesønn, osv).

I tillegg er oppført fødested på en rekke av hovedpersonene. For meg var det nytt at så mange er født i Danmark og Sør-Norge.

Det er tydelig at fogdene har vært opptatt av etnisitet, for i tillegg til at de som er født i Sør-Norge og Danmark har fått merknad om dette, er det oppført merknaden finn bak en rekke personer under Skjærvøy tingsted (særlig mange i Kåfjord) og merknaden “finder” bak hele familier under Carlsøy tingsted (Ullsfjord/Lyngen).

Siden bare en del av hovedpersonene og bare en del av familiene har fått tilføyelsen Finn/Finder, mens andre ikke har noen kommentar, kan jeg ikke finne annen forklaring på dette enn at de som ikke har fått merknaden Finn/Finder må være “ikke-finner” (dansker og nordmenn). Det virker derfor som om det norske innslaget i Lyngen 1702 har vært større en hva jeg tidligere har fått opplyst. For de familiene som ikke er finner, utgjør et klart flertall av personene i folketellings-lista, også for de indre deler av Lyngen.

I et tilfelle fant jeg at en hovedpersonen har fått tilføyelsen – fjellfinn. Guttormsen (Lyngen Regionshistorie bnd 1) omtalte at han hadde funnet en person i Ullsfjorden som hadde fått tilføyelsen “lapp”. Men disse to enkeltfamiliene utgjør ikke et grunnlag for å utrope Lyngen anno 1702 til et “sjøsamisk område”.
Min konklusjon på gjennomgangen av denne folketellinga, er at det virker som om flertallet i Lyngen i 1702 er norske og danske. Men et mindretall er altså finner. Så får vi “krige” videre med samene, om disse finnene som er omtalt, var samer, kvener, karelere, eller en blanding av alle gruppene. En anne sak er at Lyngen fikk et stort tilsig av samer og kvener i tiårene som fulgte. Det samisk tilsiget var så stort at samene på 1800-tallet nærmest utgjorde et flertall av befolkninga. Men det er en annen historie.

Jeg fatter ikke hvordan man tidligere har kommet til a det ved utgangen av 1600-tallet “krydde av sjøsamer” i Lyngen og Storfjord, for å ta et sitat fra Jan Hansen for et par dager siden. Jeg vil gjerne at dere som har jobbet med disse ting en god del år lengre enn meg, gir meg noen innspill om hvordan man har klart å opprettholde “fiksjonen” om at “det krydde av sjøsamer”, når kildene (folketellingene) viser noe annet. For å utdype dette kan nevnes at Henrich Jonsen i Trollvik, Kåfjord, som i andre kilder er oppført som qven (I følge Lyngen Regionshistorie 1), i denne folketellinga stå oppført som Finn . Det viser jo at finn er finn og ikke same(lapp) som det hardnakket har vært påstått. Det samme gjelder Lasse Andersen i Mandalen, han er også oppført som finn, og det meste vi vet om ham tyder på at han er kvenfinn og ikke same. Samtidig er Rasti Mortensen og hans sønner i Lyngen, som Thomas Bech mente var samer, og begrunnet det med at Raste er et samisk navn, ikke nevnt som finner i det hele tatt. De er trolig norske/danske. Så her er det noe som ikke stemmer i forhold til de påstander om _sjøsamer_som har framkommet på tråden her tidligere. Er det noen som vet mer om navnet Raste?

 

Fra Norsk Språkråd sin bokmålsordbok

“skolp
I skolp m1 (økenavn på) person som bor langs Nordlandskysten, særlig i Lofoten og Vesterålen
skolp
II skolp m1 (norr skolpr ‘huljern’)
1 skolpejern
2 brynekopp; kogger
3 betegnelse på forskjellige redskaper med skaft og hult blad "

 

Norsk historisk leksikon:Skolp, m., i Finnmark brukt som betegnelse på det gamle norske befolkningselementet der, eller om innflyttede nordlendinger, oftest som økenavn. Skolp er også benyttet om de bofaste i Lofot-væra
Jeg legger ved en grafisk fremstilling av befolkningsvekstraten i Norge.

Se: http://www.google.no/publicdata/explore?ds=d5bncppjof8f9_&met_y=sp_pop_grow&idim=country:NOR&dl=no&hl=no&q=befolkningsvekst

Den viser at i perioden fra 1960 til 2006 var vekstraten på under 1%. Årsaken til at den kommer over over 1% etter 2007 er en økt innvandring. dette er i en tid med god tilgang på mat, en stadig bedre hygiene og et stadig bedre helsestell og medisiske tilbud. Situasjonen var en ganske annen på 1700 og 1800 tallet!

Når JanH og Thomas Bech hevder at den sterke økningen av den ikke-norsktalende befolkningen i Finnmark(finner) fra 1750 ikke har sin årsak i en innvandring fra Finland, men at forklaringen er fødselsoverskudd, viser det hvor useriøse de kan være når fakta undergraver deres historiepolitiske agenda.

Som et eksempel: Fra 1747 til 1757 ble antallet “finner” bosatt i Finnmark fordoblet(fra 1740 – til 3340 personer). Dette betyr at den årlige befolkningsvekstraten må ha vært himmelhøgt over 1%. (Jeg har ikke tall på befolkningsveksten fra år til år.)

 

Ifølge professor i samisk, J. A. Friis (1821-1896), ved Universitetet i Oslo, sine beregnede folketall ut fra skattemanntallet for Finnmark fra 1567 – til 1769, så viser tallene at fra 1567 og fram til 1750 bodde det flest norsktalende i Finnmark. I år 1567 var 80% av befolkningen i Finnmark norsktalende. Hvordan fordelingen mellom norsktalende og ikke-norsktalende var før år 1567 vet vi ikke stort om.

Og hvor mange ganger har vi på tross av dette, ikke fått høre påstanden om at det skjedde en norsk kolonisering av Finnmark?

 

Joda Oddvar vi vet hva det handler om. På tide at vi glemmer TB og de andre og konsentrere oss om spørsmålet til Hellesvik. De folketellingene OMR og Hellesvik referere til her er av interesse. Det ser ut som at både antall og sammensetning har gått hus forbi de som prøver å forklare befolkningsutviklingen fra det 16 århundre. Mitt inntrykk at de som står bak disse tellingene og de som skal fortolke dem har forskjellig agenda. Når TB påstår at barnetallet var opptil 12 i en familie og virkeligheten var 5, blir det rimelig sprikende og lite givende å debattere. I tillegg når debatten bevisst avspores med tull fordi man ikke har nødvendig kunnskap eller at man blir avkledd.

Derfor synes jeg dette er interessant fordi det belyser at befolkningssammensetningen var ikke slik som det blir på stått fra UIT og den Samiske høyskolen, ikke minst fra de to TB og JH som jeg ser har meget begrenset kunnskap om enkel matematikk.

Jeg har tidligere tatt fram en gruppe, SKOLPER, som jeg ser TB og JH ser på som ikke mennesker, eller nådigst konvertert til sjøsamer ol. De var ikke det, uten disse er den samiske befolkningen langs kysten , før 17 hundre tallet nesten ikke eksisterende. Kystbefolkningen før 17 hundretallet kunne ikke kommunisere med innlandssamer, det har vi mange skriftlige kilder på, som er oppgitt her. Hva så? Jo den kystnære befolkningen ble sett på som noe rart, norsksamer, bondesamer,skolper. For å gjøre det lett kalte man de for lapper. Det gikk på klesdrakt, boforhold og at de levde ynkelig. Vips var det samiske innslaget i befolkningen øket. Min teori.

 

Det å ikke kjenne til er en ærlig sak, TB. Skravl nå ikke imot alle her på tråden som har kjennskap og meget omfattende kunnskaper utenom, Leehn, Qvigstad og de fire til, som går igjen i dine argumenter. Det finnes faktisk saunaer som står den dag i dag fra 16. hundre tallet i Finnmark. Tror nok de som kjenner best til denne tradisjonen, sauna, er de som har vokst opp med den. La din ultimate nyfikenhet om andres slekt være, det er en avsporing.
Thomas skrev: Med en autosomal test kan man finne ut hvor mye “finn” man egentlig er.
Det er kanskje litt riktig. Betingelsen er at man først vet, genetisk, hva en “finn” er. Når det gjelder å finne ut hvor mye “same” man er, så blir det litt vanskeligere all den tid sametinget nekter slik forskning med mindre de selv har full kontroll.

 Man finner jo bare mutasjoner som går igjen i en befolkning som er vertikalt beslektet. Men, når det gjelder samer og nordmenn, så er det litt vanskelig siden kriteriet for å være same er relatert til forfedres hjemmespråk og følelser, slikt synes ikke på en gentest.

 

Thomas skrev:Forresten hva het din bestemors og foreldre som betegnet seg som samer i Loppa?
Min bestemor betraktet seg som norsk, selv om de snakket samisk og norsk hjemme. Min bestefar var dansk. Samisk ble benyttet i huset da vi var små, spesielt mellom min bestemor og hennes søster, og når de hadde noe å snakke om som små ører ikke skulle forstå.
Min bestemor døde før det ble viktig å ta stilling til etnisitet i Finnmark.

 

Antallet skattemenn i år 1553 var i Kautokeino 8, i Lappojavvrre 7 og i Avjovarre 11. Til sammen 26.

Antallet skattemenn var i år 1608 i Kautokeino 17, i Lappojavvrre 9 og i Avjovarre 16. Til sammen 42.
Dette er fra skattemanntallet for indre Finnmark.

Multipifiserer vi tallene med 5,47 slik Friis gjorde, så får vi antall individer.

 

Når man trekker likhetstegn mellom Lapp og Finn blir det bare kaos. Når man også påstår at Finner var mindre utsatt for sykdommer, så blir det bare tullprat. I følge von Westen ble dobbelt så mange Finner drept av kopperepideminen i 1704-06 enn antall nordmenn, bare i Varanger gikk ca 200 finner tapt. På den tiden ble også Finner brukt som et samlebegrep, og man finner også nevnt “norske finner” ???? Det gjelder for hele kyststrekningen sør til Helgeland. At man i enkelte familier kunne ha opptil 12 barn er ikke ukjent, men uvanlig. I følge Friis, er det riktige gjennomsnitt medlemmstall i vanlige familier ca 5 personer dvs. 3 barn som vokser opp.

Fortsatt er eneste løsning å legge egg for å få til en slik formidabel vekst, eller akseptere innvandring. At man påstår et “Sami Ædnan” som forklaring, er av mindre betydning. Det som gjelder for den befolkning som Norge har ansvar for, er de som bodde i det som i dag er Norge. Man kan ikke utvide et “Sami Ædnan” til å omfatte Finnmark når det nesten ikke bodde noen Lapper/samer der?.Delingen førte til en dramatisk nedgang i antall lappefamilier i fylket da grensen ble fastsatt i 1751, svært mange fant det vanskelig å leve i Norge, og tok med seg ca 20000 rein, (1/4 av all rein i fylket på den tiden)og flyttet tilbake til Sverige. Dette er også godt dokumentert. Det bodde faktisk bare 26 familier med utvilsomt lappisk hærkomst i fylket før 1751 I tillegg bodde det et ukjent antall Finner som var lapper her, totalantallet av alle Finner, Lapper, Kvæner i fylket var 1700 individer, men for ca 1500 av disse, er fordelingen mellom de etniske grupper svært uklar..Hvor mange av disse som var “norske finner” vet vi heller ikke.

 

Når redselen for at historiske realiteter avviker og skaper forvirring i en dogmatisk, etnisk historie oppfatning da holder man seg borte. Det er farlig. Når kunnskapsnivået ligger på et mikro nivå, der avvik skaper kaos i hode blir det lett avslørende. Å ha to tanker i hode samtidig, sprenger kapasiteten.
Terje A. til ditt spøsrmål. Russiske historikere har gitt ut en masse litteratur om nordområdene. Det finnes en masse historiske, samtidige litteratur om befolkningen rundt Varanger blant annet om Neiden. Professor Ivan F., Usjakov, skrev en artikkel om kirkestedet Neiden i Varanger Årbok 1990. God beskrivelse av Neiden område.
 
Thomas skrev:
Det siste der Trond Mathisen kommer med skolpehistoriene da ser man det er av liten nytte å debattere mot dette. Men Thomas da, skolper er i flere gamle skrifter beskrevet som svært forarmede fastboende som er nordmenn i utgangspunktet. De beskrives også som nordmenn som er sendt hit for å befolke området, og andre steder for å bygge bl.a Vardøhus.

For meg kan det se ut som skolpene faktisk er folk som i stor utstrekning er sendt nordover mot sin vilje, og så har de blitt her.Det finnes beretninger om skolper som lever “et uslere liv enn lapper og finner”. Med andre ord, de sto svært langt nede på rangstigen i samfunnet. De er i alle de omtaler jeg finner, ikke omtalt som Samer, lapper eller finner. Hvor har du din informasjon i fra?? Det ville vært kjekt om du kunne gi en kildehenvisning som fastslår noe annet enn det jeg har funnet.??

