Steinar Pedersen er temmelig spak i sitt innlegg når han forsøker å imøtegå min argumentasjon om de historiske fakta omkring Finnmark.
Først vil jeg henvise til Trond Gabrielsens Masteroppgave ” Riksombudsmenn i Nord Norge 850-1350, som det synes Steinar ikke ønsker å debattere offentlig. Når han har lest den, den er jo godkjent slik den foreligger, kan han kanskje moderere sitt syn angående norske konger, og historien i Finnmark.

Steinar Pedersen må ha en veldig kort hukommelse til historiker å være. Han sto selv på Sametingets talerstol og hevdet samers tilværelse i Finnmark i 10.000 år, det hele dokumentert av NRK. Han må også ha kort hukommelse når han ikke kommer i hug de påstander han har lagt frem i NOU form hvor han hevder det samme, så å unnskylde seg med at han ikke har deltatt i debatten omkring emnet, hvem kom først, er enda en bevisst feilinformasjon.

Men Steinar vet at det er viktigere å informere på NOU nivå, hvor politikerne, som dette er ment for, har svært svake kunnskaper omkring emnet, og som svelger nesten hva som helst fra samiske politikere, forskere og historikere. Alt dette, skyldes i første rekke den dårlige samvittighet hans partifelle Gro Harlem Brundtland fikk etter Altasaken, hvor ”hele Norge” trodde at samene både var diskriminert og ikke hadde samme rettigheter som oss andre i Nord Norge.

 Når det gjelder folketallsutviklingen som jeg presenterer i form av en graf, så er det faktisk det å si om denne at det fins ikke tellinger fra 1300 tallet. Men jeg har anført at jeg har tatt befolkningsutviklingen fra 1500 til 1700 tallet og beregnet den bakover mot 1300 med de samme utviklingstall. Jeg har også tatt hensyn til at omkring halvparten av befolkningen døde under Svartedauen omkring 1350, noe som er anerkjent i svært mange kilder.

Tallene viser også at Bergensmonopolet hadde en svært negativ effekt på den norske befolkningen, og den var betydelig verre enn f.eks kopperepidemier som fant sted omkring 1700, og som drepte ca 200 ”finner” og 100 nordmenn bare i Varanger i 1704-06. Så folketallet i Finnmark falt kraftig blant norske, og økte for finner. Så grafen er bygget på de samme tall som han selv har brukt går jeg ut fra, men med dagens gode verktøy, er utviklingen trukket bakover i tid basert på de utviklingstall man ser i etpar hundre år med godt tallgrunnlag. Når det gjelder Svartedauens innvirkning på folketallet, har jeg lagt inn samme effekt for finner og nordmenn, ca 50%, selv om den kanskje burde være lavere for finner siden de ofte levde mer spredt og derfor var mindre utsatt for kontakt og dråpesmitte.

Verken Prof.Skog eller jeg har tatt hensyn til de mange skattefrie nordmenn og deres familier som ikke ble registrert i skattelistene siden de ikke betalte skatt. Det var embedsmenn, offiserer, prester, og handelsmenn som var skattefrie sammen med sin familie og husstand, noe som burde bringe tallet på nordmenn betydelig høyere. Når det gjelder begrepet Finner så vet Steinar Pedersen utmerket godt at dette var en fellesbetegnelse for både Finner, Kareler, Bjarmer og Samer helt frem til folketellingene omkring 1845. Ellers er tallene i grafen , som i sin opprinnelige form er laget av Prof. Skog med kilde Prof. J.A. Friis, og strukket bakover og kommentert av meg fra midten av 1500 tallet til 1300.

 Når Steinar Pedersen i sine NOU tekster setter likhetstegn mellom Finner og samer i Ottars beretning fra 890 og andre kilder, gjør han en feil historikere sjelden gjør. Han oversetter kilder feil(denne er skrevet på angelsaksisk og godt lesbar) og bruker feiloversettelsen i politisk øyemed. Befolkningsutviklingen i Finnmark tilsier at samene/fjellfinnene først kom til Norge i 1251 slik Håkon IV saga beskriver, og som er bekreftet av senere kilder. Bjarmene, som kom i 1238, i mye større antall, er assimilert inn i det vi kaller sjøfinner. De ble alle fordrevet av Tatarene som for hardt frem.

Ole Martin Rønning Stortingskandidat for Høyre

Å bringe inn Arne Treholt i diskusjonen om samiske rettigheter må vel være dagens mest gjennomsiktige forsøk på å snakke om noe annet.

Jeg kunne derfor tenke meg å gå videre på Ole Martin sitt prosjekt.

Hvem kom til kysten i 1240 – 1250 med tillatelse av Håkon IV?. De var mange.
Petter Dass (1690) forteller at de var tidligere fastboende fra øst i Finnland og hadde med seg kunnskaper om jordbruk, fehold og båtbygging. Samtidig forteller han om innvandring av “utarmede lapper”. De nomadiske fjellappene holder stadig til i Lappmarkene og de kommer ikke til Nordland før 1830.

Samisk historie baserer seg på at stort sett alle som levde i denne perioden i Nord, enten var samer eller sjøsamer. Spesielt sjøsamer er et spinkelt byggverk. Men hittil har det holdt.
Jeg mener at for oss er dette en meget viktig periode av historien. Og mange vil ha en bit av den.

Til tross for at Jarl hevder at det eneste stedet du finner sjøsamisk historie ?? er på museet og knapt nok der.

Dagens tamreindrift har “erobret” styringen av utmarka på en måte som slett ikke var intensjonen da Lov om Reindrift kom i 1883. Da fikk vi inndeling i reinbeïtedistrikter og erstatningsordninger for skader både i utmark og innmark.
Reindrifta i Nordland, slik vi kjenner den med større flokker er fra 1850-1860. Før det var reindrifta absolutt småskala, men da oppstår det et overbeite i Lappmarkene på linje med det vi ser på store deler av Finnmark. Dermed får svenske reineiere anledning til å etablere seg i Nordland, og tallet på rein øker fra 3 – 4000 dyr til ca 20000 dyr. Tallet nå er ca 14000 dyr. Det ser ut til å være i høyeste laget.

Etter min mening er det meningsløst å kreve mineralrettigheter på grunnlag av 150 år gamle beiterettigheter for et ørlite mindretall reineiere.

Spesielt når vi vet at etter dyretellinga i1830 var 40% av reinen i Nordland eid av fastboende norske bønder.

Denne næringa synes å være sist av alle næringer når det gjelder kampen mot slikt. Pelsdyrnæringa er ei anna næring som ikke synes å ta dyrevern alvorlig, men de har vært nødt til å stoppe med forsøpling. Det samme gjelder fiskerinæringa som har vært nødt til å forholde seg til de krav som stilles. Men, jeg registrerer at man synes det er greit med ei reindriftsnæring som kommer til kysten om våren med så svake dyr at de må transporteres med bil fordi de ikke klarer å gå.

Dette er ikke svartmaling, men faktiske realiteter som er ei ny trend i reindrifta, den skyldes først og fremst overbeiting med de store flokkene. slikt var ikke tilfelle tidligere. Det er vel enda noen få små utøvere som fortsatt driver forsvarlig, men de blir færre og færre.

Derfor samla det seg ulv, bjørn, jerv, samt rev og ørn rundt dei etterlemna dyra.Når sommaren kom, var det berre kvite bein som røpa kor desse dyra hadde teke vegen. Og det tøvet ditt, Teigen med spørsmål om dokumentasjon, viser berre einføldigheita di. Har du aldri vore på beiteområda til rein, korkje sommar eller vinter? Du veit med andre ord ikkje kva du snakkar om!

Men konkret: Peter Pann beskriver da ikke samer som avskum. Derimot beskriver han sameaktivister som avskum. Og det er noe helt annet. Jeg ville ikke ha brukt en slik karakteristikk, men det betyr ikke at ikke andre kan gjøre det.

Professor i jus Carl August Fleicher sier at samisk urfolksrett er basert på tilsnikelser. I tillegg villedning av Stortinget. I gårdagens aviser kan man lese at 10 % av doktorgradssipendiatene synes det er helt legitimt å omskrive forskningsdata. På Wikipedia finnes det 1000-vis av artikler/forskningsdata som helt åpenbart er omskrevet av de såkalte sameaktivister som Peter Pann omtaler som avskum. Jeg minner bare om at denne type juks er straffbart, rimelig nok. I tillegg er det helt tydelig også samordnet juks.

At anonyme sameaktivister har tatt over store deler av diskusjonen om rettigheter til land og vann er da klart for de fleste her vil jeg tro. Og jeg må pent akseptere at jeg ikke kan gjøre all verden med det.

Bare som et apropos til Teigen; Et av de ikoniske bildene fra 1980- tallet utenfor Stortinget var nettopp:Vi var her først. Sammenholdt med det politiske begrepet Urfolk * blir det helt utvetydig. Men Teigen vil ha mer *Bevis

Se oppslag på EDLs hjemmeside om dette.

Utlegget begynner slik:

«LØNNINGUTVALGETS INNSTILLING MED EDL-KOMMENTARER
Samepolitiske grunnlovsforslag er fremmet og vil bli behandlet i det neste valgte Storting.
Nærmest nedenfor er begrunnelsen fra forslagsstillerne til forslagene. Et grunnlovsforslag er det ikke tillatt å endre på underveis. Det må stemmes for eller mot et slikt forslag, slik som det er fremmet. Forslagene er begrunnet med at Lønningutvalget har fremmet disse. Utvalgets innstilling ble avgitt i 2011.
Derfor finner vi det naturlig å kommentere de opplysninger, betraktninger og påstander som blir framsatt i Lønningutvalgets innstilling om hvorfor disse grunnlovsforslagene bør fremmes…»
Se EDL

Jeg anbefaler alle som leser dette om å gå inn på “EDL” og lese dette.

Betydde «finn» det samme som same i norrøn tid?

I et svarinnlegg til meg i FD 29.5.13 fra Steinar Pedersen(SP) så forstår jeg han slik at han går god for at bare 20% av befolkningen (840 personer) i Finnmark var «finner» eller finsk-ugrisktalende i 1567, og at den sterke økningen av «finner» bosatt i Finnmark fra 1750 til 1900 ikke kan tilskrives noe annet enn en betydelig innvandring fra Finland og Tornedalen i denne perioden.

Godt! Så er vi i hvert fall enige om det.

SP er imidlertid ikke enig med meg i at begrepet «finner», i opptellingene av bosetningene i Nord-Norge fra 1567 og fram til 1845, er en samlebetegnelse på de som snakket finsk-ugriske språk. Men hvis det ikke er slik, så må jo dette bety at Steinar Pedersen mener at det for eksempel ikke bodde finsk/kvensktalende personer i Finnmark før i 1845?

Da begynte man å skille lapper/samer fra finner/kvener i folketellingene. Og hvor mange finsk-/kvensktalende og hvor mange lappisk-/samisktalende som bodde i Finnmark før den tid vet vi derfor ikke.

SP hevder kategorisk at begrepet finner har vært den norrøne betegnelsen på samene.

Ja, kanskje det? Men ble ikke også de andre finsk-ugrisktalende menneskene som var bosatt i det området, som er dagens Norge, også kalt for finner i norrøn tid? Jeg har ikke sett noen skriftlig bevis fra/i sagalitteraturen som tilsier at finn= same. Derfor heller jeg til det synspunktet at ordet «finn» i sagalitteraturen er en samlebetegnelse på de finsk-ugrisktalende menneskene.

Jeg må derfor be Steinar Pedersen om å legger fra dokumentasjon, med sitater og henvisninger fra sagalitteraturen, som viser/beviser at ordet «finn» entydig betyr same i norrøn tid.

Da Lov om Naturmangfold ble vedtatt for 4-5 år siden, hadde dette arbeidet en forhistorie. I korthet var det slik at 10 år før det skulle det vedtas en nasjonalpark i Tysfjord. Men de få samene der fikk det ikke helt som de ville, innflytelse, penger osv. De gikk da til Sametinget og ba om at arbeidet måtte stoppes. Sametinget trakk seg ut av samarbeidet og der sto Mijløverndepartementet uten partner og arbeidet stoppet opp.

Etter konsultasjoner osv i 2-3 år fikk Sametinget det som de ville. Ellers ville konflikten blitt åpen og Norge ville stå igjen som det landet som ikke en gang kunne følge sine egne konvensjoner. Arbeiderpartiet gikk i front, og de andre diltet etter. Det kunne jo være noen ledige stemmer??

Dermed var saken egentlig i boks for Sametinget. Nå kunne man på prinsipielt grunnlag lage konflikter av nærmest hva som helst (man husker utedassen i Nesseby). Og det blir jo også gjort nå og da bare så de det angår ikke skal glemme hvem som har bukta av begge endene. Eller som det så treffende sies: “Han kysset riset og takket til”.

Ordfører Alf Jakobsen i Hammerfest har til og med stemmerett i sametingsvalget. Fortsetter reinen å spise på hageblomstene? Og hvem tror man bestemmer??

Og spennande vil det verte å sjå kva den nye regjeringa tek seg føre! Du har ingen juridisk rett bak deg, Teigen. Det er berre det som det norske folk tillet av demokratisk skeivskap som enno held oppe særrettene til samane.

Vi såg etter krigen at armoda var stor, kanskje enno verre enn hos oss ute på kysten. Den største skilnaden var språket, det at dei samiske ikkje ville lære seg det norske språket. Slik er det i alle samfunn at dei som ikkje snakkar språket, vert utestengde nettopp av den grunn. Om du trur at EDL-folka vert haldne attende frå å gå til åtak på sakeslaus mann eller kvinne av ein eller annan mystisk mekanisme, så har du misforstått heile det norske samfunnet!

