Samiske fiskerettigheter eller etnisk likestilling

Forskerne Einar Eythorsson og Ragnar Nilsen fra henholdsvis Norut/NIBR i Alta og Universitetet i Tromsø, har fredag 27. januar en kronikk i Nordlys under overskrifta «Sjøsamenes rett til å fiske». Kronikken synes å forfekte/forsvare det syn at samene, i kraft av sin etnisitet, altså i kraft av å være samer, har krav på visse økonomiske rettigheter – i foreliggende tilfelle rett til å fiske i havet, en rett som blir neglisjert av den norske staten.

Jeg forstår artikkelforfatterne slik at de mener det her dreier seg om ei diskriminering av samene, de sammenlikner da også dette med et «ekko fra fornorskningsperioden».

Ikke diskriminert

Men i forhold til adgangstillatelse til de fiskeressurser den norske stat forvalter, kan ikke samene sies å være diskriminert. Samene behandles på akkurat samme måte som etnisk norske statsborgere. Utestenginga skjer nemlig i henhold til kriteriene for retten til fartøykvote for torsk av 1990 og opprykkskvote i 2003, og rammer fiskere likt uansett etnisitet.

På grunn av selinvasjon ved kysten og i fjordene, som gjorde at adgangskriteriene for fulle rettigheter i fisket rammet fjordbefolkningen hardest, og i den grad man kan si at befolkninga i enkelte fjorder har et større innslag av samer enn ellers i landet, kan man muligens hevde at adgangsbegrensinga i torskefisket i 1990 rammet samene hardere enn nordmenn, men da med basis i bostedstilhørighet, ikke pr. etnisitet. Men å rette opp en eventuell urett ved å innføre særrettighet for samene på etnisk grunnlag, er ei dårlig løsning, som fort vil oppfattes som forskjellsbehandling andre vegen og vil utløse etniske konflikter man ikke skal bagatellisere.

Viktig prinsipp

Uansett fornuften eller ufornuften i Fiskeridepartementets forskrifter vedrørende fisket, er det et viktig prinsipp at likhet for loven (og forskriftene) blir praktisert, det gjelder så vel overfor individer som overfor etnisiteter. Å gi samene begunstigelse i form av fritak fra aktivitetskravene til fisket i årene forut for innføring av adgangsbegrensinga i torskefisket i 1990, ville være å gi økonomiske særretter på etnisk grunnlag, noe som grenser opp mot en rasistisk politikk.

Men dette kan naturligvis til en viss grad forsvares dersom utslagene av statens reguleringer rammer den samiske etnisitet urimelig hardt, noe jeg ikke har belegg for å tro. Det er heller ikke på dette grunnlag de to nevnte artikkelforfatterne argumenterer. De synes å mene at det skal eksistere særretter i sjøfisket for samer, men da nødvendigvis ikke for andre etnisiteter i området. Men om så var, burde slike særretter avskaffes da de forutsetter en herrefolkstatus og ikke en likeverdsstatus.

Kapitalens innmarsj

Legitimiteten i all kamp på etnisk grunnlag, for så vidt også i all klassekamp, ligger i oppnåelsen av likeverd, ikke i retten til herrefolkstatus og retten til å undertrykke andre etnisiteter eller klasser.

Den utestengning fra fulle rettigheter i fisket som rammer en del nordmenn og samer bør derfor ikke søkes opphevet gjennom (sannsynligvis ikke-dokumenterbare) særretter for samene, men gjennom å reetablere fiskeriallmenningen, som hjemler en kollektiv rett for alle borgere av staten Norge, uansett etnisitet, til å ta si næring fra havet. Kapitalens innmarsj, med privatisering i fiskerinæringa, er problemet. Svaret er fiskeriallmenningen – ikke etniske særretter.

Leder: ALTAPOSTEN

Bom stopp for mineralutvinning

I forbindelse med utformingen av finnmarksloven, advarte Altaposten sterkt mot å skape et ufortsigbart forvaltningsregime som la til rette for veto mot blant annet mineralleting. Det vil høyst sannsynlig føre til at selskaper som vil investere i Finnmark får kalde føtter. Store og tunge selskaper vektlegger forutsigbarhet, der perspektivet gjerne er både 20 og 30 år fram i tid.

Allerede etter 14 dager i drift, og lenge før organisasjonen har satt seg, skapes det tvil om Finnmarkseiendommen i det hele tatt har et ønske om å utnytte naturressursene. Reindriftas representant, Per A. Bæhr, fastslår overfor NRK at det overhode ikke blir aktuelt med mineralutvinning i Finnmark. Hele Finnmark er nemlig reindriftsområde.