 

Jeg kan ikke tro at reinbeitedistriktet har etablert noen som helst eiendomsrett, men de har beiterett. og slik en bruksrett til området. Det merkelige er at i mange år var det lite rein i området, så kom gruveplanene, og like etter strømmet det på med rein både i gruveområdet og oppover Repparfjorddalen.

Jeg vil tro at Fiettar vil få samme resultat som Per Bals m.fl. på Stjernøy i sine krav om eiendomsrett.

Egentlig er denne debatten avsporet. Vi trenger ikke å gå lengere tilbake enn til 1751. De som bodde i området da har i utgangspunktet lik status. Så kommer kravet til å ha beholdt noen av skikker og sosiale institusjoner. Samene hadde ingen slike institusjoner i 1751, men noen skikker har de kanskje beholdt. Nordmennene derimot har beholdt sine, og religionen er den samme som den gang.

Så er også spørsmålet om samene kan regnes som stammefolk? Neppe med den definisjonen som normalt følger begrepet. Er Samene en nasjonal minoritet, ja utvilsomt. Er samene pr definisjon assimilert inn i resten av befolkningen, ja så absolutt. Har de samme rettigheter som alle andre, uten tvil! Er de ut fra dette en urbefolkning etter ILO 169, NEI så absolutt ikke.Samene har ikke engang beholdt sin etnisitet, de er blandet inn med nordmenn, svensker, Finner og kvener over hundrevis av år. Språket snakkes kun av et lite mindretall, og definisjonen av en same er i dag basert på hvilket språk besteforeldre eller oldeforeldre kunne og brukte hjemme hvis ongan ikke skulle forstå.

Skal vi følge det samme for våre etterkommere noen generasjoner fremover, blir vi alle engelskmenn etter vår død.

Alle vil vi bli amerikaner,men først må vi bli svensk.(Gammelt ordspråk)
Terje skrev, Alle vil vi bli amerikaner,men først må vi bli svensk.(Gammelt ordspråk) Det gir oss faktisk noe å tenke på. Det går faktisk an å bli både amerikansk og svensk, men ikke samisk. Selv om du bor i Finnmark, lærer å snakke samisk. Bor som en same, uansett du blir aldri same selv om du genetisk er like mye same som mesteparten av sametinget i gjennomsnitt.

Det å være same er noe mystisk, men det gir deg endel rettigheter som andre ikke får, og derfor går det ikke an å bli same før etter din død, hvis det da tjener saken at du blir det.

 

Enda en smakebit fra “Forsker Steinar Pedersen ved Nordisk Samisk Instututt”, i NOU 1994:21 side 10:

“Opp gjennom tida har det vært laga mange, og til dels fantasifulle hypoteser og
teorier om samenes opprinnelse. Disse skal vi ikke gå inn på her. Det man kan slå
fast er at det arkeologiske materialet slik det nå framtrer, peker i retning av at
samene, og samisk kultur, har oppstått i denne regionen som «… et stabilisert blandingsprodukt
av alle steinalderens folkegrupper og innvandringer …». (Simonsen
1979:38). Selv om dette utsagnet i utgangspunktet beskriver Sør-Varanger, er det
trolig likevel fruktbart å anvende det på hele Finnmark, ja kanskje på den vesentligste
delen av det tradisjonelle samiske bosetningsområdet.
Funnene fra tida rundt Kristi fødsel, innleder den tidsperioden som i arkeologisk
sammenheng blir kalt for samisk jernalder. Den varer til bortimot år 1600.

Gjenstandsmaterialet fra begynnelsen av samisk jernalder viser en betydelig grad av
kontinuitet fra yngre steinalder. Det gjelder både gravskikker, keramikk, samt fiskeog
fangstredskaper. Denne kontinuiteten gjør det også rimelig å anta at samisk kultur
i Finnmark har røtter som er atskillig eldre enn to tusen år."

 

Samerådet har nå kastet seg inn i interessekampen til reineierne som har reinsdyr på sommerbeite i Kvalsund kommune.
Se: http://www.nrk.no/kanal/nrk_sapmi/1.8365729

Samerådet kan sees på som samepolitikkens internasjonale. Samerådet anser jeg for å være en ekstrem etnopolitisk organisasjon med medlemsorganisasjoner fra Norge, Sverige,Finland og Russland. Fra Norge er NSR,NRL og SFF medlmmer. NRL har vært med fra starten av, og reindriftsorganisasjoner er med fra Finland, Sverige og Russland. Reindrifts – samepolitiske orgasjoner er altså tungt inne i Samerådet.

Når Samerådet sier noe, så går det vanligvis ikke lenge før represenatanter for medlemsorganisasjonene i Norge gjentar argumentene.

Det er Samerådet som har vedtatt Honningsvågdeklarasjonen og Rovaniemideklarasjonen. Resolusjoner som har et innhold som er slik at om de skal bli møtekommet, så må det minst opprettes samiske delstater på Nordkalotten. NRL har vært med på alt det Samerådet har gjort og vedtatt, og det forteller at NRL har vært og er en etnopolitisk organisasjon, i minst like stor grad som det er en interesseorganisasjon.

Norske myndigheter har et omfattende politisk- og organisatorisk samarbeide med Samerådet. Samerådet har høringsrett i samepolitiske saker som er reint innenrikspolitiske. Dette på tross av at Samerådet er en internasjonal organisasjon.

Samerådets sterke innflytelse over norsk samepolitikk er sterkt undervurdert.

 

Det er stor avstand mellom Steinar P og andre forskere/ arkeologer. Hittil har arkeologien kun avslørt samisk bosetting som er omkring 400-450 år gammel. eldre bosettinger, også de som er funnet i Alta, har aldri blitt funnet å være samiske slik SP hevder.

 Med andre ord, SP har lagt inn falske informasjoner i en NOU som spriker med omkring 9500 år i fra virkeligheten. Dette blir, siden en NOU normalt må betraktes som er seriøst og viktig, og ikke minst riktig dokument, tatt alvorlig både av byråkrater og politikere som slik er blitt ført bak lyset av forfalskede opplysninger og løse påstander som bare “forskeren SP” er enig i siden det er han selv som har kommet med dette. Disse fantasiene som er satt på trykk av SP i en tilstand av fri fantasi, har desverre så langt gjort stor skade.

På Ottars tid var det ingen fast bosetting i Finnmark utenom sesongbosettinger som ble etablert av hval og selfangere. Det er dokumentert at endel lokale stammefolk som nomadiserte mellom kysten og innland drev med fuglefangst og eggsanking om sommeren, men om vinteren holdt de til mye lengere syd/øst. Reinen vandret fritt på den tiden, og vandret nord-vestover om sommeren, og det var bare høvdinger som Ottar, som hadde tamrein. De boplasser man har funnet fra steialdertiden, kan så absolutt ikke betraktes som samiske, med mindre man har fått for mange drammer.

Jeg vil sitere Jostein Bergstøl( UIO) i:
Samisk og norsk arkeologi
Historieproduksjon, identitetsbygging eller politikk?

De siste tiårenes forskning og fagkritikk har vist
oss at historieskrivingen de siste 150 årene har
hatt en etnisk slagside, hvor det norske har blitt
betonet på bekostning av det samiske. Et kritisk
søkelys på vår arkeologiske praksis er ubetinget
av det gode
Slike forhold synes å ha gått SP hus forbi.

 

Jarl begynte med: Dette skriver “Forsker Steinar Pedersen ved Nordisk Samisk Instututt”, i NOU 1994:21 side 10: Og nedenfor dette følger svada produsert av Steinar Pedersen. Jeg skulle gi “bra” på denne, men kan ikke gjøre dette når det gjelder Steinar Pedersens fantasier.

Jeg synes man, i en NOU burde lytte til andre som er mere edruelige fremfor å fremsette slikt tøv. For det andre viser også SP sin brist i historiekunnskaper når han påstår at befolkningen i Finnmark har satt de eldste spor i Norge, og at disse er 10000 år gamle. Det er bare tull det og, det er funnet boplasser på vestlandet som er 3-4000 år eldre.

Steinar Pedersen har nok vært særdeles selektiv med hvilken kunnskap han har skaffet seg, og det som ikke passer politisk, det gjør han alt for å glemme. Dessuten så er tilbakeholdenheten fortsatt en edruelig måte å holde seg på den sikre siden i historisk sammenheng, bare synd at SP ikke har den egenskapen.

 

I programmet som no går på tv om besettinga i nord, då særleg Finnmark, kjem det klassiske vandringsmønsteret om busettjing både frå sør og aust over breane.Men det seiast ingen ting om tida og tidsromet. Men som Ole Martin heile tida presiserer, så er dette ei næringsvandring som all anna emigrasjon. Og truleg er innvandring frå sør langs norskekysten meire å lite på enn desse mystiske vandringa over isbreane. Langs norskekysten har emigrantane mat heile tida, og meir desse lengere mot nord dei kjem. Derfor er det meining i at komsakulturen etablerte seg tusener av år før innvandring kom frå aust. Og komsakulturen hadde samband med fosnakulturen i alle dei tusen åra. Det var berre skilnad i verktøy som skilde dei frå kvarandre. Men sjå på denne overskrifta om at dei no har oversikt over samisk reinjakt gjennom tidene.

Ottar driv med tamreinskokkar på 800-talet. Derfor at norskekysten høver for sommarbeite på alle dei tusen øyer som her finst. Går vi så framover til 1600-talet då storskalatamdrift vert lovleg, så har nordmennene og andre drive med tamrein i Nordnoreg i 600 år før den samiske tamreindrifta kjem i stand. Og samisk tamreindrift i Finnmark er ikkje eldre enn 1937 – 2012 er lik 75 år. Dette er det absolutte biletet. Sjølvsagt var detnomadisk tamreindrift i traktene rundt Sodankulä heilt frå 1600-talet, men ikkje her i Finnmark. Niemi skriv at denne først nådde norskekysten i slutten av 1800-talet.

Og staten gav løyve til reinetarane rundt kaisene så seint som -37 -38 til å jakte i villrein/tamreinflokkane.Med andre ord: Villreinjakta har vore legal heilt til Slutten av 1800-talet, og delvis legal heilt til krigen kom i 1940. Under krigen vart det ikkje arrestert ein einaste reinjegar, kanskje ein eller annan for at han hadde børsa.Her er det mykje å takast med!

 

I denne saken, har jeg også sendt følgende mail til redaktøren.
Til Redaktøren.

I en artikkel på nettsidene den 16.10.2012 om et pilespissfunn på Seiland, kommer det frem en påstand om at dette er bevis på et 3000 år gammelt samisk samfunn. Sitat:
Nå kan funnet ,som ble gjort for over ti år siden, bli retningsgivende for kartleggingen av samenes reinjakt i Nord-Norge – og for flere funn av et tre tusen år gammelt samesamfunn.
Dette er grov feilinformasjon fra NRK´s side.
For 3000 år siden fantes det ingen i dette land som kan kalles for samer. Samene, eller lappene er innvandret fra de svensk/finske lappmarkene, og i størst antall i tiden efter 1500. Det var nok folk her på den tiden, og vi har mange utgravinger omkring, både i Troms og i Finnmark som beviser dette, men ingen som viser at vi snakker om samer og et samisk samfunn.

Konklusjonen som journalisten trekker, er derfor helt uten vitenskapelig belegg for påstanden, og derfor direkte feilaktig. Den er også et bidrag til forfalsking av historien, og som sådan både skadelig og sterkt missvisende. Selv Samiske forskere ved UIT, innrømmer at samene kom på banen først for ca 1000-1500 år siden, og at man ikke kan på noe vis finne spor av en “samisk” kultur før den tid.

For 30 år siden, etter at man hadde gjort noen utgravninger i Måsøy kommune, fra samme tidsperiode for ca 3000 år siden, fant man at det i disse utgravningene ikke var spor etter en samisk kultur på stedet fra den tiden, men at det like i nærheten var funnet samiske boplasser som var omkring 400 år gamle. Dette var da regnet som de eldste samiske boplassene man hadde funnet i Finnmark.
Tendensiøse utsagn fra Nrk journalister, som kan synes som riktig sett fra sametingets side, er ikke nødvendig når disse påstandene er beviselig helt feilaktig.

 

Det var heiltrett at Ole Martin var vaken nok til å take journalisten i skole. Eg gjer det same kvar gong eg avdekker slike kortslutningar, Det er berre utruleg kor ofte slike overtramp får lov til å passere. Om slike innkast kom inn på vår sone, så ville vi gå i strupen på vedkomande straks. Men norsak presse er så hjernevaska av sameaktivismen at dei ikkje reagerer ein gong.

Men vi her på tråden må gå ut til pressa kvar gong slike åndssvake meldingar kjem offentleg. Kvar av oss som er ansvarleg, er mykje betre oppdatert enn vanlege journalistar, takk vere våre vakne og oppvakte lesarar, forskarar. Til mi store glede oppdager eg at våre skribentar har mykje større vingespenn og grunnkunnskap en profesjonelle forskarar, til dømes i historie.