Eg må take oppatt det eg har sagt og meint mange gonger før: Det norske samfunnet har alltid hatt godtykke for samane spesielt. Inntil vi lærte at ei lita gruppe av aktivistar kasta seg opp til å overkøyre det samfunnet som har hjelpa dei fram. Det var det samiske samfunnet som først fekk dei nybygde våningshusa, og bruksbygningane, dei beste og største skulane og internata og alt som kunne styrke dei samiske samfunna i indre strok. Det same galdt skuleverket og lærarutdanninga osb. Alt dette veit du frå før.

Vars er en av de førende her. Hun kvitter seg raskt og elegant med kravet til å trygge samisk etnisitet. Og erstatter det med krav om skriftlige erklæringer om at samene er et urfolk som har vært her i uminnelige tider. For det gir mer innflytelse, veto-muligheter, egne samiske rettsordninger og utallige muligheter for å stikke kjepper i hjulene for næringsutvikling. Oftest under dekke av åt ingen trygger naturen som samene selv. Til tross for at Ingen har ødelagt så mye natur i Finnmark som reindriftnæringa.

Reintallet har på forholdsvis kort tid økt fra 70.000 til 400.000 dyr. Konsekvensene er meget store, og med manglende økologisk bærekraft som resultat. Kanskje parkeres Stortinget i Stortingsgarasjen som vanlig??

Målet er helt klart at en rase – den samiske – skal tildeles rettigheter nettopp på basis av sin rase. Kravet om status som urfolk skal gi grunnlag for bruk av veto og dermed politiske særrettigheter. Det kan ikke herske den ringeste tvil om at det er tilfelle. Jeg nekter å tro at ordfører Hjort i Tromsø ikke ser det.

Så joda:Alle dyr er like, men noen dyr er likere enn andre

Hittil har ikke Isak uttalt noe som tyder på at han er i nærheten av tro på og arbeide for noe annet enn et mindretallsetnokrati. Og det både med og uten sko nr 42.

Men til tross for all ekspertise gikk det ikke bedre for Pedersen og Håvind enn at de Tapte på alle punkter. Det skulle ikke forundre meg om det Thomas nå holder på med er å presentere deler av en sak som allerede er tapt, og som er tilbakevist av et samlet Kringkastingsråd. Innleggene hans tyder på det.

 Sjølv har eg lært mykje som eg ikkje visste frå før..Tenk berre på at vi har flytta den historiske Lyngstuva attende til der ho høyrer heime, kloss inn mot Henøyane i søraust frå Vardø/Kiberg. Det som har skjedd sidan Håkon den 5, sine dagar, 1319, er at Russland har pressa norskegrensa nokre få mil mot vest, til Grense Jakobselv. Og det norske landskapet frå Vegastafr (Sviatoi Nos) har dei tileigna seg ved hjelp at religionspress.

 Først klosteret i Kvitsjøen, seinare byggjing av kloster og kapell lke inn til Neiden.Desse tinga hadde ikkje skjedd dersom den norske kongerekka ikkje hadde vorte broten i 1319. Men tross alt må vi berre medgje at det kunne gått mykje verre. Når vi veit at eit kongedøme som Noreg har hatt suverenitet over området i meir enn tusen år, så er det berre komisk av Isak å hevde at han kan forlange førsteretten utfrå området til streifande nomadar.

Og kven kan gje han denne eventuelle førsteretten? Berre Noreg, for den stat som har hatt juridisk rett i dei siste 200 år er lovleg eigar av landet okke som e! Kor skal Teigen og Isak hente retten sin frå? Eg må her og merksame at hadde ikkje desse folka på UIT rota med plasseringa av den geografiske Lyngstuva, så ville vi hatt eit anna utgangspunkt for delinga av Gråsona i Barentshavet, med norsk fordel?

Brennpunkt- Førsteretten 15.11.2011

Etnisitet er en sosial og kulturell konstruksjon. Om bruk av etniske begrunneser er lovlig eller ikke i forhold til FN`s konvensjon om menneskerettigheter kommer helt an på hvordan etnisitet benyttes.
Noe helt annet er rase- eller avstamningsmessige begrunnelser. Det er ulovlig uansett. FN- konvensjonen står definitivt over ILO §169. Både fordi få har undertegnet ILO-konvensjonen, mens FN-konvensjonen er undertegnet av et tilnærmet verdenssamfunn.

Sametinget og rase

Sametingspresident Olli ble intervjuet i forbindelse med TV-programmet. På dette punktet var han forbilledlig klar. Vi er for en raseskillepolitikk. Thomas prøver å si at han bare slengte med leppa. Han gjorde nok ikke det! Derimot ga han en helt klar begrunnelse ikke å genteste:Vi har ikke kontroll med forskningen. Kanskje er det noen som gjerne vil bevise at samer, rent rasemessig, egentlig ikke er samer.

Brannslukking

Og der slapp katta ut av sekken. Dermed var skaden var gjort og nå gjelder det å begrense skaden. Derfor holder Thomas m.fl. på med sitt mantra om gener og avstamming. Intervjuet med Sametingspresidenten viser i klartekst at Sametinget i sin politikk baserer seg på en rase- og avstammingsmessig forståelse.

Derfor alt dette pratet om genetiske spor for 10 -12000 år siden.Begrunnelsen er er rett og slett at dermed kan samisk politikk basert på en uholdbar teori om et tidlig Urfolk fortsette.

Det er ganske enestående fra en etnisk leder å nekte å DNA-teste sine forfedre, når grunnlaget for stemmeberettigelse til Sametinget, nettopp er ren avstamning. Det sier vel alt om troverdigheten til de elementer som skal gi samer urfolkbetegnelsen.

Samer har i realiteten 6 ganger mer stemmerett enn øvrig befolkning. Demokratisk?
En inngiftet ektefelle har ikke stemmerett i Sametinget. “Men dersom du bor blant samer er du liksom i familie og du vil bli tatt vare på”, sier Olli. Hørt på tullprat! En slags almisse, og praktisert etter eget forgodtbefinnende!

Det er verd å merke seg at Sametinget ikke er interessert i felleseie, men kun eksklusiv eiendomsrett. Er ikke det krav om særlige fortrinn, så vet ikke jeg.

“En innertier

Svein Lund skriver i et debattinnlegg, på vegne av Naturvernforbundet i Avjovarri, om planene for mineralutvinning at «Sametinget… ønsker bare å få sin del av kaka.». Denne uttalelsen er en innertier av Svein Lund og Naturvernforbundet i Avjovarri!

For Sametingspresident Egil Olli har stått på FN sin talerstol og uttalt at Sametinget har som mål å gjøre seg økonomisk uavhengig av statlige overføringer. Å få tilført en del av den økonomiske kaka fra mineralutvinninga er selvsagt en del av denne strategien.

Og Sametinget har helt siden det ble opprettet, først og fremst vært opptatt av å kare til seg stadig mer penger og makt. Det andre har det ikke vært så nøye med. Og hva blir så makta bruk til? Selvsagt til å få tak i enda mer penger."

Teigen bidrar normalt bare med oppgulp, at noen av oss er såpass gamle at man husker tiden før de såkalte sameaktivistene sultestreiket om dagen utenfor Stortinget, og spiste tørrkjøtt om natta, forsøker han å latterliggjøre. Før den tid var det nemlig ingen konflikter mellom samer og norske i Finnmark. Det kunne være litt beitekrangel når utsultet rein hoppet over gjerdene til noen bønder, men stort sett behandlet man hverandre med respekt.

Så dukket de første samiske studentene opp på høyskole og universitet. Disse var av min generasjon, og vi hadde jo gått på de samme skolene, og hadde faktisk ingen spesiell følelse av å være forskjellige. Men kjernen blant disse startet et løp om rettigheter som har eskalert, og som var på sitt sterkeste under Alta aksjonen. De samene som opptrådte der, hadde stort sett nyinnkjøpte kofter, og hadde lite med saken å gjøre. Her så man muligheten til en samisk sosialistisk revolusjon i Finnmark, og den tanken synes fortsatt å råde i systemet. Problemet var bare at samene var ikke så veldig sosialistiske av seg, derfor måtte man gjøre enda noen forsøk.Disse foregår fortsatt og spesielt ved UIT.

Ole M. R.

for tre timer siden Bra! fra Peter P. og en annen Bra?

 

Enda et klipp fra andre diskusjoner: Påstand:
judas999: Det proto-uralske språkets opprinnelse og hjemland er et omdiskutert tema men slik jeg har forstått det så tyder linguistiske evidens på at språkets hjemland kan ha vært like nord for det proto-indo europeiske hjemlandet nord for Svartehavet.
Svar:
Dette er korrekt. Før disse språkene som mer utviklede befant seg lenger nordvest og nord enn Svartehavsregionen, bodde det dog allerede steinalderkulturer i Norden.

Med andre ord : Hvis man skal bevise at samene var et urfolk i Norden, må man i så fall bevise at samisk språk er pådyttet samene. Og det tror jeg ikke engang Sametinget går med på…

Ole M. R.

Derfor, mutasjoner som er oppstått hos samer etter at de kom til Norden, vil ikke være karakteristiske for samer, men for den befolkningen de levde sammen med her nord. Noe annet er en umulighet. Derfor tat Gyllensten feil, han kan kanskje litt om genetikk, men lite om geografi.

Det er ingenting med "særmutasjoner"som i seg selv påviser hvor ens forfedre for 7500 år siden har bodd, med mindre du kan peke på en helt spesifikk korrelasjon med faktiske direkte miljøpåvirkninger som fører til mutasjonen.

Ser vi på det historiske materialet og teoriene som regjerer i landene som har desidert mest forskning på, og peiling på, finno-ugrisktalende folks historie, Finland og Estland- er det stor enighet om at ingen finno-ugriske folkegrupper kan påvises å ha levd i Norden for så lenge siden.

Det man imidlertid er overveiende sikker på, er at nesten halvparten av dagens Russland og hele dagens Hviterussland, samt visse deler av Ukraina og Kasakhstan, historisk sett har hatt et klart flertall av finno-ugrisktalende befolkning om vi går langt nok tilbake i historien (til tidlig vikingetid og bakover).

På grunn av (i ulike epoker) pre-tyrkisk, pre-slavisk, islamsk og mongolske kultur-og imperieekspansjoner gjennom historien, ble de finno-ugriske folkegruppene gradvis fortrengt og presset i retning Europa, hvor resultatet tilslutt ble nasjonalitetene ungarsk, finsk, estisk og de samiske.

Samenes forfedre som samisktalende, var altså urfolk i Russland, ikke i Norden.

De tidligste folkegruppene i Norden var steinalderkulturer med store likheter som Cro-magnonkulturene i gamle sør-Europa og østre Middelhavsområdet. Ingenting med urkulturer som Fosna-Hensbacka, Ahrensburg, Komsa ,har noen som helst påviselig direkte likhet med finno-ugriske kulturer østfra eller med germanske kulturer og gotere.

Hverken proto-germansktalende grupper eller tidlige finnougriske er å anse som urfolk i Europa. Urfolket var en gammel søreuropeisk/eurasiatisk steinalderkultur, som ble mer eller mindre utryddet og fortrengt for en god del tusenår siden. Noen av disse kan selvsagt ha blitt delvis blandet med innkommende grupper

Jeg forstår Thomas og hans Likegruppe, slik at det stadig er biologien som skal telle.

Jeg forstår det også slik at det skal inviteres en gruppe Ainoer. Visste Thomas at det er nært biologisk slektskap mellom disse og nordmenn?

 I samisk gjekk ordet gjennom lydendringa š → s, og i sterkt stadium også m → pm, slik at vi fekk Sápmi, Sameland. Det same ordet *sämä lånte baltarane så attende frå finnane som namn på Finland, i forma *šāma. Denne forma dukka så opp i seint urfinsk-samisk som *šāma. Lang ā vart til lang ō i sein urfinsk, vi fekk *sōme, som framleis er den estiske namnet på Finland (Soome), og deretter diftongering av lange midtvokalar og e → i i slutten av ord i overgangen til moderne finsk, slik at sluttresultatet er Suomi.

Dei som budde i ”Det egentliga Finland” (Åboland), tavastlendingane og samane, dvs. suomalaiset, hämäläiset og sápmelaččat har altså alle etnonym som går attende til same lånord, ordet for ’land’ i urbaltisk.”
Sitat slutt.
Kilde: http://nn.wikipedia.org/wiki/Suomi http://no.wikipedia.org/wiki/Finland

Og landet fikk vel navnet sitt Finland hos svensker og nordmenn fordi at de folkegruppene som bodde der ble kalt for finner?

Jeg tror ikke folk flest? er klar over at Samerådene arbeider aktivt for at det skal innføres en egen rettsorden i “samiske bruksområder”. Slik jeg forstår forslagene ser det ut som om man ønsker seg egne strafferegler for urfolket.

At Jan-Erik Gaup synes at det er greitt, helt naturlig, rettferdig, viktig for samisk kultur osv., osv., (velg det du synes passer) forstår jeg godt. Jeg er derimot tvilende til slike ordninger:Sånn gjør vi det her på stedet Jeg har god grunn til å tro at det må være vanskelig å håndtere for tjenestemennene og -kvinnene.

Jeg ser også at rasismekortet kommer på bordet. Heller ikke det er uventet eller spesielt nytt når det gjelder Jan-Erik.

Mener Thomas at Petter Dass tar feil når han beskriver disse innvandrede finner 1240.., og de senere innvandrende lapper 1600-tallet som to ulike folk?? Og med helt ulik yrkeserfaring?? Mener han dette er feil??

