Når venner
for livet forsvinner
og ilden jeg eide er død
når alderen gjør meg usynlig
og ånden er svekket av nød
Da varsler
skjebnen med klokken
at bare jeg selv er min venn
just i det øyblikks tyngde
skal jeg kjempe og seire igjen
Vår vei kan
gå stri gjennom myrer
det er ingen kunst å trå feil
men lytt etter finstemte lyrer
søk dit mens du heiser ditt seil
For gleden
er livets mirakel
det eneste sanne på jord
vi skal lete og finne vår fakkel
i forsoning med far og med mor
Det lys som
da tennes i sinnet
er evig for kjærlighets skyld
og mer finnes ikke å vinne
enn menneskets indre idyll
Tenk deg i
dager så dunkle
når landskapet tvinger oss ned
at din sjel vil begynne å funkle
når din tro møter ønsket om fred.
J H-A