 

Ja man skriver i saken, Nå kan funnet ,som ble gjort for over ti år siden, bli retningsgivende for kartleggingen av samenes reinjakt i Nord-Norge – og for flere funn av et tre tusen år gammelt samesamfunn.
Jeg som trodde den første same, eller bruker av det lappiske språk kom til verden for omkring 1500 år siden.??? Men igjen, de fleste av oss blir samer, hvis det tjener saken, selv lenge etter vår død. I dette tilfelle 3000 år etterpå.
Jeg har sendt journalisten i NRK følgende mail.
Dette er direkte feilaktig fremstilling av funnet. her blir det gjort til et funn relatert til samisk villreinjakt på en tid som ligger ca 1500 år tidligere en man kan fastslå at det fantes noe i Nord Norge som hadde med samer å gjøre. Samene, eller Lappene i N, Norge eksisterte ikke på den tid denne pilespissen stammer fra. Dette er direkte forsøk på å forfalske historien.
De fleste Samer, eller Lapper er innvandret fra de Svensk/finske lappmarkene på et betydelig senere tidspunkt, og det du skriver er selvsagt i tråd men hva sametinget gjerne hører, men har ingenting med sannheten å gjøre.

Med hilsen

Ole M. Rønning

 

Denne pilspissen som jeg omtalte ble funnet for ca 10 år side. Da var det ingen som ville eller kunne uttale seg om opprinnelsen av pilspissen. Grunnen var at på UiT var det et annet regime. Professor Vorren hadde stoppet dette øyeblikkelig, fordi han “freste” mot den gryende politiske historieforfalskningen.

I dag er det helt omvendt. Alt som finnes er samisk dersom man sier noe annet er man faglig død. Derfor er jeg glad for at en del institusjoner utenfor UIT og den Samiske Høyskolen begynner i interessere seg for en del påstander satt fram av det samiske miljøet.

 Sist NRK Hordaland om en del DNA tester. Spørsmålene begynner å bli ubehagelig og man “freser” mot ytre innblanding i sin “sandkasse”. Det er derfor Sametinget kjemper mot all arkeologisk forskning som ikke er utgått eller godkjent av dem. Argumentene fra Sametinget er mange men det koker ned til politisk.


Vi bor ikke i Norge men i et land som har enn fjerde statsmakt, basert på etnokrati.

Jeg er helt enig med T.M. Begrunnelsen for at div arkeologiske funn har en bestemt etnisk tilhørighet, som kan henvises til grupper i dagens samfunn, framstår som useriøs. Ingen kan bevise hvem som satte fyr på leirbålet for 1000 år siden ved å studere kullrester fra brent trevirke. Det kan man kun gjette seg til, og gjetninger er ikke bevis.

Mye av det som i dag kalles samiskhistorie ser ut til å være begrunnet og bevist utfra såkalte velbegrunnede gjetninger. Man bør heller ta slike funn for hva det er, og ikke trekke bastante konklusjoner utfra hva man kan tenke seg/ tro at noe er.
Studier av eldre kilder er i høyeste grad usikre og gir utstrakt rom for tolkninger.

Min kusine, som den gang, for mange år siden, bodde i Berlevåg, fant en meget pen steinøks.
Sansynligvis var denne øksen vel 5000 år gammel eller eldre. Den var i alle fall ikke samisk !!

 

Trond skrev: Hvordan kan man klare å identifisere denne som samisk? Man har brukt samme metode som Erasmus Montanus brukte da han beviste at mor Nille var en stein, og Per Deng var en hane, anerkjente metoder skjønner du !!!

 

Hørt om reven og rognebæra, det kalles å rasjonalisere noe man ikke får til. Det er her vi til stadighet ser TB og JH sin diskusjonsteknikk. Man avleder bort fra emner som blir for vanskelig eller dokumentasjonen blir for kompleks. Jeg ser av en artikkel på NRK sin hjemmeside at man har funnet en pilspiss på Seiland. I den artikkelen fastslår man at den er samisk. Pilspissen er antakelig 1000 til 2000 år gammel. Hvordan kan man klare å identifisere denne som samisk? Det finnes ikke et funn av en liknende pilspiss som man kan sammenlikne den med. Uten forbehold er den samisk sier en arkeolog fra UiT . Dette blir for dumt for meg når man i andre funn ikke klarer å identifisere hvem som har laget eller brukt gjenstanden fordi den blir for lik funn som minner om en annen kultur en den samiske, man tier funnet ihjel, fordi det truer noen politiske mål.

 

TB skrev: Trond : Ta deg en slurk tran før du legger deg. Da sover du bedre, og kanskje bra nok til å akseptere mine påstander. Først og fremst tyter det ut litt hersketeknikk i denne argumentasjonen, men det er jo ikke så uvanlig. Dessuten, formet som en påstand, så er det helt OK at Thomas påstår ting, men det betyr ikke at det er riktig og akseptert. Erasmus Montanus påsto jo også at mor Nille var en stein, og han forsøkte å argumentere beviser for dette også. Det betyr jo ikke at hun VAR en stein.!!! Det er med samme lettvinthet TB forsøker å skape konsensus for at Finner og Kvener var Lapper, ergo var de Samer. Selv om det gang på gang er bevist og dokumentert, bl.a med henvisninger til J.A.Friis, at frem til 1815 var disse gruppene slått sammen i en sekkepost. Det gjorde dem så absolutt ikke til samer, de var fortsatt forskjellige folkegrupper, men ble kalt for Finner av herskapet som ikke ble telt på skattelistene.

 

Thomas, nå kverulerer du bare for å kverulere. Friis har alltid skilt nøye mellom Finn og lapp. At han nevner at nordmenn brukte Finn om alle, betyr ikke at han selv gjorde det. Les teksten du selv har referert, og les hele, da skjønner du kanskje. Hva han sier er jo helt riktig, på folkemunne ble alle kalt for Finner, men det fins ikke et eneste sted som bekrefter din flåsete påstand om at alle som ble kalt finn automatisk er samer.

 

Kiberg kyrkje høyrer med til desse 17 kyrkjene som er nemnt i kjent litteratur eksplisitt både i 1488 og 1598. Den siste kyrkje vart bygd i Bergen, teke ned og ført til Kiberg som dagens ferdigbygg. Kyrkja vart seld på aukusjon i 1752. Då var det berre 2 utsulta menn (familiar?) att i heile Kiberg. Svolten og epedemiane hadde teke folkesetnaden. Her skal vi merke oss at når Finnmark mista så mykje folk på midten av 1700-talet, så flydde mange av beboarane frå fylket til slektningar og kjentfolk i andre delar av Nordnoreg. Dette liknar på evakueringa under siste krigen, og det kan vi skjøne av at då faren var over, så strøymde folket attende svært fort. Vi veit at vi har hatt 2 kyrkjer i Kiberg, men truleg tre.

Dei 17 kyrkjene som er nemnd var og truleg byggd i Bergen eller Trondheim. Berre der det var godt om trevirke, kunne ein byggje av lokale materialer. Ein professor ved Tromsø universitet nemnde at truleg var det bygd kyrkjer av tre over heile nordnoreg der vi seinare fekk robuste murbygg. Innafor denne tanken kan mykje kyrkjebygg-teori utviklast! Vi ser i alle fall at heile Finnmark står innafor fast kyrkjetradisjon seinast år 1300, men truleg lenge før.

Vi ser og at det er feit av anonumussen å påstå at festninga i Vardø vart bygd for å verne mot samane. Bratrein (trur eg det var ) seier at det er ingen ting i vegen for at det kunne vore bygd kyrkje tidlegarei Vardø enn den som vart innvigd i 1307. Så her er ingen sjamantru eller hokus-pokus-religion å spore . Slik religiøst tøv eksisterer berre i sjuke sjeler. Som Leem seier: Sjamanisme og transe-reiser hos samane er helst fallerier etter djup fyllesøvn.

 

TB har satt på trykk:Der er ti sognekirker i Finmarchia: Dette er feil, og at man samtidig hevder at disse kirkene tilhører Skricfinner, er så absolutt feil. von Westen fastslår at det før reformasjonen var 17 kirker i Finnmark sør til og med Loppa, i 1717 var det bare 18, altså en mere, og var stort sett forfalne på den tiden. Kirkene ble absolutt ikke bygd av andre enn nordmenn som slo seg til i Finnmark, og presteskapet kom samme veien.

Hadde kirkene vært eid av Scricfinner, som jo var en østlig stamme, ville religionen vært Russisk ortodoks. Her var religionen frem til reformasjonen Romersk-katolsk, og etter den tid Luthersk protestantisk.

 

Det er litt merkelig å se at svært mange, som uttaler seg om Finnmark og samene, bruker Professor Amund Helland og hans “Norges land og folk” som sannhetsvitne for sine påstander. Amund Helland var en fargerik professor, og har produsert en masse videnskapelig stoff som man i ettertid har hatt mye glede av. Men, han var jo først og fremst geolog, og ikke hverken antropolog eller historiker. Hans professorat var innen geologien, og uansett hvor mye han skrev, kommer vi ikke bort fra at svært mye utenfor eget fagfelt, neppe kan karakteriseres som vitenskapelige arbeider. Sånn sett, så mye av det Helland beskrev, om samer og befolkning, må vel gå inn i kategorien synsing når det kommer til kontroversielle beskrivelser, og faller heller ikke inn i kategorien vitenskapelig, som han selv var meget streng i sin oppfattelse av. Hans geologiske beskrivelser er uten tvil riktige ut fra den tids kunnskap om geologien, men når han berører fagområder utenfor sitt eget, da blir det mest synsing av dette.
Her er en kopi av noe av det han skrev om, og man ser han var en svært aktiv forfatter også utenfor sitt eget fag som var Geologi. Dette fra et festskriv utgitt på hans 70 års dag.
Hellands senere forfatterskab har været av fredeligere art. Hans ar*
beide med «Norges Land og Folk» er gjenstand for en ånden medarbei*
ders behandling.

Her skal bare nævnes, at han i 1900 udgav en liden
bog med viser og stev paa landsmaal og at han i 1903 skrev om lerfald,
om malmfelterne i Sydvaranger, hvor han advarte mod jobbing med skjærp
til fordel for udlændinger og forsvarte en national politik paa dette om*
raade. Han er atter ude og skriver om ønskekvisten og om Kongsberg
solvværk, sender korrespondancer fra Vesuvs udbrud i 1906 og svovlgru*
berne paa Sicilien, om universitetseksamener

(«Thi jeg har ofte i aa*
renes løb været vaagen, nåar det gjaldt at hævde den fri diskussion og
hindre regjereri, kirkestyre og professorernes enevælde inden deres fagom*
raade»), om slaget ved Fimreite, om helleristninger og Sætrens elvekart,
om automobilerne, som han kalder rigmændenes jaggernaut, om klipfisk,
hanekampe og kobbergruberne i Spanien, om skjærpning og muthing, om
hanens evne til at finde lig i sjøen — hvilket Helland selvfølgelig benegter —,
om Nordlandsruterne og om fordelene ved det stedegne nationale kvæg*
slag i modsætning til de indførte racer, om havet og fiskene, om fiskenes
alder og gydepladse, om de av isbræerne dannede botner, om Eskimoernes
kjørehastighed og om juleøl, om kometer og om industristatistik,

 om for*
stenede fiskeøgler og Etnas lavastrømme, om Solferino og «vennesam*
fundet» Videnskabsselskabet, om landbrugets avkastning og det dyrkbare
land i Norge, om Ganger Rolv og Normandiet, om Snowdenfjeldet i
Wales og om den engelske arbeiderstreike, om jagten paa fjeldvidderne
og om kulden paa Galdhøpiggen, om vulkanerne i Auvergne og paa
Spitsbergen, om Jersey og Jerseykoen, om vestlandske grave fra jern*
alderen, om laks, ørret, torsk og sild, om algerne i det kaspiske hav, om
stedsnavnene i Norges land og folk, om saltbiten jord i Gudbrandsdalen,
og indimellem en og anden artikel om sit yndlingstema : Kongsberg
sølvværk.

I «Dagens Nyt» geraader han i en polemik med Hulda Gar*
borg om sælfangsten og det derved paastaaede men ikke eksisterende dyr*
plageri.

 

Joda jeg har det meste i hode. Det har jeg god erfaring fra i motsetning til å sitere historikere uten drøftinger. Det verste er når man siterer feil for å underbygge sine løgner. Schintlers protokoller som tar for seg “sjøfinn” er meget oppstykket i forskjellige kategorier. Dette kan ikke tolkes som annet at han er meget usikker på folkegruppen. Det samme ser vi når andre samtidige beskriver denne gruppe. Beskrivelse av kystene befolkning som en etnisk gruppe ser både Friis, Helland, Brun og Schintler som vanskelig. Friis skjønte ikke at de han beskrev som sjøfinn er i Varanger ikke var det, de var norske Skolper. Det viste Brun, som var lensmann der.

Det eneste fellestrekke var levemåten, klesbruk og tildels boforhold. Språk nei, det kommer fram hos flere historikere. Russiske historikere forteller at russiske handelsmenn kunne kommunisere med “vikingene” som de skriver. Hva betyr det ? Det betyr at et felles språk var etablert fra Hvitsjøen til langt ned på norskekysten. Var det ursamisk?? Tror ikke at det var noen særlig samisk befolkningsgruppe langs kysten omkring år 200 da den første beskrivelsen henviser til. Det betyr igjen at de som konkluderer med en alt overveien kystbefolkningen var samisk tar feil. Når man igjen og igjen med så “smale” kildehenvisning, ikke ser at mye av den påstanden om et altoverveiende samisk bosetning langs kysten ikke er rett, fortsetter å male på en dogmatisk oppfatning av historien.