“…begrepet “lapper” er brukt i Sagalitteraturen, i fortellingen: Fundin Noregr (Hvordan Norge ble til) I den er omtalt at kongesønnen Nor fra Kvenland var i en krig med lappene og at disse grep til flukt. Det interessante med denne fortellingen, som det blir påstått er skrevet av Snorre selv, er at fortellingen oppgir at lappene holder til “bak Finnmark”. Her har jeg limt inn den islandske originalteksten. Men teksten fins på nettet i flere versjoner, engelske, finske og norske gjengivelser. I en del norske gjengivelser er det avsnittett som omtaler lapper strøket Eftir þat fór hann af Kvenlandi ok fyrir innan hafsbotninn, ok kómu þar, er þeir menn váru, er Lappir heita; þat er á bak Finnmörk. En Lappir vildu banna þeim yfirför, ok tókst þar bardagi, ok sá kraftr ok fjölkynngi fylgdi þeim Nór, at óvinir þeira urðu at gjalti, þegar þeir heyrðu heróp ok sá vápnum brugðit, ok lögðu Lappir á flótta."

Jeg har sitert fra Nordlands Trompet. Som ganske enkelt forteller om konsekvensene av at ressursgrunnlaget i Lappmarkene svikter. Hvis folk ikke vil sulte i hjel, vil de flytte. Jeg vet ikke hvorfor Teigen mener dette er hånfullt.
Jeg kan ikke se at jeg har uttrykt hån mot finnene. Tvert i mot har jeg gitt dem kreditt for deres ferdigheter som jordbrukere, tømmermenn og båtbyggere.

Krav om egne samiske rettsregler

Politiet fakket reineiere som hadde skåret nye merker samt flyttet den omskårne reinen med lastebil. Siden voldspregede saker i samiske kjerneområder, og hvor samer er involvert ser ut til stadig å bli henlagt spør jeg meg om dette blir konsekvensen av urfolks rettigheter. Det er jo små samfunn hvor folk kjenner hverandre godt. Er politifolk blitt truet til taushet??

Samer er nomadiske. Det betyr at når de flytter tar de med seg alle sine eiendeler fra sted til sted og etter reinens flyttemønster. Hvis Teigen mener at nomadisme og bygging av større havgående skip hører sammen, bør han dokumentere det.

I 1239 får fastboende finner slå seg ned i fjorder i Troms og Nordland av kong Håkon IV. Dette var bjarmer som var kommet underr sterkt press fra tartarene og Mongolriket. Dette var en fastboende jordbruksbefolkning, men som i tillegg var kjent som dyktige tømmermenn og båtbyggere. De kom fra områder rundt Kvitsjøen.

Petter Dass skrev Nordens Trompet i 1690. Her forteller han for det første om *Lappene-fjellapper som holdt til i høyfjellet mot Kjølen. De lever av reindrift og litt jakt og innlandsfiske. Dessuten forteller han om de utarmede og innvandrende lapper som fikk slå seg ned på kysten. De siste beskrives ikke som spesielt gode jordbrukere og slett ikke som tømmermenn. De hadde erfaring med telt og etterhvert med gammer. *

Petter Dass beskriver Finner og lapper som To slags folk Lappene kom mye senere til Norge enn finnene/bjarmene. Hvis Teigen virkelig mener at et omvandrende jegerfolk som stort sett bodde i telt skulle være dyktige båtbyggere av havgående båter får du kanskje ta fram noen skriftlige kilder.

Jeg har forøvrig ikke sett omtalt rettsaker i det siste hvor samer har blitt dømt for tjuvslakting og tyveri av rein.

Og hvem har de å takke for at det er blitt slik? Jo, Sametinget som klarte å får Regjering og Storting til å innføre en slik lov. Sametinget ikke bare arbeidet for å få en slik lov. De anbefalte også ENSTEMMIG at det lovutkastet som ble lagt fram, skulle bli vedtatt!

Jeg leser også i media at elgjegere i Indre Finnmark er forbannet på Fefo og lovpriser Statsskog, som de anser for å ha vært en mye bedre forvalter. Og hva fikk vi høre fra Sametinget og dets støttespillere før Fefo ble opprettet? Jo at man måtte bli kvitt det kolonialistiske Statsskog!

 Det er først etter 1751 at fjellfinnane strøymer til Noreg. Det er og dokumentert. Den drifta som Teigen viser til på store areal, kallar vi for ekstensiv drift. Det har alle jegerfolk og nomadar drive med over heile verda, inntil skorten på areal tvang dei til meir intensiv drift. Såleid er derfor reindriftsamane dei siste yrkesgruppene som får lov til å drive ekstensivt. Og det får dei lov til berre fordi Noreg har bestemt at denne drifta skal vere ei samisk næring. Truleg har dei og fått lov til det av finnane og svenskane. Hadde derimot andre norske borgarar kunna halde på i næringa, så hadde det ikkje vore ein einaste reindriftsame igjen (på vidda).

På vidda er dei heller ikkje idag, for dei har fått særløyve til å bruke moped, motorsykket, 4-hjuling , snøskooter og traktor over heile vidda. Like til fly og heilikopter. Så det er rett som du seier at dei flyg over enorme areal utan å produsere eit einaste kjøtstykke. Magga sa ein gong på TV at kvifor skal ikkje samane få lov til å bruke dei mest moderne tekninske hjelpemidla når Røkke og desse gutane får lov? Men han gløymde då at reindrift er ei skjerma næring for utvalde og priviligerte.

Så spør Teigen om kva Vardøhus festning har med samane å gjere. Jau, Jan Hansen påstod for nokre år sida at festninga var bygd for å krige mot samane! Dessutan ligg festninga på norsk jord, bygd av den norske stat, til vern for alle landets innbyggjarar, og samane. Den norske stat har alltid hegna om samane, gjeve dei særløyve til skule og utdanning, friferdsel i skog og mark, skjerma næringane deira og mykje meir. Men kva er takka for det: skjellsord og hatske utfall mot dei som før dei og gjev de hus og mat. Av og til opplever vi og hundar som bit når husbonden gjev dei mat, men det er skjedant!

 I Kiberg stod den 3. kyrkja enno i 1750, men vart då seld. Det var ikkje meir igjen av kyrkjelyden, etter dei store peståra og hungersnaud. Men festninga Vardøhus vart bygd lenge før signinga av kyrkja, truleg rundt 1250. Og før det låg festningsskipet fast på Bussesundet, for det hadde vakthaldet auster, seier Gulatingslagen. Det var elles tradisjon at festninga skulle ha eit festningsskip. Og denne tradisjonen stod enno ved lag heilt opp til vår tid. Eg veit at ein av mine forfedre var kaptein på dette skipet på 1800-talet.

Svar på Hellesvik sit spørsmål og slutt med dette “gnæget” at alle andre er idioter en du, fordi du ikke forstår hva diskusjonen går ut på her. Igor Zylokovski, professor i historie ved Arkangelsk Universitet, født i 1921 kaller slike som Steinar Pedersen og hans like innen Samisk Institutt for historie fagets svar på “Munchausen”. Dersom du forstår hva det betyr.

M.a.o. den “akademiske dyden” konsentrerer seg om personlige stipend og forskningstildeling,…ellers stikker de på “storkemaner” hodet i sanden.

At Tromsø Museum, som er en del av UiT, går ut som de gjør må jo være problematisk. Så kanskje kreftene skal settes inn her? Hele dette koblet står jo for det samme, samt siterer hverandre.

Dernest skal den ikke eksisterende Hårfagre ha giftet seg med ei samejente??Her er det tydeligvis en logisk brist i SP´s resonement. At mannen lever i sin egen verden historisk sett, er det vel ingen tvil om, tidligere har han hevdet at samer har vært tilstede i Finnmark i 10.000 år, det gjorde han foran kamera fra talerstolen i Sametinget. Så tar han en betydelig mere avmålt stilling til tidsperspektivet her.

Men han forfekter i sin diktining i forskjellige NOUér at samer har vært her i 10.000 år. Dette er en sizofren holdning til virkeligheten når man som såkalt historiker klarer å bli enig med seg selv. Mon tro om disse NOU som han har skrevet fantasifortellinger i for det norske arbeiderparti, kanskje ikke var ment å leses av andre enn stortingspolitikere med liten interesse både for urfolk og samer og også Finnmark.

Vi har i dag eit geografisk område som vi i dag kallar Finnmark. Dette er vårt nordligste fylke i dag, og den endelege namnebruket skriver seg frå 1919. Men inntil 1667 hadde fylket gjennomgått fleire namneendringar, det siste var Vardøhus len og femna om mesteparten av Troms og Finnmark i dag. Underr danskekongane brukte ein len og amt om kvarandre.

Først etter 1700-talet kjem namnet Finnmark i bruk i samband med eit norsk geografisk område, nemleg Finnmark amt. Og så til slutt fylkesnamnet Finnmark fylke, endeleg i 1919. Kor kjem så dette nemnet Finnmark ifrå? Då må vi først vise til den islandske Rimbegla som i 1220 om lag seier at Malagr skilr bumenn og finmork. Dette har sameaktivismen tolka som at nord om Malangen bur berre finnar. Dette er jo altfor tynt å henge spikaren på, og fleire av dei lærde har merka seg at ein ikkje kan setje likheitsteikn mellom bumenn som er namnet på folk, og finmork som er eit geografisk områdenamn.

Alt her skulle varselsklokka vore høyrd. Men så tek synsinga til. Det må vel bety at Malagr skilr melloom finnar og bumenn. Aha! Her har vi det! Og så tek sameaktivistane til å nytolke soga etter sin eigen lystfantasi, Og no tek verkeleg synsinga over, og på det grunnlaget har det vakse fram eit eventyrleg komplott. Resten veit de sjølve! Frå gamle kilder er namnet finmork nemnd eit par gonger. Det er namnet på ei veldig utmark som ligg utafor Noregs grenser og rekk heilt frå Kjølane og til Kvitsjøen.

Det er altså ikke rett som blant anna Isak seier at namnet Finnmark kjem av at det er så mange finnar har. I 1313 kjem så kongebota frå kong Håkon den 5. Magnusson om Lyngstuva og namnet Finnmark. Dei norske styresmaktene veit altså ikkje i 1313 kor Lyngstuva ligg og kva som meinest med Finnmark! Kongens menn søkjer no råd hos gamle menn og finnar. Og svaret er at etter deira meining rekk Finnmark frå Lyngstuva til Kvitsjøen (Vegastafr). Når vi så veit at dei 15 første og anerkjente norske historikarane plasserte Lyngstuve like vest for Fiskarhalvøya (Henøyane), Så vert Finnmark avgrense til eit område mellom Fiskarhalvøya og Sviatoi Nos ute i Kvitsjøgapet.

Det er denne kyststripa som den russiske tsar og norskekongen kranglar om i tida frå 1313 til 1323. Men i 1326 kastar den russiske tsar korta og let norskekongen bestemme, for han veit av gamle merke. Men så døyr kong Håkon i 1319, og danskekongen tek over. Men Fredrik den 2. held fast ved dei gamle norske merkekrava. og alt vert slik det før har vore. Dette har eg skrive om før, men av og til kan det vere godt å ruske litt opp i hausen på folk. Og desse folka som er våre motmenn gjer katten i kunnskap og folkeskikk, og veltar seg berre vidare i eigen kunnskapsløyse og uforstand! Men merk dokker og at Steinar Pedersen seier at det var Bjørnar Olsen og Lars Ivar Hansen som flytte Lyngstuva frå Fiskarhalvøya og til Nordlenangen. For dei skulle vel vite slikt?

Det er blitt brukt store ressurser over flere år med hjelp fra UIT blant annet. Dette ble stoppet av Kulturdepartementet nå i den sener tid. Årsaken til den store ressurs bruken fra Sametinget er at de må for all tid bevise samisk urfolk status, selv i funn som er meget omdiskutert men passer godt til et urfolks alibi.

Dette er blitt et problem for de mest ihuga historie omskriverne innen Sametinget. Saken er satt år tilbake. Det som er problemet er at det finnes ikke et eneste arkeologisk funn på disse stedene som skulle tilskrive dette som samisk. Så snur man på flisa å sier at dette er antakelig eller man tror. Dette til tross for nitidig undersøkelser over tid sier noe annet. Det er merkelig hvor mye klokere man er blitt i de siste 10 år. Tydligvis har man sett noe i departementet som setter stopper for dette.

 I dag kjem truleg Finnmarken med eit nytt innlegg av Karl Sirkka. Det skal vere eit godt innkast i denne debatten. Elles skal vi vere nøgd med det vi har oppnådd:

1: Vi har nådd å renske opp i historieforfalskninga.

2: Vi har fått plassert fjellfinnane der dei høyrer heime: på vidda utanføre Noreg.

3: Vi har fått plassert bjarmarane og finnane ved sjøkanten, blant nordmennene.

4: Vi har fått plassert Lyngstuva på historisk rett stad.

5: Dermed er dette skattevirvaret blant samane eliminert til sin rette dimensjon.

6: Vi har fått staka opp folkesetnaden i Hålogaland med faktisk berekna innbyggjartal etter etnisk fordeling. Vi har fått Ottar på originalspråket, i møte med dei folka han faktisk møtte. Vi har fått rødda opp i nemningane finn-lapp-same- fjellfinn og sjøfinn, og vi har kome til botnar på mange andre diffuse spørsmål.