I den grad et slikt syn vinner gehør hos Sametingets øvrige representanter i Finnmarkseiendommen, er situasjonen låst og etter vår oppfatning meget alvorlig. Finnmark har stort behov for ny og lønnsom aktivitet, blant annet på grunn av nedbyggingen av fiskeriene. Arbeidsledigheten er høy, blant annet i samiske kjerneområder der også redusert reintall har fått stor betydning. Nedleggingen av Bidjovagge gruver var et hardt slag for Kautokeino.

Erling Fløtten i Finnmarkseiendommen står for det diamentralt motsatte syv av det Per Bæhr forfekter. Det hjelper imidlertid forsvinnende lite slik forvaltningen er organisert, og vi tviler sterkt på at store og tunge selskaper kan operere i et fylke der de risikerer å være uønsket eller velkommen basert på om det er partallsår eller oddetallsår. Sametinget sitter også med styringen, all den tid endret bruk av utmarka skal konfirmeres her. Premissene skal også utformes gjennom et regelverk laget av Sametinget.

Vi tror alle ser behovet for å ivareta reindriftas interesser, både i forhold til sysselsetting, verdiskaping og kultur. Reindrifta har også krav på forståelse når de er bekymret for tap av areal, enten det er veier, hyttetomter eller andre planer som skisseres. Men vi tror det er meget alvorlig hvis reindrifta kategorisk avviser all leting og utvinning i utmarka. Det er fullt mulig å finne fornuftige løsninger, der ulike hensyn vektes i forhold til drivverdige funn. Det krever imidlertid gjensidig forståelse.

Ingen god start for samarbeid

Publisert 17.01.2006 07:14. NRK.no - Finnmark

Samisk overrepresentasjon Vi ser i disse dager konsekvensene av Finnmarksloven av 2005 i form av en udemokratisk forvaltningsordning for Finnmarkseiendommen (FE). I FEs styre er fem av dets seks representanter registrerte samer. Den samiske del av Finnmarks befolkning er i underkant av 20 prosent. Av: Knut Skog, professor.em., Tromsø/Tana  Nordlys 06-01-12 FEs første styre får derfor en klar overrepresentasjon av det samiske, ifølge en lov hvor Stortinget trodde de etablerte en balansert ordning. Når en i tillegg kjenner innstillingen til den samiske formannskandidat Egil Olli, er det tindrende klart at det kommende styre er et styre som setter samiske synspunkter i fremste rekke. De 80 prosent av befolkningen som ikke er av samisk opprinnelse, må se sine interesser i utmarksspørsmål ivaretatt på ensidige samiske premisser. Er det dette Trond Helland mente med å gi finnmarkingene rett til «å styre i eget hus». Samepolitikere kunne neppe ha drømt om en slik overveldende seier i spørsmålet om «rett til land og vann»? Hvorledes kunne dette skje? At Sametinget utpeker samer til FEs styre er å vente. Det ville vært overraskende, med rederlig, om de også fant personer som ikke er erklærte samer, verdige. Når fylkestinget velger to personer som er samer, er dette et resultat av at dette organ også er et organ for de 20 prosent av Finnmarks befolkning som er samer. Fylkestinget skal ikke ta etniske hensyn. Muligens var de ikke engang klar over at de utpekte var registrerte samer. For Sametinget er det etniske et avgjørende kriterium. Når disse to «ting» skal bestemme hver sin halvdel av FEs styre, gir det slike utslag som vi her ser. Finnmarksloven er formet for å løse motstridende etniske interesser, men innenfor rammen av demokratiets spilleregler. Den kan vanskelig feile i større grad enn det som her blir demonstrert. Faren for at Finnmarksloven av 2005 vil aksentuere etniske motsetninger i Finnmark er nå klarere til stede enn før.   27.12.2005  Nyheter  Programmer  Været  Om Sami Radio

Skriv ut  - Å få klarlagt samers og andres rettigheter til fiske i havet utenfor Finnmark blir en viktig oppgave for Regjeringen i 2006, sier fiskeriminister Helga Pedersen. – Viktig å få klarlagt rettigheter - Å få klarlagt samers og andres rettigheter til fiske i havet utenfor Finnmark blir en viktig oppgave for Regjeringen i 2006, sier fiskeriminister Helga Pedersen. Hun har invitert Sametinget og Finnmark fylkesting til konsultasjoner rett over nyttår.  Sámi Radio: Tilrettelagt: Åse Pulk 21.12.2005 kl. 13:05 I  januar møter fiskeriminister Helga Pedersen Sametinget og Finnmark fylkeskommune for å avgjøre hvordan utredningsarbeidet skal gjennomføres. – Det er viktig å bruke kunnskap som allerede finnes om dette, slik at utredningsarbeidet ikke tar for lang tid, sier hun. Da Finnmarksloven ble behandlet og vedtatt i Stortinget sist vår ble ikke regler om fiske i havet tatt med i loven. Stortinget ba Regjeringen snarest utrede hvilke rettigheter samer og andre har til fiskeressursene i havet utenfor Finnmark. Det er dette arbeidet fiskeriministeren snarest ønsker å ta fatt på og hun har derfor invitert Sametinget og Finnmark fylkesting til konsultasjoner rett over nyttår

Utvides til havs?