I tillegg lage propagandistiske artikler om samenes utrolige historiske innovasjon på lik linje som vi ser i systemer vi ikke identifiserer oss med. Dersom man skal fortsett å dumme seg ut her på tråden ,som JH gjør med sin debatt teknikk, der denne i sin uvitenhet trekker konklusjoner i tråd med sin dogmatiske oppfatning. Videre fordekker historisk forståelse med bruk av idiotargumenter for å rasjonalisere sin egen mangel på drøftelser som igjen gjenspeiler en meget smal kildebruk, eller forfalskning av kilder.
Desperat inngripende dersom noe avviker hans tro og oppfatning av den evige sannhet. I tillegg være anonym. Dette er toppen på idioti og debatt måte. Jeg vet at jeg gjentar meg selv, men måtte bare få det ut.

 

PP har et bra innlegg, når man filtrerer bort noe av kraftsalevene han bruker som anonym, men han kommer med en feilaktig påstand omkring landhevingen i Norge. Han sier: Deler av Norge har aldri vært under havoverflaten så som Sverige og Danmark. Det er feil. Landhevingen i Nord Norge foregår fortsatt, den er større enn vannhevingen som skyldes issmelting på land. Landet omkrng Porsangerfjorden, lå oppmot 60-70 meter lavere enn det er nå, da isen begynte å smelte for alvor. for 20000 år siden. Dette er svært synlig på Roddenes i Porsanger, og fortsatt avdekkes landet av landhevingen.

Dette betyr, at deler av Norge, som var dekket av isen under siste istid, lå langt under havflaten, og har kommet krypende oppover svært sakte.Andre deler av landet, som for eksempel omkring Nordsjøen, var tørt land på grunn av lavere vannstand, og lite vekttrykk av isen, som følge av at isen avbant store deler av vannet som i dag ligger i havet. Doggerland, som i dag ligger helt under vann, er et godt eksempel.

 

Henrich Henriksson Hetta (som også er min forfader) ble født ca 1660-65 i Mataranki Övertornå (svensk side) der familien dokumentert hadde bodd ihvertfall siden midten av 1500-tallet. Han døde i 1743 i Enontekis og var den Hetta som flyttet dit. Nummer 8 av de 12 barna, sønnen Matz (Mathis) døpt 1725 i Hetta døde 1784 i Kautokeino. Han ble gift med Brita O. Tornesis i Kautokeino i 1752. Han kaltes i 1757 Mathias Henriksen Qvæn. Han regnes altså som Hettafamiliens stamfar i Kautokeino.
Jeg er etterkommer både av Matz/Mathis/Mathias sin ca 10 år eldre bror Michel og den ett år yngre bror Johannes som begge levde hele livet i Hetta. Både Michel og Johannes er tipoldeforeldre til min oldemor EvaLisa som flyttet til Kautokeino i 1897. Hun er mor til min bestefar Alfred Nilima(a) og i alle leddene var hjemmespråket kvensk/gammelfinsk.

 

Her var det mye “kav” fra TB. Hætta var finsk men alle samiske historieforfalskere vil at han skal være samisk. Det er viktig at en av de få som har falt for en samisk sak har den rett etniske bakgrunn. La oss videre med påstanden om at kysten var befolket med sjøsamer. La oss utfordre TB i et tankespinn, så skal jeg avsluttningsvis si hvorfor. Det skjedde en historisk nærings vandring fra Vestlandet og nordover, dette startet så tidlig. Det gikk i etapper helt opp mot 17 århundre. Det skjedde i tillegg en påfyll av Nordlandsfarere, tvangssendte, karelere, bjarmere, nordbottninger og samer. Husk at vi hadde et fellesspråk, englendere kunne kommunisere med nordmenn, dansker så langt fram som rundt 1060, da England kom under fransk innflytelse.

Folk fra øst. Kvitsjøen, kunne kommunisere med de fleste langs kysten på samme språk, det var ikke samisk. Skolper som det var spredd langs hele kysten da Qvigstad traff noen av disse på Helgeland skrev han at de snakket norsk men hadde et annet språk seg imellom. Det var ikke noe annet en en spesiell dialekt som var vanskelig å forstå. Det samme sier Bruun om skolper i Varanger, nærmest en strilerdialekt. Altså denne gruppen som er så vanskelig å få aksept for av TB, var norske med sin spesielle kultur og levemåte var de akseptert som noe lavtstående av samtiden, konferer hva Seppola skriver og hvordan Bruun skriver om dem. Disse var dyktige fiskere, mannskap, båtbyggere. De hadde levd av det sjøen gav dem i generasjoner, dette var deres kultur. Se hva Helland skriver om disse. Dette var ikke samenes kultur, de var fjellfolk. Så tilbake til TB. Disse, skolpene, slo seg ned i områder hvor det senere også fikk en samisk innvandring, næringsvandring av overtallige fra reindriften.

Men mye senere, omkring 16 til 17 århundre. Disse ble opptatt i hverandre ved inn gift, som Isak Saba var et resultat av, samtiden gav han en lite hyggelig betegnelse. Den første “sjøsamen” som fikk lov å bosette seg i Varanger av reinsamene var i slutten av det 16 århundre. Da bodde det en masse skolper og andre i Varanger,merkelig det liker ingen samehistoriker å høre. Derfor er skolper en ikke gruppe som var langt mer tallrik en det som i dag kalles sjøsamer. Disse, sjøsamene, var ikke eksisterende før det 16 århundre. En vannvittig teori? Kan alle kilder som vi kjenner ta feil? Nei slettes ikke, det er de som tolker kildene i dag som omskriver virkeligheten. De utelater viktige kilder for at påstanden om den etniske alibiet skal stemme.
Dette tankespinnet er noe som opptar det internasjonale forskningsprosjektet som er i gang her i Nordområdene. Merkelig at dette opptar dette prosjektet mens TB avviser en slikt tankespinn med “tegneserie”. Det sier ikke lite at man “sprenger hode” dersom noen går med ander kreative tanker i hode, farlig det.

 

Eg er mest interessert i å høyre korleis arbeidet med den såkalla Urfolkparagrafen kunne framleggjast! Vi har jo alle fått innføring i denne store og løgnaktige bløffen. Men har alle dei det gjeld, altså den vanlege finnmarking, fått setta seg inn i stoffet etter kyndig vegleiing? Desse anonymussane vil ikkje vite eller lære, det veit vi! Men dei andre treng ikkje leve i ukunna heile livet! Som vi ser så byggjer heile sameaktivismen på dette sviktande underlaget. Frå folkeskulen lærte vi salmeverset: Hat og mord og utukt fly, stjel ei, løgn og falskhet sky, gi ei ond begjæring ly! For meg er heile aktivismen frå leiarane bygd på siste leddet i dette verset: Ond begjæring! Her gjeld det å gråle til seg mest mogleg. Det ligg så ope i dagen at dei blinde må sjå teksta på veggen! Kan Ole Martin utleggje litt meir om tankane sine på dette planet?
Oddvar skrev,
__ Her gjeld det å gråle til seg mest mogleg. Det ligg så ope i dagen at dei blinde må sjå teksta på veggen! Kan Ole Martin utleggje litt meir om tankane sine på dette planet?__
Jeg er ikke så sikker på at jeg kan gi noen fornuftig kommentar til dette, bortsett fra at man finner grådighet i alle samfunnslag. At en del mennesker fikk sjansen til å skaffe seg selv mere makt, og med makten så fulgte muligheten til å grave til seg, er vel ikke noe særtilfelle i historien. Det er holdninger som ligger i den basale menneskelige natur, og det er bare kulturen som har lært oss å undertrykke slike ting. Trangen til å sikre seg selv og sine nærmeste er en form for overlevelsesinnstinkt som, når det kommer til uttrykk, blir i konflikt til det som den kulturelle utviklingen har lært oss.

 Derfor kunne det også dukke opp krig i Europa på 1990 tallet, derfor kunne vi se at mennesker, men høy utdannelse kunne stille seg bak etnisk rensing i Europa, derfor kunne vi oppleve i fredsprisens europa, at mennesker som snakket samme språk, hadde det samme etniske opphav, men visse små forskjeller når det gjelder kultur og språk, drepe hverandre med kaldt blod. Noen kaller det ekstrimisme, og de har faktisk rett i det, men det er det basale, det dyriske i oss som mennesker som kommer til overflaten både når vi ser grådighet og maktbruk for maktens skyld, undertrykkelse av andre, og uløselige konflikter på etnisk grunnlag, osv.

TA – joda jeg har lest mye om Varangers historie inklusiv Sør Varanger sin. Kjelmøy funnene er er og har vært et diskusjons tema i arkeologiske kretser side de ble funnet. Ingen absolutt ingen kan med sikkerhet si at dette er den og den folkegruppen. Funnene er spesielle. Jeg ser at Sametinget bruker disse og andre funn som et “fikenblad” for å påvise at disse en samiske. Skolte samer sier at disse er beviset på Skoltene sitt etniske opphav i Norge. Russerne sier at dette er funn av russisk opprinnelse på grunn av leirkrukkene som ble funnet er lik de samme leirkrukkene som er funnet rundt Kvitsjøen. Vi har en tendens til å tro at funn som dateres 3000 år tilbake kommer fra en primitiv sivilisasjon, det er feil. En sårbar sivilisasjon går i bølgedaler etter klimatiske forhold.

I den senere tid har flere forskere antydet at disse funnene er fra mennesker som var på Kjelmøya på sommeren for å fiske/jakte. Fra Russiske kilder omkring 1700 var det nesten ingen Skolter i Sør Varanger men russiske fastboende med små rein flokker som fisket og drev jakt. Det merkelige var at de kjøpe eller byttet til seg nesten alt de trengte av klær, og annet hos handelsmenn på Kola. Dette viser bare at det er få absolutter i den historiske befolkningen i Øst Finnmark. Det finnes flere spørsmål en svar. Så til TB. Slik du skriver skulle en tro at Olli sin slekt har bodd i Porsanger siden Adam&Eva. Det kan ikke stemme ?? Hans slekt var opprinnelig finske innvandrer som oss andres. Forskjellen er at vi er enda innvandrere mens han representerer urbefolkningen.

Det var helt grei ungdom som vervet seg i tysk tjeneste på Østfronten (Regiment Nordland f.eks). I ettertid har man erfart at den samme greie ungdommen bare var i regulær tjeneste i 6 uker før de var villige til å delta i såkalte Einsatsgrupper hvor det foregikk massemord.
Etter krigen er det jo gjort mange psykologiske eksperimenter som viser tilsvarende. Så under gitte betingelser
er jo det meste mulig og det på alle sider. Og det viser vel tydelig hvor tynn den kulrelle fernissen egentlig er. For vår del har vi jo ventet til “alle” er borte før vi vil drøfte innholdet i det våre deltok i.

Jeg har forøvrig besøkt museet i Sachsenhausen og sett hvordan man pedagogisk tilrettela for massedrap. Slik jeg forstår det gjelder om å skape et vi og et dem. Akkurat dette siste kan jo gi mye grunn til ettertanke.

Dette har blitt en lang diskusjon omkring emnet, hvem kom først, og hvem var størst, og når. Dessuten har vi diskutert hvilket språk de snakket, og hvor de bodde og hva de levde av.
Går vi langt nok tilbake, er det så absolutt mulig at vi allikevel finner en felles stamfar i Europa. Samene har sterk tilknytning til den Iberiske halvøy, spania, når det gjelder DNA, og språklig til Ural og de altasiske områder. Resten av oss er vel egentlig en blanding av alt fra gammel tid. De samiske folkene, hvis vi kan kalle dem det, er blitt blandet og mikset slik at man neppe finner store avvik mellom en same og en hvilken som helst nordeuropeer når det gjelder DNA. Der er overhyppighet av visse arveegenskaper, det er sant, men ikke av signifikant karakter hverken for samer eller nordmenn.


Så kommer man i omkring 1990 å legger språket til avdøde til grunn for hvem som er same og ikke same. Nå er det jo slik at de fleste av oss med røtter i Finnmark, klarer vel å finne ei oldemor eller en oldefar som snakka samisk, jeg trengte bare å gå til bestemora mi, so da er kravet tilfredsstillt. Så står det i gjen hva man føler seg som? Som same, tja, hvorfor ikke, det er vel ikke verre å være same enn europeer?? , ja sånn for anledningen da, kan vel de fleste av oss også føle seg som same, eller menneske om dere vil. Men så kommer det vanskelige, på bakgrunn av denne tåpelige definisjonen, så tildeles det makt, makt over andre mennesker som ikke får lov å være med å velge og bestemme sjøl. Da er konflikten et faktum.