7: Vi har gjennomdrøfta stadnamna med utgangspunkt i fordelinga av samiske- og norrøne namn etter mønster av tilvisingane frå Quigstad og Nansen, og kome til same resultat som dei. Og som ein konklusjon: Masteravhandlinga frå T. Gabrielsen av 2007 byggjer opp om heile drøftingsarbeidet vårt på ein fabelaktig og samstemt måte som berre må karakteriserast som beundringsverdig. Når så cand.jus. Øyvind Ravna i si avhandling Kritisk juss 2005 gjev oss sakleg drøfting av professor Sverre Tønnesens NOU-avhandling av 1972, her han peiker på opptakta til Sameutvalet, så har vi den beste dokumentasjonen på at vi har vore på rett veg heile tida: Vi skulle ha stått skulder ved skulder i kampen om Retten til jorda i Finnmark, og ikkje som no med kunstige skiljeliner av etnisk og representasjons-messig art.

Vi har kome til botnar på dette området, og no snur vi oss mot andre fruktbare løysingar på våre problem!

Uansett betyr dette at begge fjordene har norrøne navn som er minst 1.200 år gamle. Det skulle da også være svært merkelig om det da ikke skulle finnes like gamle eksisterende navn.

Og NB! du driver å siterer fra Quigstad 1893, mens han selv oppsummerer i 1935.

Altså mener du at det er feil at Quigstad !935 oppsummerer at det knapt eksisterer navn med samiske røtter på kysten av Finnmark?

Du har jo faktisk lagt ut kilder, men de er kanskje vanskelig å lese.

Forøvrig viser det marine kartet fra 1751 det samme, Det samme gjør et kart fra 1795. Det er fra innlandet men viser samme mønster. I Lappmarkene finnes det både samiske og finske navn. Naturlig nok.

Min oldemor var fra Kivijærvi i Finland oldefar var fra en gård rett utenfor Lillehammer. Jeg har svært lite romantiske føleleser eller noen når jeg vandrer i Vesterbukt, heller triste nå jeg vet og har forstått deres kamp og skjebne. Skal du romantisere eller komme med noen kommentarer om slekt her på tråden så bør du vite eller ta et glass rødvin.

Nå var det et seminar (mener det var på Hamsunsenteret, Hamarøy) med historiske/arkeologiske foredrag, hvor representantene, … bl.a. E. Niemi, advarte mot slik uetisk forskning ved UIT, … men den godeste Povel "tok på seg “samens arrogansedrakt” og nektet en videre temadiskusjon".

Det er en kjennsgjerning at i ethvert akademisk forskningsmiljø danner det seg “klaner”.
Om dette beror på distre professortolkninger, en sjofel kamp om forskningsmidler og eksistenstilværelse, … eller rett og slett foræderi og dummhet, … ja, … se det er det ingen som vil svare på.

Ca 1930 ble det funnet en ringspenne under pløying på gården Nævelen i Bodø. På slutten av 1950-tallet ble den sendt til Tromsø. Etter litt tid skrev Povl Simonsen en artikkel om spenna. Her forteller han at den er en ringspenne av karelsk type. han tidfester den til 1050-1150. Det er funnet 3-4 tilsvarende spenner, med nøyaktig samme type ornamentikk og form.
Men til tross for dette sier han følgende: "Vi bruker å kalle den samisk type."

Finnebefolkningen i Finland og i Lappland (Kolahalvøya) har uten unntak blitt omdøpt til “Samer”. Det samme i i Finnmark.

Et av de viktigste funn er de såkalte hellegroper – en slags ildsted for utvinning av fett. Lever og spekk var sammen med fisk et meget viktig eksport-produkt. Hellegropene brukes nå som bevis for samisk tilstedeværelse, enda man må forundre seg over at vikinger heller dro til fjerne farvann som Island og Grønland istedet for å utnytte ressurser i nærområdet.

Riksantikvaren overlot funnene i Samiske bruksområder til Sametinget og dermed ble det fritt fram for å si det enkelt.

Hvor i den norske lovsamlingen står det at et rådgivende organ har vetorett mot DNA-forskning på spesielle “beinrester”?

At ordfører Hjort, advokat og tidligere partner i Nord-Norges største advokatfirma, uttaler at dette er av hensyn til de samiske barna føyer seg jo bare inn i hvordan han spiller inn etnokrati som ny styreform i Norge.

Brilliant!
Lenge leve ærlighetens yttringsfrihet!

PS:
Høyre var sammens med AP, … pådriverne for ILO169 – ratifiseringen.
Anbefaler at Nord-Norske velgere overser/boikotter Høyre i Stortingsvalget 2013.

Povl Simonsen gjorde det samme gjennom å beskrive ulike arkeologiske funn knyttet til andre folkegrupper som samiske: "Vi bruker å kalle dem samiske."

Kvitsjøen 90.000 km2

Kolahalvøya 144.900 km2

Finnmark, Troms, Nordland, Nord- og Sør-trøndelag, og deler av Hedmark 154,080 km2

Lappmarkene (Nord-Sverige) 109.700 km2

• Finsk Lappmark i Nord-Finland 98.900 km2*

Totalt utgjør kravene: 507.600 km2 Til sammenligning utgjør Norges samlede landareal 385.178 km2.

Kravene fra Samerådet om et framtidig Sapmi utgjør altså et areal som er 32 % større enn det samlete norske landareal. I tillegg kommer krav om utvidete rettigheter spesielt til fiske i nære havstrekninger.

Kan dette bli en realitet? Egentlig er det ikke mye som yder på det motsatte.

Norge undertegnet avtale om samisk urfolkstatus i 1989. Noe senere inngikk de samiske fylker i Norge tilsvarende avtale Deretter inngikk en del kommuner avtale om samisk språkforvaltning. Det neste ser ut til å bli en samarbeidsavtale mellom Sametinget og en del større bykommuner. Det ser ikke ut som den politiske eliten i Norge ønsker å diskutere de langsiktige politiske konsekvenser av å overlate et landområde som er mer enn 30% større enn samlet norsk landareal til Sametinget/Samerådet. Ikke en gang når det ligger i kortene at den samme eliten ønsker å innføre et etnokrati som erstatning for demokrati.

At de fleste døde som engang bodde på Nordkalotten omdøpes til samer ser heller ikke ut til å bekymre norske toppolitikere. Hadde det ikke vært så tragisk bivåne et Storting og styringsverk som med åpne øyne har parkert seg på sidelinja.
Men når all.e som vil kan se at 5-600 reineiere har fått rettigheter som gir dem rett til å ødelegg store deler av Finmarksvidda under dekke av sin urfolkstatus. Ja da er det ikke bare lattervekkende lenger.

Så hvorfor denne voldsomme fokusen på de “unike” samiske gener? Jeg finner ikke noen annen forklaring enn at tanken er at dette skal brukes til å prøve å overbevise om at samene og samenes forfedre har bodd (“isolert”)på Nordkalotten siden den gangen da isen begynte å trekke seg tilbake for omkring 13000 år siden.

Litt mer påfyll Isak. Håper ikke hodet ditt får problemer. Tøffe ting å ta stilling til? Vi kan gjerne drøfte dette i løpet av sommeren. Men da må du ha mer å fare med en det du har vist hittil. Litt bredde og kunnskap ikke minst at du tar frem dine arkeologiske studier ved UIT og Den samiske Høyskolen som du bruker som argument til å bruke argumentet “voksenopplæring” her inne. Spent å se på dine drøftninger av dette drøfet på bakgrunn av din utdannelse ikke minst din akademiske legning og vidd.

Så reinnæringa har både nomade og fastbuande adgang til. Dermed og dei beiteområda som reinen treng. Det er derfor reinen og viltet som eig desse haustingsområda, og det er festsninga i Vardø som har størst behov for reinkjøt. Og dei er og utstyrt med mannskap og våpen for å kunne skaffe seg denne ressursen heilt til tamreindrifta vert lovfest i 1612. Men professor Niemi skriv om denne jakta at det heilt til i slutten av 1800 og lenger endå var det vanleg med villreinjakt i Finnmark.Frå gammalt var det vanleg med såkalla lutr og lunnar. Det vil seie goder i form av innhausting i naturen: kobbeveide, bersanking, jakt og fangst i fjellet, vedhogst og høysanking m.m.

Så seint som i mi tid som gutunge og utover mot 1950-talet var eg sjølv med på desse haustingsmetodane. Og hos oss var dei aller fleste av personane som var aktive her finnlendarar (kvænsk språk) og nordmenn, men ikkje ein einaste same. Men alle var sjølvsagt norske borgarar. Det er som Øyvind Ravna seier: Vi skulle ha stått skulder ved skulder frå yttraste pynten til innerste avkroken i kampen for retten til jorda i Fnnmark. Det var bygdefolket som skulle ha eigd utmarka, og ikkje ei gruppe med kontoristar i Sametinget, styrt av Fefo, eller vice versa om du vil. Ravna seier vidare at vi skulle stått på same sida i denne konflikten, og ikkje slik som no med eit etnisk skiljegjerde mellom oss!

Det siste er altså endringen av status for Tromsø. Avtalen skal da brukes som brekkstang eller begrunnelse for at alle litt større kommuner (bykommuner) skal bli med. Derfor er det sentrale i avtalen med Tromsø å få en underskrift på: Samene er urfolk

Dermed er man i havn med at Norge og Sameland er to likeverdige parter. Tromsøavtalen er kun en forløper. Det sier jo også ordfører Hjort og byråd Jonas Stein i klartekst. Oslo vil misunne oss. Det betyr at uansett er det underskriften på at samene er urfolk som betyr noe. Da er arbeidet for likeverdighet mellom nasjonen Norge og Sameland gjennomført.

Poenget med det siste er at dermed kan uenighet osv tas ut av det norske politiske systemet og inn i det internasjonale (Menneskerettighetsdomstolen). Selv om de ikke skulle få rett i første omgang gir det uante muligheter for å fortsette en eventuell strid. Allerede nå er Norge bundet på hender og føtter; det viser striden om beiterettigheter og overbeite. Landbruks- og Matdepartementet, sammen med Stortinget er effektivt parkert.

Hvordan strategien har utviklet seg finner dere i kommentarene til Naturmangfoldsloven. (den ligger på nettet) Se etter et kapittel som omhandler etablering av verneområder/nasjonalparker og samisk medbestemmelse i parken i Tysfjord og striden mellom Miljøverndepartementet og Sametinget. Her vant Sametinget med god margin.

Hvis noe har opplegget fra FRP i Nordlys ville jeg gjerne se dette. Jeg forsto dette var en omfattende redegjørelse

Uansett er det en kjempeseier å parkere Per Kristian Foss (H) og Martin Kolberg (A) på sidelinja. Lite tyder på at de ikke vil lykkes.

 Men her er det Øyvind Ravna etter mi meining ser at dette kan forkludre heile den mektige ideen som professor Tønnesen har kjempa fram med avhandlinga si i 1972: Retten til jorda i Finnmark. Ravna meiner som oss at vi skulle ha stått skulder ved skulder frå den yttraste kysten til dei innerste dalstroka, slik at vi ikkje kom på kvar si sida av ei etnisk skiljeline. Og då er det verdt å merke seg at Tønnesen fekk stort bifall frå den akademiske verda for ideane sine. Det var denne vegen som var farbar og fruktbar for finnmarksfolket.

Men luringane frå aktivistsida hadde planar om å take heile kaka. Dei ville ha alt aleina. Her skulle ikkje jordbrukarar og fiskarar, bærsankarar og jegarar og anna fantefølgje få vere med. Men då måtte Ilo-konvensjon nr. 169 igjennom. Dermed så tok dette evinnelege lobby- og konsultasjonsarbeidet mellom aktivistane og staten til. Men pytt, pytt! Lobbistane hadde gratis flybiljettar til og frå, og tid nok. Og dette med tida brukte dei og for det det var verdt: No må vi snart få på plass desse ordningane, for no har arbeidet vara ved i minst 20 år!

Så enda vi i denne lapskausen med strid om representasjonen i Fefo, og i tillegg denne jordloven som er den mest udemokratiske lov i Europa!

Fefo er ifølge Sametinget og dets støttspillere et kompromiss mellom Staten og Sametinget.

 
Bjarmene kommer under sterkt press og i 1239 søker de politisk asyl hos Håkon IV. De får slå seg ned mellom Malangen i Troms og Tysfjord i Nordland. De er som sagt fastboende og erfarne jordbrukere. I tillegg er de dyktige båtbyggere og tømmermenn. De blir kalt Sjøfinner fordi de lever i nær kontakt med den eksisterende fiskerbondebefolkning. *Fjellappene*holder stadig til i høyfjellet. Lappfinnene etterkommerne av Ottar sine Finner. får trekke nordvestover i Lappland etter avtale med Håkon IV i 1251.
Dette er altså tre stammer vi både kan definere og fastsette hvor fikk slå seg ned. Om annet så viser det at Kong Håkon IV hadde kontroll fram til innløpet av Kvitsjøen og kanskje noe mer.

Så beskriver og presenterer Petter Dass i “Nordlands Trompet” 1690 at det fantes en befolkning av fjellapper som holdt til høyfjellet i Lappmarkene. I tillegg foregikk en innvandring av “utarmede lapper” som slo seg ned på kysten. Ca 1630 var befolkningen i samtlige Lappmarker ca 5500 individer med smått og stort. Det var temmelig nøyaktig befolkningen av Vester- og Østerbotninger. I Nordland utgjorde den norske befolkningen ca 30.000 individer. Antall lapper var ca 1,800 individer. I Lofoten og Vesterålen var det ingen lapper før ca 1600.

Petter Dass understreker at sjøfinnene hadde en mye lengre historie enn de innvandrende lapper i Nord- Norge
Sånn er det faktisk med den saken.