De får noe å bale med de som skal gi en slik sone/eiendom et konkret innhold eller mandat.

Her er noen problemstillinger:

1. Skal styret i Finnmarkseiendommen fastsette fiskekvoter innenfor området, delta i forhandlinger med russerne om bestemmelse av totalkvoter, minstemål, bruksreguleringer etc i Barentshavet ?

2. Skal styret bestemme minstemålene på tillatt fanget fisk, maskevidde, brukstyper som tillates i området som opprettes, tidsavgrensninger for tillatt fiske på de forskjellige fiskeslag og soneavgrensninger basert på båtstørrelser og brukstype ?

3. Skal styret bestemme hvilke fiskere, (både de som bor i og de som bor utenfor Finnmark) som skal få tillatelse til å fiske innenfor området?

4. Skal styret bestemme reglene for størrelsen og omfanget på straffeutmålingene overfor de som blir tatt for brudd på reguleringsbestemmelsene?

5. Skal styret bestemme reglene for hvor kvoterettigheter i området skal havne og hvilke personer som skal få dem?

6. Skal styret bestemme hvem som skal tildeles kvoterettigheter?

Altså: Hvilken myndighet skal en slik ordning tildeles ?

Og til slutt: Hvem har gitt Finnmark fylkesting mandat til å delta i samtaler som går ut på å utvide Finnmarkseiendommen til havs? Har de gitt seg selv dette mandatet? Eller er det de som eier representantene på fylkestinget – altså partiene – som har gitt dem dette mandatet? Det er i hvert fall ikke velgerne i Finnmark som har gitt Finnmark fylkesting et slikt mandat. Det kan jeg trygt slå fast.

Tips en venn om denne saken

Skriv ut denne siden

Publisert : 09.01.2006 - 09:05 Oppdatert: 09.01.2006 - 09:25

Hvilken folkegruppe kom til nordområdene først?

Var det samene som bosatte seg først i nordområdene? Foto: arkiv

Dette spørsmålet blir ofte lansert, og det blir fokusert på at samene kom først til våre områder i nord.

Dersom noen tror på disse myter, så får de lov til det, men sannheten er en annen. Det var europeere som kom lenge før, ja flere hundre år før samene inntok nordområdene.

Blant de mange forskere som vi har fått tilgang på, er flere klare i sine beretninger. Etter mitt synspunkt er den finske presten Jakob Fellmann den mest interessante, og i sine notater tegner Fellmann et helhetsbilde av samene. Denne presten hadde sitt virke helt nord i Finland, i Utsjok kommune, som ligger opptil norskegrensen og Finnmark. Dette er svært lenge siden, og mens Fellmann var i området kom det et fremmed folk til bygda, et folk med et annet utseende, og disse innvandrere var etter utseende østens folk, og de var langvegsfarende helt fra Mongolia.

De måtte være både barske og krigerske etter at de fordrev bosetterne, som på finsk side var finnlendere-kvener-lapper og trolig hadde europeisk bakgrunn. Disse fastboende hadde vært bosatt i generasjoner lenge for samene kom, dette beskriver Fellmann tydelig i de tre av hans bøker som kom ut på svensk.

Vi har fått det aller viktigste med, det sørget en av Fellmanns etterkommere for da denne person ga ut disse viktige skrifter i 1906.

En annen viktig person er lektor Arne Roll fra Narvik. Han har tatt den lange reisen og gått i samenes fotspor, og har en lang rekke interessante opplysninger fra denne reise som beskriver samene på godt og vondt. Lektor Arne Roll var på sin lange reise også innom museer, og der fikk han kjennskap til samenes oppførsel i de nye områder i Russland, og opplysningene derfra var negative. Etter at samene nærmest samlet sig i store trekk på finsk side, gjorde de seg klar til å invadere Finnmark, som da var bosatt av europeere, da spesielt norske oppsittere. De måtte også forlate det de eide da samene gjorde krav på deres eiendommer. Og det vi har fått bekreftet er at de satte sine navn og nr. på de tidligere norske husene. De første oppsitterne, som stort sett var norske, dyrket jorda, de hadde fjøs og husdyr den gangen. Samene tok villrein og temmet den til tamrein slik de driver i dag. Ifølge lektor Arne Roll tar vi med hans avslutning av sin artikkel om samepolitikken, som han har studert: "Leve det heroiske såkalte samefolket, men død over den hysteriske samiske språkpolitikken, som er selvmord for samene. De trenger ikke "særrettigheter". De trenger engelsk-undervisning, ikke samisk-undervisning".