De første tegn på farlig konflikt så vi under den såkalte Altaaksjonen da noen skulle sprenge ei bru på Stillaveien, en terrorhandling ingen tvil om det. De gjorde mest skade på seg selv, men det var ingen unnskyldning allikevel, dette var forsøk på terror, og de skyldige burde fått mange år i fengsel. Desverre slapp de lettvint unna. De fikk også heder av sametinget, den dagen tok sametinget et standpunkt til at terror var et akseptabelt kampmiddel å benytte seg av. Så vidt jeg vet var det bare en av representantene som forlot salen da dette skjedde. Konflikten er der, den kan ikke gjemmes vekk, og det ligger mye stygt å svever her.

Skal vi grave opp dritten, eller skal vi la den ligge? hittil har vi gravd litt, funnet omskriving og juks i historiske fremstillinger, og vi har funnet raseskillepolitikk i Kautokeino, Karasjok og Nesseby som det mest fremtredende, terrorhandlinger som hedres av samenes parlament, en grådighetskutur som mangler sidestykke når det gjelder teritorielle krav fra enkelte i reindrifta, som de så langt ikke har vunnet frem med, men de står på. Vi har sett et sameting som er blitt en bremsekloss for utvikling av all slags annen utnyttelse av vårt enorme landområde, bortsett fra til reindrift og landbruk. Skal vi fortsette med dette, hvilken langtidsplan har disse menneskene, bare et ønske om å fylle egne lommer mest mulig?? Eller har de noen andre hensikter.?

Thomas skrev. Ollis slekt kom i hovedsak fra Porsangerfjorden, en av hans oldeforeldre dog var fra Karasjok.
Så flink som Thomas er å søke i digitalregisteret, ville han vel lett finne ut at Olli´s slekt bodde på Kistrand for over 100 år siden. De var opprinnelig innvandrede Finner som nok fikk nærmere tilknytning til “det samiske” via inngifte. Slik blir man urbefolkning i Norge i dag.
Tidligere har det vært diskusjon omkring hva skolper er, Friis definerer dette helt klart:
I Varangerfjorden og paa
Strækningen fra Vadsø til Vardø synes det næsten, som om Nord
mændene vige Pladsen for Finnerne. Dette er dog maaske alene
Tilfældet med den gamle Stok af Nordmandsbefolkningen, de saa
kaldte «Skolper», der nedstamme fra de Kolonister, som i den
danske Tid, da Finmarken betragtedes som en Forbryderkoloni,
sendtes did for at «peuplere» Landet.
Mange kloke ord og råd frå Ole Martin! Frå barndommen kom eg frå eit sterkt indremisjonsmiljø. Og det må vere herifrå at eg har arva den voldsomme aversjonen mot sjølviskheita og egoismen. Og det at eg har levd i lærarmiljø heilt frå 1950. Men har vi ingenting lært frå opplysningstida og det sekulære samfunn, frå fornuftstida og den sjølvstendige tankeverksemda? Kan vi menneske lære av oss sjølve? Før eg går vidare vil eg i alle fall støtte meg fast til dei ti bod! Det som gjer at eg har lite tiltru til sameaktivismen, er at her er opparbeidd ikkje berre ein grålarnatur, men og ei tilfreds glede over å skade nordmannen, dei som vil vere norske.. Når du på ein eller annan måte har lurt eit norsk menneske, så heiter det å ha god forretningssans. Og barna vert opplærte til å vere uhøflege og frekke andsynes voksne norske folk. Då heiter det å take vare på sitt samiske.

Eg overhøyrde ein merkeleg samtale i 1990, på ein av universitetets spisestader. Vi var berre 4 personar til stades, eit par frå Oslo, eg og ein finnmarking frå Karasjok eller Kautokeino. Det høyrde eg på dialekta hans. Eg kunne høyre heile samtalen han hadde med dette sørnorske paret, først frå sitt eige bord, og seinare då han hadde flytta over til bordet til det unge paret. Heile soga hans var ei lidelseshistoria om førfølgjing og trakkasering av samar generelt, og spesielt i Finnmark. Om manglande skulegang, om elendige husvere, elendig mat på internata, om terror og krigsbrotverk, om mobbing og dårleg framfered mot samane frå den norske folkesetnaden. Og denne mannen på om lag 30 år hadde altså fått leve i det norske samfunnet då alle dei sterke investeringane i velstand og skulegang var gjort nettopp i dei samiske samfunna i Finnmark. Eg sa ikkje eitt ord, men eg skjøna straks at bakom dette låg det ein styrt vilje til å sverte det norske samfunnet for uvitande sjeler.

 

Fant en nettside av en person som heter Bjørn Hansen (Nettside Bjørn Hansen). Han har tydeligvis et horn i siden på NRK-sameradio og Karasjok kommune. Han har lagt ut en del ting på nett der han blant annet kommer med påstander om samisk nasjonsbygging. Her er en artikkel om samisk selvbestemmelse

 

Tidligere, når man leste kritiske artikler i avisene som var rettet mot samisk anliggende, ble debattantene beskyldt for å opptre rasistisk. Denne artikkelen er interessant i så måte, Sapmifil.

 

At Friis og Leehm i akademiske vendinger betegner en etnisk gruppe for samer, betyr ikke det at gruppen benytter det samme benevnelsen på dem selv. TB bruker et halmstrå av en påstand for å forsvare sine argumenter. Betegnelsen sjøfinn,lapp,fjellfinn var mer brukt og omfattet en større gruppe en en etnisk speifisert gruppe som TB og JH i sin argumentasjon prøver å få til. Det var mer en benevnelse på hvor de bodde og hva de hadde for levevei. I tillegg ser vi at vedkommende som brukte benevnelsen hadde forskjellig ståsted og motiv for å benevne folk. Analogt med det motivet som vi ser i dag, urfolk, der samer omfatter nesten alle som bodde i Finnmark fra år 4000 f.kr til 1700 i følge argumentasjonen til JH. Det viser igjen at man kan ikke lese historiske dokumenter med “tunnel syn” eller utelate litteratur som undergraver ens politiske syn eller historisk oppfatning på andres argumentasjon. Diskusjon med dogmatikere er å blir håpløst. Særlig når man vet hvor dårlig den historiske dokumentasjonen er omkring samer. All proff forskning tror,og tolker men TB&JH vet.

 

Til Grete vil eg tilføye: Kvifor brukte ikkje desse samene namnet same om seg sjølve når dei snakka til norsktalande folk? I 1970 gjorde eg ein handel med ein tanafinn, ein kjekk kar. I samtalens laup sa han: Eg er korkje finn eller lapp, eg er fjellfinn! Eg såg opp overraska: Det er fjellfinn eg er . Ikkje noko anna, gjentok han.

 

Thomas la en link til Henrik Adlers fortegnelser om Finnmark omkring 1700. det er egentlig en bok skrevet av noen andre i 1936 det vises til, men den har allikevel stor verdi. Spesielt er forordet som forfatterne har skrevet i 1936 viktig. De har gjort seg de samme tanker omkring både Friis og Helland som vi har gjort, på side 183 hvor man skriver om mantallet. De svakheter man påpeker der, er de samme som i dag, og det estimat man gjorde da over Finnmarks befolkning omkring 1700 er det samme som i dag, knapt 4000 mennesker totalt, og derav knapt 1700 "Finner"derav 26 familier som var nomadiserende (von Westen) Det er på ingen måte noen synonym mellom begrepet Finner og Samer. Forfatteren påpeker også at befolkningen i Finnmark opprettholdes ved innvandring sørfra, både når det gjelder Finner og Nordmenn. Han påpeker også at en stor del av innvandringen til fjordene skjedde ved fortrengsel fra innlandet på grunn av liten bærekraft i reindriftsnæringen alene. De to strøk som synes å ha hatt en stabil befolkning over lengere tid, synes å være i Varanger og i Vest Finnmark. For Vest Finnmarks del, vet vi at det i Loppa prestegjeld ikke var noen finnebefolkning omkring 1717 (von Westen) og at sognepresten i Loppa prestegjeld, (en av mine stamfedre Thorben Reiersen Gamst, død 1695) beklaget seg over at han ikke hadde noen finner å beskatte med kirkeskatt…Henrik Adeler og finnmark omkring 1700

 

Same som egenbetegnelse var nok der for lang tid siden. Jeg har skrevet om dette tidligere og hevdet at begrepet var ikke i vanlig bruk i Norge før omkring 1950. At også folk fra reindrifta brukte egenbegrepet fjellfinner på seg selv, og at også lokalbefolkningen på kysten gjorde dette, er det ingen tvil om. Vi som har levd litt kjenner godt til dette. At reindriftsamene kalte seg selv fjellfinner ovenfor oss på kysten kan også være en form for distansiering fra de fastboende samene på innlandet, som de ikke hadde høye tanker om.Lappebegrepet og Finner har jo også vært i vanlig bruk hos oss i svært lang tid, og det er direkte beklagelig at man, med få unntak, puttet alle i samme sekk under fellesnavnet Finner. Det er også indikasjoner på at noen av de som er oppgitt å være finner, faktisk er nordmenn som vil forsøke å få lavere skatt!! Friis var vel den første som gjorde et forsøk på å gjøre noe med dette, fra hans arbeide kan vi beregne prosentandeler av Finner/kvener og Lapper/Samer i sekkeposten. Ikke særlig nøyaktig, men det beste vi har så langt til vi oppdager noen bedre kilde. Har man flere kilder, blir beregningen betydelig bedre, men de er vanskleig å finne. Henrik Adeler fra 1690 skrev ting som kan bearbeides for å bedre bildet, men dette er en møysommelig prosess.

 

Her finner du linken til nasjonalbibliotekets utgave av boka i trykt form. Her er det ikke gjort modifikasjoner som i TB´s utgave. At de prøver seg med slikt, forteller litt om seriøsiteten, og deres iver etter å modifisere historien. I utgaven som finnes på Nasjonalbiblioteket, kan du velge å lese den på nett, men du kan også trykke på PDF tegnet, det virker bare hvis du har en god bredbåndforbindelse, den er 120 Mb i størrelse. Men denne utgaven er orginalen uten omskrivninger og slikt som Jan Hansen er så sinte på, og som jo er nettopp det de protesterer på, Historieforfalsking.En svært intressant bok, som bare er utgitt en gang i ett opplag så vidt jeg vet. Senere utgaver må ha vært innom Tromsø for modifikasjon i nyere tid. Nå er det slik at det du henviser til på side 3, er skrevet i kursiv, også i orginalen.En Sommer i Finnmarken og Russisk Lappland

 

TB her er det noe som ikke stemmer. Dette er en nettutgave ikke papirutgaven. Se på på side 3 i fotnoten. Ordet Same er skrevet i kursiv. Skrifttypen var ikke på maskiner i 1880 da dette opplaget ble trykt sier min informant som er litograf. Teksten stemmer sikker,jeg skal sjekke disse to sidene mot et tykt eksemplar fra 1880. Håper det ikke at det er igjen noen som har tuklet. Begynner å bli mye av dette på nettet nå. Det neste blir vel Snorre.

 

Thomas Bech forsøker seg igjen med en spansk en, Friis har, i hele sitt arbeide, klart skilt mellom Finner, Lapper og Kvener. De henvisningene du viser til klipt ut av sammenhengen, viser jo bare at du forsøker deg med historietilpasning, og får Haleluja tilrop fra Jan Hansen, som beskylder alle andre for stygge ting. Helt fra hans tolking av sitt etnografiske kart i 1861, og i sitt forfatterskap, kommer det helt klart frem at han er i stand til å skille lapper fra finner og kvener.

At han omtaler andrs oppfatninger og vanlige språkbruk, er vel ikke på noen måte stigmatiserende for hva han selv mener og skriver. Vi kan takke Friis for at han har klart å skille disse gruppene, og derved gitt oss et statistisk grunnlag, om enn svakt, for å komme til en virkelig beregning av både den Lappiske og den norske og finske befolkning på ulike tider i Finnmark. Friis skiller helt klart mellom både Finner Kvener, Kareler, Lapper, det er det ingen tvil om. At også han er nødt til å forholde seg til svakt tallmateriale fra tidligere tider, slik som oss, hvor disse gruppene behandles sammen som en gruppe kalt finner, kan han ikke klandres for, men der hvor han benytter slikt, kommer det helt klart frem i teksten, hvis man gidder å lese.

Når så Thomas forsøker seg, med å sette likhetstegn mellom antall norske skattemenn, med antall individer, viser dette at han neppe har lest mye av hva både Friis og andre, som for eksempel von Westen har skrevet (Topograficaen) Eller Nils Krag. Nils Enewald ville også være anbefalt literatur. Enten det, ellers så driver han med det stygge som Jan Hansen ofte beskylder folk for.

.