Vel Teigen. Kan du da forklare hvorfor Sametinget som er et rikspolitisk organ og hvis flertall av dets valgte forsamling velges av og blant personer bosatt utenfor Finnmark, er blitt tildelt 3 av 6 styremedlemmer i Fefo-styret og i halvparten av tiden kan ha styreleder med dobbeltstemme?
Er det fordi at vi som bor i Finnmark ikke er i stand til å forvalte utmarka i Finnmark uten hjelp utenfra?

 Men Tønnesen skisserte og faren med at ved overføringa av finnmarkalmenningen frå staten kunne føre til at finnmarksfolket kunne oppleve å få finnmarkalmenningen overført til ei anna samanslutning som ikkje representerte bygdelaga eller finnmarkfolket i det heile. Og det har vi fått i dag gjennom Fefo. Du snakkar om å skyte seg sjølv i foten?

Jeg antar mange innenfor det samiske miljøet frykter at sløseriet stoppes. Da gjelder det å ha flest mulig underskrifter på at vi er urfolk. Dermed kan de drive det samme spillet som nå resulterer i ødeleggelse av vidda. Det er kort sagt en skam for likeverd og demokrati. Det er mulighetene for fortsatt krangel “Samarbeidsavtalen” mellom Tromsø og Sametinget handler om.

likeens er hele det gamle Europa blitt samisk. Dette siden SP jo sammen med andre hevder at også Paloeuropeere må regnes som samiske. Går vi videre bakover, så blir vel også folk fra Kenya samer. Vi hadde vel en flyktning derfra som forsøkte seg, men ble ikke godtatt, selv om verdenssamfunnet jo er enige om at Homo Sapiens utvandret fra nettopp Kenya for ca 70000 år siden. Nå er også Chicago og sjøen byen ligger ved blitt en del av diskusjonsgrunnlaget, sammen med ei kjøttfull and. Men noe er da lettvint å forholde seg til, og det er hva Teigen og Isak skriver.Det er bare å hoppe over. Det fins ikke noen god grunn til å lese det i det hele tatt. Skittkasting og personlig sjikane trenger man ikke å blande inn i en saklig debatt.

Og jeg som er så glad i Boknafesk, jeg tror det blir boknafesk til middag i dag, selv om den er samisk. Forresten Gaup, hva jeg gjør i Aberdeen, skal du bare gi faen i, det har ikke noe med hverken deg eller denne diskusjonen å gjøre.

Men han møtte ingen SAMER på turen. Derimot møtte han Finner eller fennas. Og det er noe helt annet.

Derfor har Oddvar helt. Samene kom ikke til Varanger før flere hundre år etter Landnåmet på Island. Så undermåler kan du sjøl være. Først på slutten av 1500-tallet finnes skriftlig dokumentasjon av samisk tilstedeværelse. Sju hundre -700 – år senere. Minst.

Dette forteller da også samtidig at dere har oversatt til Bokna etter 1995 (Se språkrådet 1. juli 1995).

JanH og Isak hevder allikevel at samene eller den samiske etnisitet, nedstammer fra steinalderbefolkningen på Nordkalotten. Hvordan de får det til å bli slik, har de ikke fortalt oss.

Det er slik at den språklige linjen ikke nødvendigvis følger den genetiske linjen. Det er for eksempel utviklingen i USA et talende eksempel på, og det finnes en rekke andre eksempler i historien på at slik er det.

Dette dreier seg ikke om distriktspolitikk, men om en etnisk begrunnet utdanningspolitikk.

For øvrig så forteller opplysningene i DN om hvor voldsom stor forskjellsbehandlingen er når det gjelder den Samiske høgskolen, i forhold til de andre høgskolene, nærmest inn i det hinsidige.

Må også nevne at de videregående skolene i Karasjok og Kautokeino er underlagt staten direkte og får penger direkte derfra. De motsetter seg følgelig at de videregående skolene der skal bli underlagt Finnmark fylkeskommune.

Men privilegier når det gjelder behandlig av samene? Å neida! Langt derifra!…. om man skal tro på anonymussen Isak og co.

Men du vel å oversjå at eg stilte konkrete spørsmål om maritime namn på kysten av Finnmark. Ingen av dykk er kapable til å svare på spørsmåla. Men i staden kjem de med motspørsmål og personleg sjikane! Dessuten ser vi andre og ein annan klår tendens: Samisk historieskriving er tydeleg politisk styrt. Det gjeld å dokumentere det samiske koste kva det koste vil! Og når vi andre ikkje er samde med dykk, så går de til åtak og vanærande skjellsord.

Som professor Ottar Brox sa i denne samanhengen: med ein ordlyd og debattstil som gjer at normalt danna menneske må gjøyme seg bort snarast råd (mi ordstilling). Vi er og usamd med Steinar Pedersen i nokre historiske tolkingar, men han viser ein kultivert og skjøneleg argumentasjon som kan imøtegåast på same nivå.

Våre framlegg går framleis på maritime ord på kysten. Og i mangel på svar på kva “stellersand” heiter på samisk, så rasar Gaupen med uvettig og personleg sjikane mot min person, atter ein gong. Dette har redaktøren åtvara han mot med klåre ordelag. Sidan du er nykomar, Dervo, prøvde eg å klårgjere desse stadnamna med døme frå mine heimtrakter. Mange av dei mest brukte namna her er finske. Men vi veit då at dei finske kom hit i seinare tid (1864). Dei reinfolka som no gjer krav på heile Varangervidda, kom ned til Sørvaranger frå Utsjokfjella nokre år før krigen. Og hit til Komagvær på sommarbeite først rundet 1930.

Samisk historie har bearbeidet 1000-vis for ikke å si 10000-vis av Wiki-artikler. Forsøker du å gå etter hvem som står som forfatter ender du vanligvis opp i ingenting (IP-adresser eller Jan Hansen).

Det er på denne måten over knapt 20 år at *Finn*ble nærmest totalt radert ut av norsk historie. Hvordan det ser ut i Sverige og Finland vet jeg ikke, men Samerådet er nok virksomme her. Man regne med det meste, tenker jeg.

Men han har som vanleg gløymt korleis desse spørsmåla tok til: Det var eg som stilte spørsmåla, og det var Gaupen som ikkje svara. Så gjer han den vanlege skurkestreken at han går til åtak i staden for å svare. Eg veit kva det norrøne ordet er her hos oss. Men det skal han ikkje få vette, han klovnornitologen. Denne fuglen har vore vår viktigaste matfugl i mange generasjonar, og enno har han ikkje fått eit namn på samisk? Eg har heller ikkje fått svar på grønnlandssel og storkobbe på samisk.

Men i staden kjem dette raseriutbrotet frå ein slagen motstandar. Hovudårsaken til dette verbale oppgulpet frå Gaupen var sikkert at eg arresterte han i grunn kjennskap til Moberg. På finnmarksk seier vi: han trur jo at han e nokka! Men eg skal her nytte høvet til å greie litt meir ut om “stellersanda” på våre kantar: Ikkje berre gav ho oss mykje kjøtmat, men vel så viktig var ho i produksjonen av fjær og dun.

I min heim var det tradisjon å utruste kvart barn som drog ut i livet med ei dundyna og ei ku. Og det var “stellersanda” som stod for det meste av dyneinnhaldet. Så prøver eg ein gong til.Gaup: Kva heiter storkobbe, grønnlandssel og “stellersand” på samisk? Det var vel denne problemstillinga som var aktuell, og ikkje min kunnskap i gammalnorsk? Men eg ser at din metode alltid er den same: åtak er det beste forsvar.

Men siden du ikke vil svare Jarl hva du synes var så godt med ditt svar så gjentar jeg gjerne spørsmålet: Hvor – og om hva – er det Jarl Hellesvik blir satt på plass av Steinar Pedersen??

I vår sammenheng er det første spørsmålet om hvor Lyngstuva befant seg mer interessant. Det handler da også om når Norge ble en egen stat – en stat som omgivelsene innen rimelighet aksepterte. Steinar Pedersen (SP) starter med Ottar. SP mener han kom fra Lenvik i Troms, men mye tyder på at han kom en god del lenger nordfra. Siden han nøye redegjør for at han seilte med åpent hav på babord side ser det jo ut som han hørte til lenger nord (Altaområdet ??). Poenget er at han seilte til de indre deler av Kvitsjøen. Her ble han godt mottatt av Bjarmene, ( og en finnebefolkning) fra Lappland (Kolahalvøya). Det tyder på nære forbindelser mellom Norge (under Harald Hårfagre) og Novgorod (Holmgard). Om han samtidig krevde inn skatt fra de omstreifende Finner vet vi vel ikke helt. Men vi vet at Harald Hårfagre fikk kontrollen over Nord-Norge etter fredelige skifteforhandlinger.

Mellom 850 -1350 vet vi at de norske kongene sammenhengende hadde utnevnte ombudsmenn. I tillegg vet vi at det eksisterte en leidangsordning fra før 1100. Og at det fantes et større festningsskip i Vardø. Dette ble etterhvert – eller i tillegg – erstattet med Vardøhus festning (1309).
På 1300 tallet er det også utstrakt kirkebygging fra Vardø og vestover – visstnok 17 kirker – vest til Ingøy.
I tillegg har vi to viktige avtaler mellom Håkon IV og den bofaste bjarmiske befolkninga at de kunne få slå seg ned i noen fjorder i Troms og Nordland 1240-1250. De var kjent som dyktige jordbrukere og tømmer – og båtbyggere. Det er heller ingenting som tyder på at de ikke fant seg godt til rette her. Etter Nordlands Trompet er dette sjøfinner som Samisk historie senere har døpt til sjøsamer.
Bare en liten kommentar til det siste. Sjøfinnene var dyktige husbyggere, derfor bygger de tømmerhus til både seg selv og andre. Samene blir boende i sine gammer fram til 1800-tallet. Men gode båtbyggere var de?? På dette punkt er det lett for samiske historikere å møte seg sjøl i døra:

Samisk historie ser ut til å mene at organiseringen av nasjonen Norge foregikk nærmest mens samene sto og så på. At Troms og Finnmark skulle være et nærmest herreløst område uten lov og rett. Egentlig er det litt vanskelig å forestille seg. Spesielt når man ser den aktivitet som de norske vikinger bedrev og da virkelig på fremmede kyster. Hvorfor skulle Nord-Troms, Finnmark og Kola fram til innløpet av Kvitsjøen ikke være av interesse. Hvorfor skulle ikke den meget innbringende fett og traneksporten ikke komme under kontroll?? Når lovgivning, festningsbygging, leidang, religionsutøvelse tyder på det stikk motsatte??
Det er heller ikke noe som tyder på at et lite og primitivt omstreifende jegerfolk skulle ha satt vesentlige spor etter seg.

Derfor sier en da i NOU 2007: 14 Om samisk tilstedeværelse knapt finnes skriftlig dokumentasjon om samer før slutten av 1500-tallet.

Og professor Steinar Pedersen har måtta krype ut av lavvoen og sjå han i veret. Det ryk snart opp til storm! Det må vere trist å kjempe for ei tapt sak, og med heile finnmarfolket imot seg!

Tiden før 1550 er kalkulert ut fra normal utvikling i tiden etter 1550, og tallene er behandlet helt likt for Finner og Nordmenn. Det er ingen andre kilder å støtte seg på, og samme metode, men med rent gjettverk er blitt fremmet her på tråden når man snakker om en stor samisk befolkning på den tiden. Man gidder ikke engang å ta hensyn til faktiske hendelser, tellinger eller det faktum at man faktisk hadde en betydelig mengde med finner som ikke var samer. Min metode, er i det minste matematisk korrekt, og er basert på statistisk kalkyle. Forstår ikke Bech dette, har du sovet i timene i matematikk på vidregående, og bør ta det om igjen.

Steinar Pedersen har kommet til samme resultat i følge han selv, det han ikke har fått med seg er at man ut fra kjente hendelser og vekst/fall over etpar hundre år, kan beregne tilstanden i tidligere tider en for den aktuelle tellingen. Fører vi utviklingen bakover i tid til 1000-1200 tallet, vil antall Finner være svært lavt, under 100 individer, og antall nordmenn sansynligvis også betydelig lavere enn det kurven viser. Fra omkring år 900-1200 må vi gå ut fra at en betydelig innvandring av nordmenn fant sted.

Finneinnvandringen begynte først omkring 1250, og det passer også med den grafiske fremstillingen. Dessuten, antall nordmenn er vanskelig å lese fra linjen for 1300, den skal være ca 5500.Siden utviklingen er tatt over 200 år, er tallene og vekstrate pålitelige. Usikkerheten er hvis noen store hendelser som en epidemi, folkevandring eller krig har funnet sted, da blir og tallene usikre.

Regn selv fra Skogs graf, du kan liketil bruke en linial, men må da justere for svartedauen og kopperepideminen i 1704-06 og omkring 1660. Det er så nær det går an å komme når det gjelder anslag av antall innboere i fylket. Har Bech en annen metode, er jeg lutter øre. På sitt laveste er grafen for finner under 100 personer omkring 1350. Den er litt feil for 1300, der burde den vise litt over 200 personer, men plottet er litt unøyaktig, og ikke laget for detaljkrangel.

 Dei hadde opplevd regelrett styggmobbing, like til frå næraste slekta, nettopp fordi dei hadde vald å byggje opp eit levedyktig jordbruk i Finnmark. Og dei nyoppdyrka jordene vart overkasta i vårtida med beitande reinskokkar. Etter deira utsegner var denne Altasaka det størstebløffmakeri som hadde funne stad i Finnmark. Og på Tv sat ein av hovudmennene frå Osloteltinga og uttrykte eksplisitt på Tv med Magga ved same bord: Eg angrar på heile saka, for det var berre for at Magga og desse karane skulle kunne stikke kr. 400 000 i lomma kvart år. Det er sikkert fleire enn eg som såg desse programma!