 

Så var det litt om tilflytningen til Varanger området. Husk, dette ble skrevet av Friis i omkring 1867Sydvaranger. Beskaffenhed. Nybyggere. Fiske. Jagt.
Sydvaranger, eller Landet paa Sydsiden af Varangerfjorden,
Ttaldtes i gamle Dage «Raftesiden», (af Raft, Tømmerstok), fordi
Befolkningen paa de skovløse Kyster omkring Vadsø herfra hentede
sit Bygningstømmer.* I de sidste 20 Aar har Befolkningen i Syd
varanger, især ved Tilflytning af Finner, tiltaget saaledes, at Di
striktet nu udgjør et eget Prestegjeld med 2 Kirker.
Friis var en av de som skilte godt mellom Finner og Lapper. Det var hans fagområde, og han hadde jo studert det samiske språk, og var professor ved universitetet i Oslo Her bekrefter han faktisk at det var den FINSKE innvandringen som sørget for at fjorden igjen ble befolket. Denne innvandringen bekymret den norske regjering. man begynte å bli redd for “den Finske fare”.
.*
Tidligere på tråden har det vært diskutert heftig hvor langt norsk besittelse gikk i gammel tid. Skal vi xse hva Friis, samenes ven, skriver om dette:
I 1326 betragtede Norge sig nemlig endnu som
Herre over hele Kolahalvøen eller næsten hele det nuværende
russiske Lapland, dog saaledes, at medens Nordmændene krævede
Skat (af Lapper og Halvlapper) indtil Veleaga (Vieljok vedUmba?),
saaledes havde Rusland igjen Ret til at kræve Skat (af Kareler) i
norsk Finmarken indtil Lyngstuen.
Tidligere har vi også diskutert hvor området Peisen lå. Det skriver også Friis noe om.
I Midten af det 16de Aarhundrede skal Trifan, Lappernes
Apostel, have bygget en Kirke (se Pag. 112) og grundlagt et
Kloster ved Udløbet taf Floden Petschenga i Peisenfjorden, der af
Nordmændene i ældre Tider af denne Grund kaldtes Munkefjord.

Sp Peisen, eller petchenga var norsk på 1600 tallet, og de folketellingene som ble foretatt og hvor skattemenn ble registrert, gjaldt området rundt Petchenga elven og fjorden utenfor.
Nå forsøker Thomas seg med “en spansk en” Han blander sammen begrepet skattemenn med antall innbyggere. Han skriver: * I 1695 bor det ca 486 nordmenn i vest og øst Finnmark. I 1875 er tallet steget til ca. 11500. Dette kan ikke forklares på en annen måte enn av massiv norsk innvandring til Finnmark fra 1695*
Hvis han hadde vært litt våken, så hadde han fått med seg at alle disse tellingene ikke var individer men familier (skattemenn) hvor bare familieoverhode var nevnt.For å komme til antall individer, må man bruke samme nøkkel som var i bruk både av Friis og alle andre, man ganget med 5. Man antok at gjennomsnittfamilien besto av FEM personer. ikke det mest nøyaktige, men disse tellingene var registrering av skattepliktige. Så det riktige tallet var ca 2430 individer. Jeg har alltid benyttet den omregningsfaktoren selv, men bemerket at tallene er noe usikre.

At det skjedde en stor innvandring til Finnmark i denne tiden er hevet over enhver tvil, men det er bare sameforskerne som fornekter dette, og hevder at samene ikke innvandret fra Finnland/Sverige, men det gjorde alle andre.

 Nordmennene innvandret og utvandret hele tiden, men de har heller ikke krevd status som urbefolkning som har vært her i uminnelige tider. Men, de var her, i stort overtall, den gang grensene ble etablert, i 1851, og fyller som sådan ett av kravene til å kunne kalles for urbefolkning i flg ILO169.

Dette trikset er ikke Thomas førstemann å prøve seg med, andre såkalt “seriøse” forskere og politikere har forsøkt akkurat det samme, og faktisk blitt trodd med sin bevisste feilinformasjon. Det merkelige er, at når det gjelder Finner/lapper, så har man vært i stand til å se at det er familier man snakker om, og vært i stand til å multiplisere for å få frem et riktig tall, man har endog i endel sammenhenger, brukt en høyere multiplikasjonsfaktor for samefamilier, uten at man finner noen annen grunn enn et ønske om å blåse opp antallet individer. Men, går man i tabellen Friis laget i 1861, basert på tellingen i 1855, da individ ble telt, så ser man at en faktor på 5 passer svært bra, både for Finner, Lapper og Nordmenn.

Det er en ting som slår meg – her siteres Friis av TB og JH for å argumentere sitt syn og uteglemmer noe så viktig som det OLM skriver. Derfor blir en diskusjon med disse tullete. Her ser vi tydelig Friis beskriver den utstrakte forbindelsen med Russland helt ned mot Lyngen. Dette forteller russisk litteratur fra ca 1250. Ikke en kommentar eller drøftelse fra disse.

Dette beviser igjen at bosetningen langs kysten var alt annet en befolkningsgruppe som disse hevder, også handelsvirksomheten. Russiske handelsmenn beskriver handel med nordmenn, kilder fra år 200. Hvor er alle samene? Jo noen tilfeldige observasjoner ved handelsteder der disse kjøpte skinn av samer.

Det var fisk som var hoved varen og samer fisket nesten ikke får ca år 1750. Da hadde de fått lært seg å bygge båter av det virke som de hadde ved sine bosteder eller fått byttet stil seg. Det var overtallige reindrifts samer og innflyttere fra lappmarken som la om sin næring fra jakt til en kombinasjon av jakt ,fiske og jordbruk.

Når vi snakker om antall lapper i forhold til andre grupper av folk, kan vi jo se litt på informasjon skrevet av Friis på sin reise om dette også. I følge Friis som siterer befolkningstatistikk fra ”Russisk lappland” så bodde det ca 17600 russere der, 14637 karelere, og bare 2000 Lapper. Fra samme statistikk, går det frem at Russere var de største reineiere, med nesten dobbelt så mye rein som Lappene. Friis side 220 Budskapskjøtsel og Renskjøtsel. Altså av en totalbefolkning på nesten 35000, utgjorde lappene/samene omkring 5%. Allikevel sier man på tinget i Karasjok at samene er urbefolkning i Russland også???
Eg må enno ein gong berømme Ole Martin for den nitidige granskinga har har gjort på emnet busettjing, folkesetnad og geografi i nordområda. I tillegg nye og vettuge historiske innkast om variasjonar av folkeslag og næringsveg i det området vi omhandlar. Derfor må eg ofte spørje meg sjølv: kvifor har ikkje våre historikarar funne fram tilnærmelsesvis noko av det same? Men her får vi nærmast svaret rett frå anonymussan våre: dei vil ha fram eit anna svar enn det røyndomen viser, dei vil ha sitt eige bestillingssvar!

Når det gjeld personantal i dei norske folketeljingane, så kjem og det i tillegg at mykje tenestefolk og halvkarar ikkje var rekna som skattemenn. Så eg har brukt forholdstalet 6 i staden for 5 ved mine utrekningar. Det kan og tenkjast at eit enno høgare tal kan brukast for fiskeria, for her er alltid mykje hjelpesfolk hyra inn. Men i framhaldet vil eg halde meg til dei berekningane som Ole Martin føreskriv, for dei er i alle fall dei mest edruelege! Desse to anonymussane trokkar gjennom isen heile tida, så lat dei berre halde fram på sitt vis. Personleg har eg gjennomskåda dei for mange år sidan!

 

Man må lese Friis med litt “skråblikk”. Han var oppslukt av lappene og språket, han var på den tiden, deres fremste talsmann. Så man kan trygt si at han var mere samisk enn Magga., men allikevel, hans forskning og publikasjoner har helt klart blitt til på bakgrunn av vitenskapelig arbeide, du vil nok finne feil, også hos Friis, men i det store hele så synser han lite, og kan ikke sammenlignes med sine etterkommere på UIT.
Eg har og lese Friis beskrivelse med stor interesse. Og då vert eg eno meir overtydd om at vi her på strengen er på rett veg. Vi kan no klårgjere kvifor folketalet sig og aukar alt ettersom, for soga fortel om dei vilkåra som rådde i Finnmark i det tidsromet som Friis omhandlar. Han tek til på 1500-talet og endar i byrjinga av 1800. Etter denne gjennomlesinga skjøner eg at det berre er på grunn av reinkjøtet at vi i dag kan forsvare dei store reinhjordane. Vi treng ikkje noko anna av reinen, og heller ikkje transporten som før var naudsynt.Dessto verre vert det då å forsvare reinen når kjøtet ikkje kjem fram til folket. Dette på grunn av den elendige subsidiepolitikken som styresmaktene har praktisert.
Takk til OMR for boken til Friis.Jeg leste om skolterne på side 115 >.Friis skriver:“De russiske skoltelapper ere
baade med Hensyn til Språg,Sæder,Skikke og udseende forskjellig fra de luterske Lapper i Sydvaranger”.
Jeg skriver om skolterne bare for at jeg er godt kjent i det miljøet.
Den norske samemafian har samefisert hele Njauddam siidan,som egentlig var skolternes område fram til 1826.
Dette gjør dem bare for at få knutet sine teorier om samisk tillknytning i området,og som urbefolkning,på grunn av funn som dokumenterer en flere tusen års bosettning,blant annet Kjelmøyfunnene.
Retten til “land og vann” er viktigere og da får man heller offre skolterne.Sametinget har aldrig bistått med noe som skolterne har hatt glede av. Det som skulle bli et museum om skolter og deres kultur har nu blitt en markering på samernes 1000 års feiring.
Sametinget stoppet også en forskning på skolternes DNA og man kan jo lure på hvorfor.
Jeg har luftet ideen om å skrive ei bok om urbefolkningsbedraget. Jeg har også sagt at en slik bok godt kan ha flere forskjellige medforfattere. Man kan skrive ett eller flere kapittel hver, alt etter interesse, kunnskap og skriveevne. Evnen på denne strengen tyder på at mange besitter, men hvis man gjør noe slikt, man også ha en redaksjonskomite.

 Denne må redigere og sette sammen de forskjellige bidrag, slik at det hele blir lett lesbart. Folk gidder ikke lese en masse tall og detaljer, de ønsker vanligvis en romanform, selv om man snakker om dokumentarbøker.

Denne formen har lenge vært benyttet av bl.a Svein Lund og noen andre, de har fått stor økonomisk støtte fra sametinget, det får neppe vi. Hva synes dere?

Ideen er god! Særleg for det at omgrepet urfolk byggjer på ei loddrett løgn. Men det ligg så mykje prestige og politikk bakom, så her må ein i alle fall trø varsomt! No sår vi framføre eit politisk val. Dersom dei borgelege kjem til makta, er då emnet like aktuelt? Så er det og slik at bakom omgrepet urfolk, ligg og dei andre nyskapningane som finnmarkloven, finnmarkeigedomen (Fefo), og sist men ikkje minst: finnmarkkommisjonen. Det tiltenkte manuskriptet må take føre seg alle desse emna. Så kjem den aktuelle kunnskapen inn: Hellesvik sit inne med all denne kunnskapen, og han har offentleggjort alt. Men kvifor har ikkje opplysningane frå Hellesvik og oss andre vekt opp motstanden mot sameaktivismen? Men eg er heilt samd i at eit bedrag må ikkje få stå uimotsagt: Du skal ikkje tåle så inderleg vel, den urett som ikkje rammar deg sjølv! Det har alltid vore min ledetråd!

 

Har nettopp lest ferdig boka : “Nord Norsk Bosettningshistorie” av Anton Brøgger. Nyttig lesning, tviler på om alle debattanter leser slike bøker som en korreksjon til “Samenes Historie”,. Boka er vel så politisk preget som “Samenes Historie” men langt mer korrekt i konklusjon og kildebruk.

 

Vi bare formidle et omfattende forskningsprosjekt trykk her nyttig lesning for alle debattanter her.
Dette er en doktorgradsavhandling om rettigheter på engelsk men viktig i denne debatten. trykk her
Denne avhandlingen sier litt om problematikken.

 

Harald skrev:Jeg så på et av de gamle kartene jeg har lagt lenke til på denne siden. På et av de eldste kartene fra 1500-tallet kan man se det står skrevet Matkur.
Du finner Matkvr der Makkaur ligger også på Carta Marina fra 1536 som Olaus Magnus tegnet. Det er tegnet både en kirke til St Olavi der, og et kapell.Du finner også Skytigberg, Kind og Bomgang samt Kedelvika på kartet. Både Kedelvik og Skytigberg har inntegnet kirker.

 

Ja, så vart det gjennomslag for oss som har protestert mot urfolk 169, finnmarkloven, finnmarkeigedomen Fefo og sametingets maktbrynde.Eg går ut frå at dei av dykk som er her i landet har leseom boka til Olav Gunnar Ballo. Her gjer han greie for korleis han måtte kjempe for at stortingsfolka skulle forstå litt av elendigheita. Han seier at dersdom desse lovane hadde kome til å gjelde for andre enn finnmarkingane, så hadde heile stortinget protestert. Men sidan det berre galdt oss finna og kvena her nord, så var det ikkje så nøye. No vert det snart veg i vellinga!