Igjen, på Niels Knags tid var Finner= Finner, Kareler, Bjarmer,Kvæner, Lapper (Samer). Det vet du godt. At Finner ofte ble kalt Kvæner er også en kjensgjerning.

Når det gjelder rein på øya, så var det fast reinstamme der inntil flyttsamer ødela for lokalbefolkningen. De som hadde rein der bodde for det meste i etpar fjorder på Øya, og på Fastlandet i Lærresfjordene og Korsfjord. I 1861 bodde det nord på Øya 1 finsk familie og en samisk familie, den samiske familien var blandet finsk/samisk. Sør på øya bodde det 16 familier som alle var samiske, kun en av disse var blandet samisk/finsk. De var alle fastboende, bare en familie bodde i tømret hus, resten i jordhytter. Ca halvparten snakket utenom samisk og Finsk også norsk. Så man kan vel godt hevde at Øya hadde en overveldende samisk befolkning.

Dette skyldes nok den store innvandringen som fant sted av samer og finner fra midten av 1700 og frem til 1900. På landsiden fra Skillefjord til lille lerresfjord bodde det ca 60 familier, av disse var ca 20 norske, den opprinnelige befolkningen, men finner og samer hadde innvandret og utgjorde en majoritet på ca 40 familier. Dette motbeviser hva enkelte har hevdet at samer ikke fikk jord, her viser befolkningen at man har fått jord på lik linje med andre. Men omveltningen som skjedde fra begynnelsen av 1700 og fremover, med stor innvandring av finner og samer, samtidig som reinflyttingen til øyene begynte, forårsaket at tamreindriften, som var et felleseie blandt de som bodde på øya og omkring, på Stjernøya og Seiland forsvant. Sansynligvis tok flyttsamene med seg de lokale reinstammene om høsten når de dro.

 For dei som ikkje vil inn i den tvangstrøya er det heilt logisk å støtte EDL. for kven andre er det som står vakt om vår fridom, rettferd og vårt demokrati? Har du funne ei anna tilslutning som har teke opp kampen mot dette tyranniet. Alt i dag ser vi klårt konturane av egoismen og maktgiren som strålar ut i heile vårt samfunn.

Kor lenge skal vi vente før vi seier at nok er nok? Om vi alle hadde site på kvar vår tuva, kor hadde det enda då? I denne striden er det eit spørsmål om å take ansvar: Du skal ikkje tåle så inderleg vel den urett som ikkje rammar deg selv! Det er sjølve kvintessensen i denne saka! EDL er ikkje ein interesse-organisasjon, slik desse folka vil ha det til. EDL er ei frivillig samanslutning av frie og ansvarlege folk som tek ansvar for kvarandre, for alle frie folk i Finnmark som er fostra opp på demokratisk sinneleg og kjærleik til landet vårt. For dette fylket er vårt land, ikkje eit land for rabiate vinningspersonar som berre er ute for å sanke i eigen kurv.

Slik framfered er utåleleg for oss. Den dagen då EDL må be om handfast støtte, så får vi det frå heile Finnmark.

Er det bøndene i Finnmark som raner til seg heile frialealet på Varangervidda, eller er det reinfolket som har øyremerka heile vidda til privat eigedom? Er det finnmarkfolket som har teke over heile den gamle statsjorda her, eller er det ein suspekt sjølvbestalta, privat samanslutning av aktivistpersonar styrt av Sameloven og Finnmarkeigedomen som her prøver å berike seg sjølv og Sametinget med å grave djupt ned i godtfolks pengepung? I staden for å joike i kor så kan desse aktivistane her på tråden få lov til å svare, gjerne i kor!

Sjunkhatten nasjonalpark ligger i Nord-Salten og i et sentralt samisk bruksområde. Det siste hevdes av professor Bjørg Evjen, leder av Senter for Samiske studier, UiT. Området var tidligere tett befolket av norske fiskerbønder. Etter krigen har det stort sett vært et fraflyttingsområde. Parken dekker et areal på 450 km2. Bare ett av de mange tusen navn i området er samisk, og det samiske stedsnavnet er en ren oversettelse av det norske Heggvassbotn.

Stedsnavn og deres betydning

Stedsnavn er immaterielle kulturminner som skal kaste lys over tidligere tiders liv og virke (Språkrådet 2011).

Stedsnavn som legitimering av bruk

Området som dekkes av nasjonalparken er dokumentert IKKE et samisk bruksområde. Fakta 1
Det manglende dokumentasjon av betydelig og sammenhengende samisk bruk. Mangler
totalt samiske stedsnavn, som forutsetning for varig tilstedeværelse

De siste 10 årene har Sametinget oversatt gamle gårdsnavn til samisk, for gjennom det å Fakta 2
søke å legitimere at området er et samisk bruksområde.

Noen av de opprinnelige norske/norrøne navnene er tydeligvis vanskelig å oversette til samisk. Fakta 3
Dermed har Sametinget endret det norske gårdsnavnet slik at det kan oversettes til samisk

Sjunkfjorden er den sentrale fjorden i Sjunkhatten nasjonalpark. Det er et meget gammelt navn, Fakta 4
som forskere er litt usikre på hva betyr. Sametinget griper anledningen: “Sjunk må være samisk”
Deretter pøser de på med: “Sjunk er samisk. Sjunk er samisk”.
Det betyr at selv om man ikke har påvist ETT ENESTE SAMISK NAVN i området så er altså
navnet på hele området samisk. Dermed er samisk bruksområde legitimert!

Forfalskning satt i system

Etter min mening er forfalskningen satt i system for å kunne dokumentere og legitimere samiske bruksområder. Begrunnelsene er flere og sammensatte.og ligger i skjæringspunktet mellom jus og politikk.
Det er ikke tilstrekkelig med lovfestet beiterett. Det er ikke tilstrekkelig med tilskott til språk og kultur. Det er ikke tilstrekkelig med styring gjennom FeFo eller nasjonalparkstyrer. Poenget er at legitimering av samisk bruksområde er nødvendig for å full kontroll.

Det er Legitimering Thomas holder på med hele tiden: “Dette er et samisk bruksområde”. Derfor sutrer han fordi vi truer legitimiteten hans. Derfor hopper han så lett fra kilde til kilde. For kilder for ham er bare nyttige hvis de understøtter kravet hans. Alt annet er kilder som ikke leverer.

Derfor oppfattes det avgjørende viktig å ha sitt eget rettssystem. Da kan man kontrollere ikke bare hva som er rett, men også hvem som har rett.

Et mer spesielt eksempel er Finnmark. Etter Store norske leksikon skal de delene i to delene Finnmark bety; Finner oversatt til samer Mark betyr bebygget område. Oversatt Finnmark til dagens språk: Samer som bor i et bebygget område. Finnmark oversettes til samisk som Finnmarkku. Det har vært vanskelig å finne eksakt hvor gammelt ordet Finmarkku er, men knapt mer enn 30 år i noe bruk.
Uansett er det jo en vanskelig konstruksjon og en enda vanskeligere begrunnelse, men det finnes en helt klar rettspolitisk begrunnelse for begrepene. Bakgrunnen for konstruksjonene finnes i Ottar`s beretninger fra 890.

Det første er at Ottar selv ikke bruker ord som samer (men så var de jo ikke her enda!). Det selv om han har 600 rein og flere meget verdifulle lokkerein. Derfor er begrepet Finner systematisk fjernet overalt der dette har vært mulig. Og her er det virkelig lest korrektur på endringene.

Det andre er at Ottar sier at han traff FÅ mennesker på kysten av dagens Øst-Finnmark og Kolahalvøya og i alle fall ikke som noen større organiserte grupper. Sånt blir det jo ikke urfolk av. Jeg har vært sett bl.a. i kommentarene til Naturmangfoldsloven at Sametinget er meget raske til å understreke at de er et kulturfolk. Da kan man jo ikke hevde at samer egentlig lever i mer uberørte og villmarkspregete områder. Det blir det ikke et urfolk av, må vite.

Så et konkret eksempel: Sjunkhatten Nasjonalpark 450 km2 ble opprettet for 2-3 år siden. Den omfatter fjordstrøk og høyfjellstrekninger i Nordre Salten. Her ble det i konsekvensanalysen lett med lys og lykte etter samiske navn (NIKU sto for arbeidet). Av mange tusen navn finner de 1 ett – samisk navn. Dette finner de aller innerst i et vann Heggmovannet. Innerst i vannet heter det da Heggvassbotn og HER!! finner de navnet Heakkvoupni. Altså en ren oversettelse av det norske hegg til det moderne samiske heakk.
Men altså ETT ENESTE SAMISK, og det var en nøyaktig oversettelse fra norsk.

I tillegg er det også sånn at de fleste eldre gårder i området NÅ har fått samiske navn; navn som ingen har hørt om før de blir presentert i bokform. Jeg trenger altså ikke å feilsitere hverken den ene eller den andre. Det klarer du og dine utmerket selv uten min hjelp.

Så kan du jo lese din nye favoritt Amund Helland der han skriver om Nordland: Her finnes noe av det beste vi har om folketall. De viser at Nordland har hentet seg inn og vel så det etter Pestperiodene.
Bl.a.nevner han en tellinger fra slutten av 1500-tallet for Lofoten og Vesterålen som sier at her har det aldri vært lapper her, mens en litt senere telling kommer til at det kanskje har vært noen ytterst få.

Så hvis du nå også ser at Petter Dass beskriver de Utarmede lapper som får “tålt” opphold i utmarka, så er det ikke mye som tyder på at de skulle sette NAVN på hverken det ene eller andre; bortsett fra å oversette de eksisterende norske navn til lappisk

Kanskje informasjonsplakatene som står der må redigeres slik at de passer med Steinar Pedersens historiske myte, da blir nok de steinalderboplassene til samiske boplasser allikevel da, selv om arkeologene var overbevist om noe annet da de gjorde jobben. Da Slettnes ble utgravd påsto man jo hårdnakket at man hadde funnet samiske boplasser som var over 5000 år gamle. Altså betydelig eldre enn den samiske etnisiteten i flg. Thomas. Sjærvika i Melkøysundet er nettopp utgravd, hvor gamle samer fant de der.??? Jeg går ut fra at selv om de fant Asbestkeramikk, bronse og jern der, samt pilespisser av stein,samt glass, keramikk, bein av sau og geit, krittpiper og flint, så kommer man til å gjøre også denne til samisk selv om samer aldri fremstilte jern og bronse, og at asbestkeramikk stort sett ble fremstilt av norrøn befolkning helt fra før kristus.

Det er heller aldri påvist at samer fremstillte asbestkeramikk. Slik keramikk er det funnet mye av i Lofoten området. Men det ble funnet en hellegrop der, og det er jo fastslått at slikt er samisk uansett. At det var en hustuft ved siden av hellegropa, forandrer vel ikke den saken går jeg ut fra.

Fortellingen er intressant, og som alle mytiske fortellinger inneholder de ofte et snev av sannhet. På mange vis overgår denne fortellingen, som er tuftet på myter først og fremst fra Lofoten, klart mye av de mytiske fortellinger som Steinar Pedersen forteller i form av bl.a NOUér. Hans fortellinger har så langt kun hatt ett fotfeste fra tiden FØR 1600 og det er Ottars beretning fra år 890 som han benytter en omskrevet oversettelse av. Denne mytiske fortellingen fra Lofoten, har så mye mer å fare med. Her finner man hulemalerier, hustufter, offersteder, redskaper, smykker osv. som er datert til tider 3-4000 år siden, og noen til og med dobbelt så gamle.

At folk bodde her oppe, og at dette var folk som ingenting hadde med samer å gjøre, er grundig bekreftet av arkeologiske funn, også i Finnmark, bl.a i Selvika i Måsøy kommune. Der er det gjort funn både av steinaldermenneskers boplasser, og av samisk herkomst. De samiske er ca 400 år gammel, og de andre ca 3000 år gamle. Da funnene ble gjort, ble det helt klart skrevet på orienteringstavlen at dette var steinalderfolk og ikke snakk om samer, de samiske funnene ble gjort nærmere sjøen, og er som sagt ca 400 år gamle.

 Funnene i Selvika bekrefter samenes inntreden i Finnmark og selv om de er gjort ca 400 år etter at folkegruppen kom hit, så bekrefter de jo straks tilstedeværelsen i nettopp dette området. Dette passer godt med at Håkon IV tillot fjellfinnene å flytte ned til kysten og fjordene i 1251, en handling som er bekreftet både i sagaen og i senere skriftlige kilder. Men mytologiske fortellinger fra Lofoten har en klar fordel fremfor Steinar Pedersens myter, de fra Lofoten kan faktisk underbygges ved funn, da er de ikke lengere bare myter, SP sine myter kan ikke underbygges i det hele tatt, og blir derfor fortsatt bare myter. I tiden da både de fleste funn i Lofoten og i Selvika ble gjort, var hele Nord Norge dekket av en kraftig Furuskog, og Faunaen var betydelig rikere enn nå på grunn av en varm periode.

Ikke å forglemme samisk historie selvfølgelig. Dessuten skal jo noen kreve inn avgifter for bruk av natur ressurser i Samiske bruksområder.

Et lite eksempel; styring av Nasjonalparker: Midtre Nordland Nasjonalpark styre har 9 medlemmer, samt 3 fast ansatte. Tilsammen 6 kommuner omfattes av dette styret.Seks av de medlemmene er kommunalt oppnevnte – en fra hver kommune – de tre siste er reineiere. Disse tre eierne og de ansatte styrer mer enn 10.000 km2 av vår felles utmark. Reineierne sitter på begge sider av bordet. Hvis de enda ikke får det som de vil, kan de true med urfolksretten – slik de har gjort det i Finnmark. Hvis politikerne enda ikke har forstått hvem som bestemmer, treffer de på lederen i NRL Sara. Han er tildelt vetorett. Han har i tillegg fått tildelt et eksklusivt kort – rassismekortet.

Lederen i nasjonalparkstyret mener i tillegg at de har lite de skulle ha sagt fordi Direktoratet for Naturvern overstyrer dem!! Men når Sametinget overstyrer både Stortinget og Landbruksdepartementet, hvem tror at DN har stort de skulle ha sagt?? Dermed er i tillegg ansvaret plassert.

Nå prøver ordføreren i Tromsø seg på å bestemme litt. For å si det enkelt, – han vil i denne saken ikke ha stort mer å si enn du og jeg når det gjelder utformingen av dassene i samiske bruksområder!
Jeg ser at plenumslederen i Sametinget mener at Sametinget er et demokratisk organ. Antall samiske stemmeberettigete i Nordland utgjør 0.2 av de stemmeføre. Vet ikke ordføreren i Tromsø enda hvem han har å gjøre med???

Det samme synes å gjelde for jordbruket. Samisktalende har drevet jordbruk i en kort historisk tid. Lært det av andre folkeslag og dermed tatt opp deres begreper knyttet til jordbruket.

Blant forskere er det en del usikkerhet rundt tidsangivelser i sagalitteraturen. Det gjør at alle årstall må oppgis som omtrentlige tall. Blant annet er det stor usikkerhet rundt når en av de mest betydningsfulle slagene i norgeshistorien utspant seg, dvs. ”slaget ved Hafrsfjord”. Denne usikkerhet begrunnes i at tidsangivelsene i sagalitteraturen har en rekke kronologiske hull. Når sto slaget ved Hafrsfjord? Det vet man ikke, men man anslår at salget skal ha stått en eller annen gang på 870- eller 880-tallet.

”Finner” møter man på to ganger i sagaen om Harald Hårfagre. Den første fortellingen handler om en gang Harald Hårfagre var på veitsler i Opplandene. Veitslesystemet skal ha vært en ordning der eiere av jordgods i landet måtte forsyne kongen og hans soldater (hird) med mat og annet. Opplandene er i dag områdene Oppland og Hedemark. Det var antageligvis i disse områdene Kong Harald Hårfagre var på veitsler og på julegjestebud. Mens kongen satt til bords på julegjestebud på Tofte kom en mann på døra og ønsket å få snakke med kongen. Kongen skal ha etter hvert ha blitt overtalt til å møte han. Mannen skal ha het Svåse. Han skal ha vært en finn som kongen hadde gitt lov til og sett opp en gamme i nærområdet. Svåse klarte å overtale kongen til å bli med han hjem til hans gammen. Her møtte Harald Hårfagre Svåses datter, Snøfrid. Hun skal ha trollbundet Harald og han ble dypt forelsket i henne. I følge sagaene skal de to ha giftet seg og fått fire barn sammen. Snøfrid skal ha død tidlig, noe som medførte stor sorg for Harald. I følge sagaen skal han ha sørget lenge. Liket av Snøfrid skal ikke ha blitt brent før etter tre år. Brenningen skjedde først etter at Torleiv Spake klarte å få Harald Hårfagre ut av trolldommen. Da Harald Hårfagre kom til seg selv skal han ha blitt rasende på Snøfrid og deres felles avkom, fordi hun hadde trollbundet han. Brenningen av Snøfrid blir beskrevet som brenningen av en heks i et eventyr, noe som gjør fortellingen lite troverdig, i alle fall deler av den.

Som i de tidligere fortellingene blir Finner knyttet til overnaturlige krefter og trolldom. De framstår som personer som blir ansvarliggjort for hendelser som er uforståelig, eller som en forklaring på noe unaturlig. Som sagt tidligere, så kan man stille spørsmål om sagaene er preget av Snorres kristne tro og framstilling av hedninger, eller er dette vikingtidens beskrivelse av etniske grupper de omga seg med? Det disse ”Finnene” har til felles som identitetsmerke i sagalitteraturen, er at de geografisk har blitt knyttet til Finland og sørlige deler av Norge. Og at de enten driver med trolldom, eller er i konflikt med norrøne ”stormenn”. Her er det verdt å merke seg at ”Finnene” har fått norrønlignende navn, Svåse og Snøfrid. Det kan tyde på flere ting. Navnene er nok oversatt til moderne norsk i oversettelsen, men de er nok lik de originale navnene. Navnene kan tyde på at ”finnene” ikke var Finner men norrøne, eller at de hadde blitt integrert i det norrøne samfunnet, eller at de er oppdiktede personer, eller at navnene ikke er riktige.

Den andre gangen man møter begrepet ”finn” i sagaen om Harald Hårfagre er i en fortelling om hans sønn Eirik. Eirik skal ha blitt født rundt år 885 e. Kr, og skal ha død rundt år 954 e. Kr. Han reiste på vikingferd allerede da han var 12 år. Eirik skulle senere bli bedre kjent som Eirik Blodøks.

Da Eirik var 12 år fikk han fem langskip av sin far. Eirik dro da på vikingferd som skulle vare i tre år. Først reiste de Austerveg (landene rundt Østersjøen), så dro de sørover mot Danmark, Frisland (Belgia) og Saksenland (landet til Sakserne – Nord-Tyskland). Deretter skal han i fire år ha seilt på vikingferd til Skottland, Bretland (Wales og Vest-England), Irland og Valland. Deretter skal han ha reist til nord til Finnmark og helt til Bjarmeland (landområdene rundt Kvitsjøen). Ut fra utreise tidspunktet og antall år på tokt, må Eirik ha vært minst 19-20 år da han dro til Bjarmeland. Det vil si at man kan anta at ferden til Finnmark og Bjarmeland må ha skjedd en eller annen gang rundt år 904-905 e. Kr. Her skal han ha kommet i væpnet konflikt med Bjarmene og vunnet en stor seier. Det at Eirik Blodøks viser bryet med å reise helt til Bjarmeland tyder på at det er et område de er kjent med, og det tyder på at det er utenfor hans fars rike da han kan røve og plyndre der i stor stil. De som tok seg til rette og plyndrer innenfor riket ble gjort fredløs. Det skjedde blant annet med Gange-Rolv tiltross at hans foreldre var nære bekjente av Harald Hårfagre.

På retur skal de ha gått i land i Finnmark. Det står ikke hvor de gikk i land, men man kan ikke se bort fra at de gikk på land på et sted som de var kjent med fra før. Noen av hans menn skal de ha kommet over en gamme. Her skal det ha bodd en svært vakker kvinne. Hun het Gunhild og var fra Hålogaland. Hennes far het Ossur Tote. Hun var i Finnmark for å lære trolldom av finnene. De to finnene hun bodde i lag med blir beskrevet som dyktige sporfinnere, gode på ski, gode med pil og bue og dyktige trollmenn. Dette er første gang man hører om finner knyttet til Finnmark, i Snorres kongesagaer. Gunhild skal ha følt seg fanget og ønsket at Eiriks menn skulle ta livet av de to finnene hun bodde hos, slik at han kunne reise der fra. Finnene ble drept da de kom tilbake til gammen, og Gunhild ble med Eirik og hans med til sin far i Hålogaland. Her skal Eirik ha fått tillatelse av Ossur Tote til å gifte seg med Gunhild.

Sametinget hevder at de ikke har konkludert enda angående det aktuelle bygget.

Men vi kan også slutte at en same er en finn, men en finn er nødvendigvis ikke en same, henger du med fortsatt??? Innvandringen av forarmede fjellfinner startet i 1251 da kongen tillot dem å komme hit. Det kan vi også slutte av både Helland og andre kilder.

Det var en “finsk” korridor til ishavet, og Svenskene forsøkte seg med dette, men lykkes alldri. Den finske korridoren lå ved Petchenga og østover et lite stykke. Svenskene forsøkte, ved hjelp av finnland å gjøre teritorielle krav for en tilgang til havet i nord, men det ble alldri gitt slik tilgang før man fikk den via unionen med Sverige var et faktum, og da var teritoriet norsk under den Svensk/Norske krone frem til 1905.

 Embedsmenn og deres familier, prester og deres familier, offiserer og deres familier, handelsmenn og deres familier, også alle som arbeidet for disse, i hovedsak norske, ble ikke tatt med i skattelistene. Så tallet av norske er betydelig høyere en det fremkommer.. Jan Hansen ligger bare i skjul og prater tull som vanlig.

 Det som kjem klårt fram at alt fro 1323 er det her ei salig blanding av samar og kvænar, eller karelarar, av og til på mannssida andre gonger på morssida.Dette viser seg at familiane blanda seg heile tida, slik at samisk etnisitet i dag er ein rein illusjon. No har dei teke den avgjerda at kvar og ein kan få avgjere om dei kjenner seg som same eller ikkje.

Dette resulterer i at alle av desse blandingane vil høyre med til dei som får dei beste økonomiske vilkåra, elles vil dei ha det slik som det passar best med naboskap og trivselskår. Men derfor er det viktig for aktivistane å få inn i grunnlova at dei er urfolk pr definisjon, for då kan ein ikkje med eitt pengestrøk verte utestengd frå dei norske særrettane som no er stilt i utsikt gjennom sameloven og Finnmarkloven.

 Bjørnar Seppola seier at all denne interessa frå samisk hald berre er ei politisk haldning for å sikre seg særvilkår.

Dette finnes det omfattende skriftlig dokumentasjon om helt fra vikingetid. Samisk tilstedeværelse dokumenteres ikke før slutten av 1500-tallet og da som innvandrere til norsk område.

Det er ingen skriftlig dokumentasjon av samisk tilstedeværelse i Finnmark før 1500-tallet. Bortsett fra Sametingets gjendøp av avdøde finner til samer
Helland har et stort kapittel Om finner og lapper Det samme skillet finner man også i det tidligere nevnte Nordlands Trompet. Reinlapper holder til høyt til fjells og lever i hovedsak av hel eller halvnomadisk reinhold. Sjølappene er de “overflødige” som slår seg til i utmarka i fjordene.
Altså: Finnene kom mange hundre år tidligere. De var i utgangspunktet fastboende jordbrukere og gode båtbyggere.

BBC News - Making of Europe unlocked by DNA

Kanskje kan Bech som jo er så interessert i mtDNA ha glede av å lese om våre tidlige aner.

Som et lite innspill til hva som er kommet fram her på tråden vedrørende handel og virksomhet. Amund Helland
“Finnmarks Amt”. Her skiller man klart mellom folkegrupper. Dobbel klikk på teksten så blir den større.

Jeg har aldri hørt om at de hadde samer i sin tjeneste, men slikt kan man vel finne i historiske dokumenter fra driften, i det minste i Lyngen hvor ikke Tyskerne brente alt. Både Lyngen og Altafjorden ble senere sterkt preget av de finskspråklige familiene som flyttet dit. På 60 tallet, var det finsk du hørte fra eldre folk som satt på benken utenfor samvirkelaget og pratet. At de etterpå er blitt gjort til samer, er de ikke i stand til å protestere på nå mere.

2. Hvordan kan man da hevde at det fantes en rik båtbygger tradisjon blant samer. Når man i kultur, språk og ikke minst i historiske data ikke finner noe slikt i denne perioden.

3. Hva kom det av at det praktisk talt ikke var noen av samisk herkomst som tok del i den kortvarige gruve eventyret i Nord Troms og Vest Finnmark fra ca 1770 til 1910. Var de ikke her eller var så få eller var de opptatt med noe annet?

“Sammendrag:

Avhandlingen tar for seg økonomisk makt og samhandling i yngre jernalder med fokus på områder ved og innenfor Saltstraumen. Jeg tar utgangspunkt i sagalitteraturens fortellinger om Olav Tryggvassons møte med Raud den rame fra Salten. Sagaen fremlegger flere påstander om de politiske og økonomiske forhold i Salten; Raud sto i et nært forhold til den Samiske befolkningen i distriktet. Snorre forteller at Raud hadde flere hundre samer i følget sitt som sto til hans disposisjon når han trengte det.
Mine problemstillinger ledes ut fra disse påstandene. Gjennom det arkeologiske materialet og annet kildetilfang forsøker jeg å besvare tre sentrale spørsmål: Kan man identifisere et maktsenter i distriktet/området , slik man hører om i sagalitteraturen? Og er relasjonen mellom samer og håløyger som framheves sterkt i Snorres tekst et bevisst valg av sagafortelleren? Har høvdingens kontakter med samer hatt viktig økonomiske og sosialpolitisk betydning?"

Så langt grunnlaget for avhandlingen. Jeg vil nå gå inn på den konkrete teksten slik den framstår i oversettelese av Olav Tryggvassons saga;

“Det var en bonde som het Raud den rame; han bodde på Godøy i fjorden som heter Saltenfjorden. Raud var steinrik og holdt mange huskarer. Han var svært mektig, og han hadde en svær flokk finner/ mange finner i følget sitt når han hadde behov for det” (Olav Tryggvassons saga; kap 78).