 

ELDRE STEINALDER.
Nord- Europa har flere ganger vært dekket av tykke islag gjennom lange perioder.
På kontinentet er det funnet spor etter fire istider, mens det i Norge bare er bevart rester fra to, den siste nedisingen startet trolig for omkring 70 000 år siden, og for ca 16 000 år før vår tidsregning hadde isen nådd den sin største utbredelse og da var hele Norden dekket med is.
Isen var trolig tusen meter tykk, og det veldige presset trykket landet ned.
Ettersom klimaet stadig ble mildere, ble store landområder i isens utkant frilagt.
Rundt år 8000 f.Kr var isen definitivt slutt,bortsett fra nordre innlandet i Norge, Sverige, Finnland og Russland. Etter dette fulgte den tusenårige preboreale perioden hvor klimaet stadig ble bedre, og isen smeltet hurtig. Bjørk og furuskog rykket inn på de tidligere tundraområder, og det rent arktiske vegetasjonsbelte ble forskjøvet nordover.
Norge hevet seg hurtig ettersom breen forsvant, i sør hurtigere enn havstigningen, og hele den sørlige delen av Nordsjøen var fremdeles fastland.

De første bosetningene i Norge.
Man tror at den første innvandringen til Norge fra sør kunne skje via tre veier:
1;over Norskerenna.
2;fra Finnland til Mellom Sverige og inn i Trøndelag og Øst- Norge.
3,over Norskerenna til sør-vest Norge.

Menneskene kunne teoretisk også kommet til norskekysten nordfra, rundt Kolahalvøya og kysten, men innlandsisen lå som en barriere.
Arkeologene trodde tidligere at Komsa- kulturen i Finmark representerte den eldste bosetning i Norge.
Dette blir i dag kategorisk avvist fordi det ikke er funnet spor etter mennesker i Nord-Finland, Nord-Sverige og Nord- Russland fra så langt tilbake i tid.
Innvandringen i Nord har kommet fra innvandringsveien i Midt-Sverige og vandret nordover langs norskekysten.
Komsa- funnene viser stor likhet med steinalderfunnene som er gjort langs kysten lenger sør i landet, og dette underbygger teorien om at folk har kommet sørfra og forflyttet seg nordover.

Kravet til en god boplass forandret seg lite.
Både de som bosatte seg på øyene og de som bosatte seg på fastlandet foretrakk å bo lengst ut mot havet. Det å bo ved havet var værhardt og derfor slo menneskene seg som regel ned i smådaler for å få ly for stormer og hardt vær. Ved å bo ved havet, var det kort vei med båt ut til fiske og til gode jaktplasser for sel og fugl.
I Finmark kan det se ut som at boplassene har vært relativt store. Her er det funnet flere gjenstander enn på andre boplasser.

Rundt 7000 f.Kr som kalles boreal- tid var hele kysten befolket med mennesker med en temmelig ensartet kulturform. Fosna- jegere i sør, Komsa- jegere i nord.
Rundt 6000 f.Kr. antas inlandsisen på Nordkalotten som smeltet, i den grad at farbar vei i inlandet var tilgjengelig fra sør og øst.

I de neste 3000 årene skjer det store forandringer langs kysten og i fjellet. Det er fra tidlig i denne perioden funnet helt andre redskaper enn det som var vanlig å bruke av Fosna- folk og Komsa- Folk.

YNGRE STEINALDER
Fra 4000- 2800 f.Kr
I yngre steinalder skjer det en stor revolusjon, folk begynner å holde husdyr og dyrke korn.
Samfunnet som menneskene bor i forandrer seg og korn ble en handelsvare og menneskene benyttet seg av. Fastere bosetting, dyrket jord og flere mennesker kunne bo innenfor samme område og områdene ble mindre enn de hadde vært tidligere.
På denne tiden ble det opprettet høvdingdømmer og stater.
Men utviklingen gikk sent i Norge og da kunnskapen om jordbruket nådde Norge ca. 4000 f.Kr, hadde kunnskapen om jordbruket vært kjent i land som Iran og Irak i et par tusen år.

Slutten av yngre steinaldertid, rundt 2800 f. Kr blir betegnet som en brytningstid.
Over hele Europa finner man flere fellestrekk., også i Norge.
Karakteristisk for denne brytningstiden, er forandringen som skjer med keramikktypene, økseformer og gravskikker.
Det som er mest karakteristisk med gravene på denne tiden, er at man har begynt å gravlegge sine døde i enkeltgraver.
Over hele Europa, fra Norge til Hellas, og helt til Iran og India snakket folk beslektede språk.

God bedring til sameentusiastene!

At dem tørr! Eg hugsar at vi under krigen spurte kvarandre om nasistane og angjevarane: At dem tørr! Som smågutar var vi forundra over at friske, vaksne, oppegåande folk ikkje kunne skjøne kor dette bar hen. Alle vi ungfolk i Finnmark skjøna fort at tyskarane måtte tape denne krigen. Som læraren vår sa den dagen tyskarane gjekk på Sovjet: Men no førsta har dei teke seg vatn over hau!
I dagens situasjon med sameaktivistane og tilh. Slik som med tyskerlakeianhe under krigen: Eg ville aldri har vore i deira bukser!
Bjørnar skrev: * Midt i denne diskusjonen dukker så de samiske “historieaktivistene” opp og plasser fenni hos Tacitus i Finnmark. Jeg så i avisen en “samisk” redegjørelse om samisk kultur i Troms hvor man tar utganspunkt i fenni hos Tacitus, – nærmest som om Tacitus hadde beskrevet forholdene i Mandalen i Kåfjord for 2000 år siden. Heldigvis er denne virksomheten med omskriving av kjent historie lite kjent utenfor Norge. Om den blir det, vil den sette norsk kunnskapsnivå og historieforståelse i et underlig lys.*
Det skal ikke mye historieforståelse til for å skjønne hva Tacitus skrev, og hvor han mente disse fortellingene stammet fra. Bjørnar har rett, det er godt at ikke aktivistene har nådd utenlands med sine påstander, da hadde de dummet seg lodrett ut, og dette hadde blitt hengende også på andre som driver seriøs forskning her hjemme.
Tacitus skrev om de ville germanske stammene nord i de romerske besettelsene. Dette var på grensen av verden, og hans beskrivelse av Fenni, var en annen eller tredjehånds beskrivelse av de folkene som bodde utenfor Germania og ved østersjøen. Alle andre mener at disse folkene han beskrev hadde tilhold i grenselandet til de germanske stammene, han selv skrev det også. Da ender vi opp i Baltikum, men sameaktivistene mener altså at det har vært romere helt opp til våre kyster, noe som hadde vært en like stor sensasjon som om romerne hadde reist med fly og bil til Manndalen for 2000 år siden. Den gang var det en omfattende affære å reise så langt, med mindre man reiste bare i fantasien, slik noen av dagens sjamaner synes å gjøre, men i virkeligheten ville en slik reise til de nordlige kyster ikke være en reise som forble uten spor. Den ville ha tatt kanskje etpar år, og ville derfor ha lagt etter seg ganske tydelige spor. Men som sagt, reiste aldri Tacitus nordover, og han skrev ned beretningen ut fra beretninger han hadde hørt om de ville stammene, som var enda villere en de germanske som de var i stadig konflikt med.

 

Ser i flere innlegg at JH og hans protesje drar fram “ursamisk” som et atgument i folkegruppens utvikling og tilblivelse. Jeg undres på hvordan de kan fortelle eller argumentere med “ursamisk” uten noen skriftlige eller muntlige kilder. Er det igjen noe tynt “syns eller nyere forskning”. Det som finnes av litteratur på område er full av
synser og vi tror, ingen ting konkret. Det enste konkret er at alt er usikker i forbindelse med samisk språkforsking. Alle tror med JH vet.

 

Ole Martin Rønning skrev glimrende om fenni hos romeren Tacitus. Jeg har tidligere lest utredninger om fenni i Tacitus bok _Germania_hos finske og estiske historikere. De aller fleste er enige om at den romerske “kultursfæren” kun rakk til Østersjøen, slik at fenni i romersk tid trolig har befunnet seg i Nord-Tyskland, slik OMR er inne på. Diskusjonen om dette går på om fenni kan ha vært så langt nord som i Estland eller kanskje til og med så langt nord som sørspissen av dagens Finland.

Midt i denne diskusjonen dukker så de samiske “historieaktivistene” opp og plasser fenni hos Tacitus i Finnmark. Jeg så i avisen en “samisk” redegjørelse om samisk kultur i Troms hvor man tar utganspunkt i fenni hos Tacitus, – nærmest som om Tacitus hadde beskrevet forholdene i Mandalen i Kåfjord for 2000 år siden. Heldigvis er denne virksomheten med omskriving av kjent historie lite kjent utenfor Norge. Om den blir det, vil den sette norsk kunnskapsnivå og historieforståelse i et underlig lys.
"
Vi må i noen grad forholde oss til det det er enighet om i europeisk forskning. Birka i Sverige og Åbo i Finland var opprinnelig hellenske markedsplasser. Men Hedeby på grensen mellom dagens Danmark og Tyskland var den nordligste av de romerske markedspalssene. De hellenske handelsmennene søkte til Skandinavia via Svartehavet og opp til Østersjøen langs de store elvene i dagens Russland. Helt fram til vikingetiden var Skandinavia dominert av østlig hellenistisk kultur. Dette må vi ta inn over oss og forlate de “storgermanske” ideer om at den “ariske rase” er oppstått i Skandinavia. Man kan ikke forstå gammel skandinavisk kultur uten å ta med påvirkningen fra hellensk kultur. De sterke øystatene Gotland og Rügen er begge preget av hellensk kultur. Labyrintene vi finner langs Østersjøen og i Finnmark har sitt utspring i hellensk kultur. Kalevala er inspirert av Odyseen. Det er først hos skaldene på Island vi finner spor etter romersk tenkemåte. Dette bare for å nevne noe.

 

Thomas Bech,du kan neppe ha lest alt som han skriver,eller kan man si"lest men ikke forstått".
Han skriver bla.Undertegnede har aldri betraktet seg som same,men skolt.Men som alt annet du leser tar du in bare det som passer dine egne tanker. JH+TB skriver mye om historieforfalskning,og her skriver han: Jeg henviser til kilder som kan verifiseres og betrakter nordsamernes,historieskrivning,som en forfalskning av de historiske forhold.
JH skriver at barn visstnok ikke skal være norsk ! Men hvordan kan det da ha seg at barn, uttales bern på Shetland.Dessuten har du ordet ei løe som også kalles for a barn. Der finnes forresten en urbråte ord som er norske. Slik som tofte i en robåt, uttales som tåft, og mange mange andre ord som jeg har hørt. Ikke lag samisk av alt du fantaserer om !!!

 

Ein gammal kunnskap har for meg fått betre ankerfeste etter at eg tok til å følgje med på strengen her: To folkeslag har lenge levd saman her i nord. Men det eine hadde vanskelegare i å hevde seg enn det andre, særleg for at folketalet var så skeivt i høvet til det andre. Einaste måten å hevde seg på var å gripe til mystiske krefter og gand.

Ved å innpiske gand og djevelskap kunne ein klare å skræme dei som var i fleirtal. Det er den enkle tanken bakom ynskjet om å halde dei andre i sjakk. Denne taktikken har alltid vore samefolkets vern mot ei overmakt. Og då ville det vere av stor kraft å bruke eit instrument for å skape respekt. Runebomma egna seg til dette bruk. Med mystisisme kunne ein skræme lettskremte folk frå å dominere. Godt egna var det og å utstyre runebomma med mystiske teikn og symbol.

Men når ein går det heile etter i saumane, så er samisk religion og mystisisme ei samanblanding av andre folks religion og religiøs framferd. Det er ikkje ei sjølvstendig gudetru og gudelære. Men desse transetilstandane eksisterte aldri i samisk gudsutfalding. Dei samar som alltid har levd i Noreg, har alltid vore kristna. Først med nyimmigrasjonen på 1700-talet kom ikkje-kristne inn i biletet. Det var desse folka som von Westen og dei andre prestane forsøkte å omvende. Den største ukristna gruppa var bjarmarane.

 

Eg har nettopp gjennomlese forteljinga om Anders Paulsen, utlagt her av Bech. På nytt vert den samiske sjamanisme korta ned til sitt rette omfang:

1: samane har ikkje ein eige religion.


2: det eksisterer ikkje ein samisk sjmanisme.

3: Beretninga om samisk tru, sjamanisme og trolldomsmakt er berre fantasier frå seinare års forfattarar som ville verke eksoterisk og bibringe vitskapen noko spennande og framandarta.

4: Runebomma er ikkje eit samisk oppfinne. Symbolspråket på bomma er henta frå kristen religion og gammal asatru. Samisk transeliknande reiser i tid og rom eksisterer ikkje. Knut Leem kallar det for opvakninging av ein tung fyllesøvn. Alt dette transepratet er berre følgjande av fyllerier og usedeleg liv. Detter er Knut Leems ord, og han skulle vel aktivistane tru poå, for dei viser då til Knut i Hytt og ver når det er noko dei vil bevise! Alt dette har mange andre forskarar kome fram til. Eg merkar meg og at fleire av forskarane nemner ingrediensar og påhitt for samiske veremåtar. Som OMR seier så oppstod omgrepet samisk her hos oss først på femtitalet. God lesnad!

 

Jeg hadde et par kommentarer til om den 100-årig Anders Paulsen, som ble drept i Vardø i 1693. Jan Hansen siterte tre ord som angivelig skulle være kommet fra ham, nemlig: Atziem Akie ja barn, ja Englen wechedon, og så følger Thomas Bech opp i neste innlegg med: Ja, dette er samisk...

Men er det da slik at dersom en person lærer seg 3 ord med samisk i løpet av et livsløp på 100 år, så er vedkommende automatisk same?? Nei, selvsagt ikke. Jeg har lært meg en god del engelsk og litt russisk, men jeg er hverken engelskmann eller russer av den grunn. Men for historieforfalskerne Thomas Bech og Jan Hansen, er verden slik at den som lærer seg noen ord samisk, automatisk er same. For dem er samisk blitt et traume og et språk som kun beherskes av de som har “fått språket inn med morsmelka”. De er totalt blind for muligheten av at mennesker med litt intellektuell kapasitet også kunne finne på å lære seg sine naboers språk, den gang som i dag.

Ved denne forfalskningen blir Anders Paulsen, som mest sansynlig hadde karelsk(finsk) som morsmål, gjort til same, for han har lært seg 3 ord samisk. Så blir lærer Thomas Thomassen fra Skibotn gård gjort til same, for han har intervjuet flyttsamer og skrevet et lengre notat om deres liv og skikker. Deretter blir Efaim Pedersen på Oterodden “ærklært” som same, for han er i stand til å gjenngi samiske eventyr. Osv, osv, osv, osv. Enhver historisk person som har lært seg noen ord samisk blir i historieforfalskingens navn proklamert som same.

Jeg skummet i gjennom artikkelen om Anders Paulsen som ligger på universitetsbiblioteket og er linket til denne debattsiden. Ikke et ord i originalteksten om at Anders Paulsen var same. Derimot er det omtalt at Paulsen leste fadervår og andre trosformuleringer på karelsk (finsk, står det i parantes).

En annen sak er at universitetet konsekvent har omskrevet til ordet “finn” til “same”, og således gjort seg skyldig i sitatfusk, for ikke å bruke ordet historieforfalskning. I den lille artikkelen på ca 30 sider er ordene: same, samisk,urfolk gjenntatt hele 108 ganger. Når en usannhet blir gjenntatt tilstrekkelig mange ganger, blir den til en sannhet, blir det hevdet. Visstnok et sitat fra den tyske propagandaminister under krigen, Joseph Gobbels. Det er denne teknikken Jan Hansen og Thomas Bech trykker til sitt bryst. Men denne teknikken førte ikke fram for Gobbels, og kommer ikke til å gjøre det denne gangen heller.

Jan Hansen og Thomas Bech har lagt ut noen ord som skal stamme fra Anders Pouvlsen som ble drept i Vardø i 1693. Nemlig ordene : Atziem Akie ja barn, ja Englen wechedon. Så rykker de begge ut med sterke påstander om at disse tre ordene hos Pouvlsen ikke er karelske, men derimot samiske.

Jeg har imidlertid en berettiget mistanke om at de to herrer farer med bluff. Ingen av de to KAN gammel karelsk fra 1600-tallet. Det hele er en usannhet de kjører ut i historieforfalskningens tjeneste, og som man med gjenntakelsesteknikken skal gjøre til en sannhet
For meg kan setningen Atziem Akie ja barn, ja Englen wechedon meget godt være tatt fra karelsk. Jeg kjenner ikke gammel karelsk i detalj, men de har lyder som passer inn både i “Atziem Akie” og i “weche”. Det kan også være en blanding av karelsk, samisk og norsk!!, for her brukes jo to norske ord, nemlig “barn” og “Engelen”.

Omtalen av seansen hos Qvigstad tyder på at Pouvlsen leser opp bønner fra greskortodoks religiøs praksis. De greskortodokse preseten og munkene var mere tolerante overfor runebomma enn de danske prester og misjonærer, om jeg har forstått historia rett.

I alle fall er det ikke grunnlag for å hevde at Anders Pouvlsen var same på det grunnlag som her foreligger. Vi vet om ham at han var en kunnskapsrik person. Han var trolig kristen etter den greskoortodokse lære og hans argumentasjon var så overbevisende at Lillienskiold ble i tvil om han var skyldig i noe straffbart og ville rådføre seg med kongens kansli i København. At Pouvlsen også eide rein, er ikke noe “bevis” for at han var same. Samisk etnisk enerett til reindrift fikk vi først på siste halvdel av 1800-tallet. Det var således mange som eide rein på den tiden, ja, Lillienskiold selv eide 200 rein i følge leksikonartikkelen om ham.

 

For de som ønsker å studere gamle kart over Finnmark og Kolahalvøya med mer, så er dette en fin link: Kart over Kola-halvøya 1500, 1600 og 1700-tallet. På enkelte kart kan man få opp hele kartet, og ikke bare utsnitt. Hvis man ønsker å se hele kartet må man trykke på ordet “kart” med blå skrift. Ordet “kart” finner man under bildene av kartet.

Ved å se på disse kartene kan man få inntrykk av at Bjarmeland er Kolahalvøya, og at nordområdene ellers har bestått av flere ulike folkegrupper.

 

Siden JH igjen er blitt debattvillig, kanskje han nå kan forklare den enorme veksten av Finner/Lapper/kvæner under fellesbetegnelsen Finner som skjedde fra 1717 til 1855 med noe annet enn innvandring fra svenske lappmarker? Ut fra mine beregninger var den lappiske delen mest fruktbar med nesten 600% vekst på under 140 år, mens den norske befolkningen som helhet i landet hadde en vekst på 100% på 200 år??

 

Jan Hansen skrev: Da må Seppola forklare hvorfor Anders Pouvlsen snakket på samisk.

Har Anders Paulsen SNAKKET samisk? Nårtid??? Hvilke nålevende har snakket med ham? Døde ikke Anders Paulsen på 1700-tallet? Eller driver Jan Hansen med sjamanreiser til de døde for å skaffe seg stoff til historieforfalskninga? Vi har ingen holdepunkter for å påstå at Anders Paulsen SNAKKET samisk. Det forhold at han framsier fadervår på carelsk (finsk) tyder på at carelsk er hans eget språk.

 

OMR skrev:Runebommer er brukt i gamle naturreligioner over hele den nordlige del av eurasia, og også i en viss utstrekning på det nord amerikanske kontinent.

Dette er helt korrekt. Alle som har arbeidet seriøst med temaet vet at det forholder seg slik at sjamanisme og bruk av runebomme var i bruk hos mange folk som er aktuelle i Finnmark, både hos karelere, bjarmere og kvener. Av Britta Pollens bok om sjamanisme og runebommer i Finnmark går det faktisk fram at de mest kjente sjamaner ( og mest forhatte av misjonærene) var omtalt som kvener og karelere.

Trass i at kjent forskning og allmennkunnskap viser at det forholder seg slik at runebomme og sjamanisme ikke er spesielt samisk, kjøres det på med en massiv propaganda for å lure folk til å tro at bruk av runebomma er et bevis på samisk. Historieforfalskningsaktivistene har ingen hemninger, de skjuler seg også bak falske navn, for å slippe å stå for det de skriver.

 

På siden om Kvæner som er underlagt ML sensur mot avvikende meninger, så har Anders Mikkelsen gjengitt en artikkel fra Aftenposten i 1903. Maken til vitenskapelig møl skal du leite lenge etter, det måtte i så fall være noe som JH har produsert. Det skrives: ”Naar Lnadet nå kaldes Finland, og innbyggerne finner, da er dette egentlig en urigtig benævnelse. Navnet “finner” tilkommer fra den fjerneste oldtid egentlig kun selve (?)folket, der i Sverige kaldes “Lappar”, men som under navnet “Skridfinner”, normedeist deres færdighed I at gaa paa skid, var berømte endog I de sørste aarhundreder efter kristus, og som allerede af Tacitus omtales under navnet “Fenni”.


For det første, dette er rent gjettverk. For det andre, det riktige navnet på denne folkegruppe er Scrikfin, Dette har lite med skridfinn å gjøre. I 1555 forklarer Olaus Magnus opphavet til Scrikfin navnet,(Historia de Gentibus Septentrionalibus) det kommer av en beskrivelse av jaktmetoden disse folka var kjent å benytte seg av, (Sånn jeg forstår en form for klappjakt på rein med skrik og skrål og med å hoppe og skremme reinen. Scrike beskriver da en hoppende bevegelse.) Det var forsåvidt en anvendt metode mange andre steder i tidligere tider, men disse skal ha sin egen svært gode metode. Disse holdt til øst for Finnmark i Nord Finnland og Tornedalen, øst til Bjarmia, men nord for Lappene på østsiden av bottenvika. Lapp beskrives som lappete fillete utseende, vi vet jo at dette er bare tull, men refererer til området Lappia(Lappmarkene) i nord Sverige/Finnland.Det viser også til en annen fangstform, lapping. Så forståelsen av Nord Norge, da som nå, stanser omkring Dovre, og kun de med spesiell interesse gadd å bevege seg lengere nord.


I tillegg til dette fremkommer en masse løse påstander som ikke har noen som helst rot i virkeligheten. Tacitus brukte den latinske benevnelsen Fenni og Fenno, og den er blitt oversatt til Finn, og tolket ihjel. Tacitus beskriver i sitt verk De Origine et situ Germanorum, de som bor i ytterkanten av hvor de ville Germanske stammene holder til, som Fenni. Da snakker han helt klart om folkene i de baltiske stater. Han har ikke beskrevet noen lengere nord for dette. Han satt altså midt i Romeriket og beskrev folkestammer som bodde helt opp til Balticum, ca 2000 kilometer nord for hvor han noen gang hadde vært, han baserte sine beskrivelser på annen og tredjehånds beretninger, og noen her forsøker å anvende hans beskrivelse ca 1500 kilometer nord for dette igjen som aktuelle, selv om hans tredjehånds beskrivelser sluttet i Balticum.. Ikke særlig seriøst spør dere meg.

Ole M R:
Jeg skrev da klart at dette var et innlegg av professor Amund Helland. Så dine spekulasjoner om
forfatter synes noe unødvendig.
Vitenskapen skal jeg ikke kommentere, men som sagt i den andre sonen så er skrivefeil min feil. Det tok mye lengre tid å “oversette” enn jeg trodde, og det ble utselig veldig sent. Håper uansett noen finner det interessant å lese hva som ble skrevet i 1903.
Harald skriver:Han skriver også at det på 1700-tallet i Sør-Varanger var tre lappe boplasser. Det var i Neiden, Passvik og “Peisen”. Peisen er helt ukjent for meg. I 1694 beskriver Nils Knag Peisen i både hans oppregning av Finnebefolkning, og at det skal ha bodd nordmenn ved det Peisische Kloster en mil øst for Munkefjorden. når man bruker hans millengde, slik det fremkommer andre steder, var mila svært lang. Det tyder på at Peisen lå i området øst for Kirkenes. I Pasvig,Neiden og Peisen bodde det i 1694, bare Russiske Østfinner der, de betalte skatt til Russland. De hadde sine egne kirker og kloster,. Nordmennene som bodde i området rundt det Peisische Kloster var borte, sikkert utdødd i Kopperepedimien omkring 1660, og de som overlevde forlot stedet.

 

Jeg takker Oddvar og Harald for at de i ander kilder bekrefter det jeg har skrevet om bosttning langs kysten, hentet ut av russiske kilder. Det dere skriver bekrefter enda sterkere dette tullet vi plages med fra TB og JH. Jeg er enig med Terje at når man kun leser wikepedia og samenes historie for side å komme med bastante meninger eller stikke unna når disse blir avkledd.

 Det ligger et berg med opplysninger om våre trakter i russisk forskning. Jeg kom over en artikkel av professor Ivan F. Ustjakov om kirkestedet Neiden som i detalj beskrev stedet og dets innbyggere omkring 1790. Også en artikkel om Thomas von Westen og hans arbeid fra Trøndelag til Varanger der han delte inn dette område i 13 misjonsdistrikt. Han samlet inn alle de “overtroiske” trommer og sendte disse til København der de fleste ble odelagt i en brann i 1728, men det ble tatt avtrykk av en del. Når det er noen her på tråden som kommer med en påstand at disse indikerer at man snakket samisk eller var samer som brukte disse, fra Trøndelag til Varanger, blir det så til de grader dumt og fantasifull at det tenderer til det latterlige. Det er kun en tromme som er bevart. Hvem som eier den vet jeg ikke med dere kan se det på museumet i Karasjok.

 

Takk igjen Haral Kyrre! Det vi veit om både Helland og Schnitler, er at dei gjorde så godt dei kunne, utan, utan skumle baktankar den eine eller den andre vegen. Det kan ein dessverre ikkje seie om notidas historieskrivarar.

Typisk døme her er dei to anonymussan, som plukkar opp ein skriftstad her og der etter som det passar inn i deira agenda! Eg har alltid tenkt meg Peisen lappeby som deler av Pasvik oppover mot Inari, Dette namnet må i dag vere erstatta med eit anna, Namnet går ofte igjen i geografien. Noko anna interessant er at Schnitler har funne ut at det hadde vore nordmenn tidlegare, i gamle tider som han seier.. Dette gjeld svært mange stader som no har gått i gløymeboka.