Dette er stort sett den eneste gangen Finner nevnes. I det følgende er de omdøpt til “Samer”. Baserer denne omdøpingen seg på skriftlig dokumentasjon eller annen dokumentasjon som sannsynliggjør? Finnes det noen drøfting av så sentrale begreper og endring av de samme?
Så vidt jeg kan se gjør det ikke det. Det må enten bety at omdøping av finner til samer er helt allment akseptert miljøet. Eller så må det bty at de som ikke godtar denne omdøpingen ikke kan regne med å få arbeidet sitt godkjent.
At all dokumentasjon fra Ottar`s tid av ( 890) og i alle fram til til 1700-tallet dokumenterer at Finner og lapper er to slags folk kan det ikke herske mye tvil om. Først og fremst fordi finner stort sett er fastboende; er dyktige jordbrukere og båtbyggere, mens lapper stort sett er mer og mindre omstreifende jegere og innlandsfiskere. Finner (bjarmer) har rett og slett en kulturbakgrunn som gjør at Håkon IV mottar dem med glede 1240 -1250 og gir dem spesielle rettigheter – finne-odel.
Saltdal er en av de mest kjente båtbyggerdalene sammen med Beiarn. For Raud den rame vil finner være de som egner seg som huskarer, og ikke omstreifende jegere.

.

Jeg sier det igjen, Teigen har ingenting fornuftig å bidra med i en diskusjon, han ønsker bare en krangel. Han vet ikke engang at vi, før WW2 ikke hadde grense mot Sovjet, og hadde aldri hatt det. Fra Sovjet ble dannet, og frem til WW2 hadde vi kun grense mot Finnland mot den finske korridor. Før dette, eksisterte ikke Sovjet.

Vil man diskutere historiske fakta, bør man i det minste sette seg inn i hva dette omfatter. Før Sovjet tiden, var Finnland en del av Russland, men fortsatt Finnland, i nær fortid. Av den grunn var det stor skepsis ovenfor Finner i Norge, man fryktet faktisk at Finner som innvandret, kunne danne grunnlaget for krav fra Tsarriket om flytting av grenser. Derfor fikk ikke folk som hadde Finsk statsborgerskap kjøpe jord i Norge, de måtte bli norske først. Dette har feilaktig blitt fremstillt som fornorsking av samer, men disse jordlovene skulle ikke omfatte den gruppen.

At Finske samer, som ikke var registrert som norske borgere selvsagt skulle omfattes, er en annen sak. De som påberoper seg jordlovene som et overgrep, var i så fall regnet som finske. Men her går faktisk en annen parallell i dette, det disse lovene forteller, er jo at store deler av samene, faktisk var som finner eller finske borgere å regne.

Før russerne fikk herredømme over Finnland, lå landet under Sverige som faktisk på 1500 tallet hadde kontroll helt opp til Kvitsjøen og påberopte seg å eie mesteparten av Kolahalvøya, og før dette igjen, var Kolahalvøya regnet for å være en del av det norske kongeriket og en del av Finnmark og Hålogaland, alt underlagt den norske kongen. Danskekongene hadde ikke særlig interesse av Nord Norge, og de norske interessene på Kola halvøya forvitret. Alt dette sto det selvsagt strid om mellom konger og Tsar. Selv skoltenes eksistens i Neiden området, med ortodoks kapell og kultur, ble sett på som foruroligende fordi Tsaren i alle år, nettopp hadde benyttet seg av eksistensen av kirkebygg og kloster for å underbygge sine teritorielle krav.

Et godt eksempel på at dette virker, er kirken i Boris Gleb, og klosteret i Petsjenga, disse to etableringene, av russisk ortodoks religion, førte grensen mot Norge vestover. For bare 200 år siden, var disse områdene betraktet som utvilsomt Norske. Selv Stalin forsøkte seg med argumenter om å flytte grensen vestover på grunn av det ortodokse samfunnet i Neiden, selv om han var ateist. Han forsøkte seg også med å forlange Bjørnøya og delt forvaltning av Svalbard.

Finnøy i Rogaland: Navnet er antagelig sammensatt av mannsnavnet Finni og øy.

Finnskogen:Navnet kommer av folketomme skogstrekningene ble ryddet og bebygd av finner, som delvis
var svenske kvener (Savolaks og omegn).

Finse: Førsteleddet er trolig norrønt firn som betyr ‘ødemark, villmark’ og endelsen sær som i denne
betydningen betyr ‘sjø’; ‘vannet i villmarka’.

Finnemarka i Buskerud: Skriver seg fra finnenes (svensk-kvenenes) bosetning her, egentlig en videreflytting
fra Finnskogene i Solør.

Finndøl i Aust-Agder: Elv i Fyresdal. Ref Finna.

Finna = bielv til Otta: Dels forklart av plantenavnet ‘finn’ (finnskjegg), dels og mer rimelig av norrønt firn,
norsk dialekt finne, ‘villmark’.

Finnafjorden (S&F): Kommer av norrønt firn, ‘finne, villmark’.

Finnøy i Hamarøy: Navnet. Første ledd i navnet er visstnok folkenavnet finn.
Det er tydelig at Nyseth ikke tør å opponere her siden ingen same var knyttert til
Finnøy i Rogaland.

Finnsnes i Troms: Kommer av Finnir, et eldre navn på Finnfjorden, dannet av elvenavnet Finna.

Finna i Troms: Elv som renner ut i Finnfjorden. Ref. Finna = bielv til Otta.

Finnmark: Kommer av Finnmǫrk, første ledd fra finner, ‘samer’, andre ledd mark, antakelig i
betydningen ‘bebygd grenseområde’.

Konklusjon: Passerer en sameaktivitetsutklekkningsanstalten UIT, og nærmer seg Sametinget, … ja, så blir Finn = Same.

Igjen er det forskjell på samer og finner, samer er finner, men finner er ikke bare samer. Bjarmene og kvænene var kjent som båtbyggere fra historisk tid. Det skjedde lenge før jekta ble konstruert omkring 1500 tallet. På kysten bodde det kvæner, spesielt i Ofoten området, og Bjarmene finner vi de siste spor av før assimilasjonen får dem til å forsvinne, og de blir karakterisert som sjøfinner, i hele området fra Tyssfjorden hvor de i 1590 var ca 500, og hele veien oppover til omkring Tromsø. og sundene der omkring. Så de sjøfinnene du refererer til er ikke samer, men andre sorter finner som kom til fjorden før fjellfinnene, nemlig i 1238. Fjellfinnene kom først omkring 1251, og i størst antall i de dypeste fjordbunnene i Troms og Finnmark. Det var Håkon IV som ga dem lov til det mot å la seg kristne og å delta i leidangen når behovet meldte seg.

Odelsrett er en rett som den nærmest ættede personen til eier har til å overta retten til gården. Det er en gammel rett som beskrives helt tilbake til sagaene. Den eksisterer enda.
I 1239 og 1251 fikk først bjarmer og senere finner lov av Håkon IV til å slå seg ned i en del fjorder i Nord-Norge. De var på flukt vestover pga av ekspanderende tartarer og Mongolriket (1220-1360). Bjarmene var kjent som fastboende jordbrukere og dyktige båtbyggere og tømmermenn.
Finnene var en sekkebetegnelse på fastboende folk og jegerfolk fra i hovedsak områdene sør for Bjarmeland.
De må ha vært populære innvandrere for de fikk odelrett – finneodel – på linje med de fastboende nordmennene. De gikk inn i det norønne samfunnet og ble en del av dette.
Mer enn 400 år senere skriver Petter Dass i Nordlands Trompet. Nå har vi fått nye innvandrere fra øst. De kommer fra de finske Lappmarkene på Kola og fra Lappmarkene i Nord-Sverige. Felles for disse folkene er at de er jegere og samlere som betaler Lappskatt. At dette er nye innvandrere går helt klart av Nordlands Trompet, for her blir finner og lapper beskrevet som to slags folk.
Det understrekes også av at et helt kapittel omhandler nettopp Finner og lapper. I tillegg understrekes det i beskrivelsen av finner som etablerte jordbrukere og dyktige båtbyggere, mmens lappene beskrives som utarmete
Det samme finner vi forøvrig hos Knud Leem, "Beskrivelse over Finmarkens lapper (1767) samt i tilnærmet alt som skrives om Thomas von Westen og hans etterfølgere.
I det meste av skriftlig materiale fra 1700-tallet heter det finner og finnemisjon. Hvorfor ikke Lapper som var den vanlige betegnelsen. Knud Leem forklarer dette med at han ville skåne dem for en negativt ladet betegnelse. Lærerskolen i Trondheim ble forøvrig kalt Lappisk seminar. Omstreifende fattigfolk har forøvrig aldri vært spesielt populære, hverken i Norge eller andre steder i Europa.

En annen myte som presenteres meget ofte i Samisk historie er at gammer (og dermed tufter som har en gammefasong med ildsted i midten, skulle være spesielt “samisk”). I NOU 2007 : 14 Samisk tilstedeværelse…. understrekes dette slik: Undersøkelse av runde gammetufter tolkes (med god grunn) sier forsker Sverre Fjellheim som en samisk boform. Men er dette korrekt?
Hvis vi holder oss til skriftlig dokumentasjon ser det ikke slik ut. Knud Leem f.eks. hevder “I beskrivelse av Finmarkens lapper” (1767) at fjelllappene levde i telt" til og med familiegudstjenestene foregikk i deres telt.
At nomader skulle leve i gammer er vel dessuten lite sannsynlig. For folk på flyttefot er ikke gammer tingen. Men her bekreftes det: Gammer er en vanlig byggeskikk på kysten blant alle grupper. Minst blant samer kanskje, og slett ikke blant fjellsamer. Ellers var “russenever” til taktekking en vanlig handelsvare helt til 2. verdenskrig.

SP ser ut til å mene , i alle fall i innspill i Altaposten for 16.04, at en skatteavtale mellom Novgorod og Norge på begynnelsen av 1300-tallet for området mellom Kolahalvøya og Tromsøområdet først og fremst omfattet samer? Har vi oppfattet dette rett?

Steinar Pedersen og Norges rikssamling

av Jarl Hellesvik

I to tidligere debattinnlegg har jeg vist at i den godkjente masteroppgaven «Riksombudsmenn i Nord-Norge 850-1350» av Trond Gabrielsen, ved Institutt for arkeologi, konservering og historiske studier, IAKH, Universitetet i Oslo, som kom i 2007, blir det konkludert med at den norrøne «offentlige suvereniteten innenfor det nordnorske territoriet strakk seg da fra Vennesund i sør til Trinis ytterst på Kolahalvøya i nordøst.»

Å inneha suverenitet over et område, betyr at det er en bestemt politisk makt som uinnskrenket bestemmer hvilke lover og regler som skal gjelde der.

Jeg har også fortalt at Gabrielsen opponerer mot Steinar Pedersens historieframstilling i sin masteroppgave, med hans navns nevnelse.

I sitt siste svarinnlegg til meg vil Steinar Pedersen, nok en gang, ikke forholde seg til innholdet i nevnte masteroppgave. I stedet prøver han å gjøre dette til et spørsmål om hva lekmannen på dette felt, Jarl Hellesvik, tror og ikke tror omkring dette temaet. At en fagmann opptrer slik på sitt eget fagfelt, er både underlig og overraskende.

Det er også underlig og overraskende at Pedersen som støtte for sitt synspunkt, kommer trekkende med løst og fast som unevnte forfattere har skrevet for 300 år siden.

Steinar Pedersen stiller spørsmålet om Harald Hårfagre har eksistert eller ikke. Problemstillingen er etter min mening irrelevant . Det som er relevant her, er om det foregikk en rikssamling på den tiden eller ikke.

Steinar Pedersen drar inn avtalen Norge-Novgorod (Russland) i 1330 i sin argumentasjon. Denne avtalen gjaldt ikke skattlegging av «finner» mellom “Kolahalvøya og Tromsø-området”, men på Kolahalvøya ytterst fra Trinis til Varangerfjorden (“Lyngstuva”), som eksempelvis har vært beskrevet helt fra 1567 som å ligge ytterst i Varangerfjorden (Karelstrand/Henøyene).

Under den 2. Novgorod-traktaten 3. juni 1326 anerkjente for øvrig russerne at Nord-Norge var Norges land og vann.

Steinar Pedersen trekker også inn grensedragningen i 1751 som et argument for at Nord-Norge og områder på Kola ikke var under norsk suverenitet i tidsperioden 875-1350. I grensedragningen i år 1751 blir hele grensen mellom Norge og Sverige endelig fastsatt. Da havnet Jemtland i Sverige. Mener faghistoriker Steinar Pedersen at Trøndelag ikke kom under norsk suverenitet før i 1751 på grunn av at grensen der ikke ble endelig fastsatt før da?

Steinar Pedersen trekker ditto inn grensedragningen mot Russland i 1826 som argument for sitt syn. Mener Steinar Pedersen at Nord-Norge (Finnmark medregent her) ikke kom under norsk suverenitet før i 1826 av den grunn?

Uenigheter om grensedragning i Finnmark har for øvrig vart helt fram til delelinjeavtalen mellom Norge og Russland trådte i kraft 7. juli 2011.

Dette viser at man ikke kan bruke argument om bilagte grensekonflikter som mål for en rikssamling.

Steinar Pedersen hevder at Finnmark er blitt kolonisert av nordmenn. Kolonialismens tidsperiode regnes til å starte helt på begynnelsen av 1500 tallet.

Jeg avslutter dette svarinnlegget med to spørsmål:

1.Kan faghistorikeren Steinar Pedersen fortelle meg og andre lekfolk innen faget historie, når Finnmark ble kolonisert?
2.Kan Steinar Pedersen fortelle meg og andre lekfolk innen faget historie, om han anser Trond Gabrielsen sin mastergradsavhandling for å være en trosbekjennelse, eller om han anser den for må være en historiefaglig avhandling som tilfredsstiller de nødvendige vitenskapelige minstekrav?

ps.
Gabrielsen sin avhandling er lagt ut på nettet og kan lastes ned av dem som har interesse av å lese den.
ds.

De klarer ikke å samle seg om en felles historiefortelling.