Og så bør vi ta med det en norsk arkeolog har utarbeidet, der arkeologen ikke har funnet et sted i Finnmark der samer har vært først, før nordmenn og finner har vært der. Samene kom jo langt etter de andre folkeslagene, og er overhodet ikke "urfolk".

De av samene som er engasjert i Sametinget må vel leve i en verden for seg selv, dette sjokket fikk vi over TV nylig, der en dame i Sametinget forkynte at vi kun har to språk i Norge: norsk og samisk. Det rystende å høre slikt, da vi i Norge pr. i dag har langt over 200 språk, og ingen utenom samene krever millioner av den norske felleskasse, de vil holde seg til norske lover og regler. De krever heller ingen stat i staten.

At samene på Sametinget krever enorme summer av staten er kjent, og nå vil de kreve at de får herredømmet over oljen i havet også. Det neste utspill fra Sametinget er vel at de vil omdøpe Barentshavet med et samenavn. Samisk er greit nok for samer som vil dyrke dette noe vanskelige språket, men ikke tre det over hodet på dem som utgjør nærmere 100 % av befolkningen.

Det samiske språket er sammensatt av ulike ord fra flere språkgrupper, og derfor munner det hele ut i reine molboerord.

Olav Johannessen

Har Tromsø en samisk historie?

Leserne har sikkert i erindring at jeg i en rekke leserinnlegg har avvist at Tromsø har en samisk historie. Leserne husker nok også at jeg en rekke ganger har avkrevd svar fra kulturkomiteen ved dens daværende leder Anne Marit Bjørnflaten, vedrørende komiteens påstand om Tromsø som en samisk by, uten reaksjon. Jeg har innklagd kulturkomiteen til kontrollutvalget som har pålagt komiteen å svare, uten resultat.

Av: Ulf Johansen, Tromsø

Jeg har senere innklagd Tromsø kommune til fylkesmannen for vedtaket om innføring av samiske stedsnavn i Tromsø. Fylkesmannen sier han ikke er klageinstans og har videresendt klagen til Tromsø kommune ved kulturkontoret. Kulturkontoret viser til at i henhold til lov om stadnavn er privatpersoner ikke klageberettiget. Klage på innføring av samiske stedsnavn kan kun fremføres av grunneierlag, bygdelag, foreninger, og andre grupperinger som blir berørt eller som har særinteresser. Jeg oppfordrer disse til å protestere på samisk stedsnavn skilting i Tromsø.

Hva sier forskningen?

Kulturkontoret sier også at forskning og historie sier at Tromsø har en samisk historie, samt at de ikke er kjent med hvilken historie jeg viser til når jeg avviser at Tromsø har en samisk historie. La oss se på hva forskningen og historien sier.

Hovedverket om Tromsø by er skrevet av Nils A. Ytreberg, og består av tre tykke bind, til sammen over 2000 sider. I historieverket «Tromsø gjennom 10 000 år» (1994) sier historikeren og forfatteren av bind 2, Astrid Andresen i forordet: «Nils A. Ytrebergs ruvende «Tromsø bys historie» har siden første bind utkom i 1946 vært den viktigste kilden til kunnskap om fortidas Tromsø og menneskene der. Verket er og vil fortsatt være Tromsø bys biografi.» Dette sier altså forskningen om vår foreliggende historie.

Ytreberg knytter overhodet ikke en samisk tilstedeværelse, kultur eller identitet til Tromsø. Selvsagt forteller han om de svenske reindriftsnomadene som kom til Norge på sommerbeite i knappe to måneder og hvor et par familier hadde sin leir i Tromsdalen, som var et høvelig sted for å drive litt kjøp og salg samt å tjene litt på turistene.

Ytreberg beskriver historien skjematisk frem til cirka 1500-tallet. Videre fremover blir historien fyldig og detaljert og beskriver foranledningen til det som senere skulle bli Tromsø by og dens videre historie. Tromsø bys historie anses i dag å være en av Norges største og beste byhistorier.

Opphørt sjøsamekultur

I historieverket «Tromsø gjennom 10 000 år» beskrives utviklingen i det nordlige Norge fra slutten av istiden og frem til i dag og gir oss en god forståelse av utviklingen i våre områder.

Historieverket beskriver den sjøsamiske kulturs oppkomst, tilstedeværelse, og dens opphør. De etnografiske kartene viser at sjøsamene i hovedsak holdt til i Ullsfjord kommune i Sørfjord, i Tromsøysund kommune i Kaldfjord, i Hillesøy kommune på sørvest-Kvaløy.

Som jeg har skrevet i tidligere leserinnlegg så opphørte den sjøsamiske kultur for cirka 150 år siden. Selv i Ullsfjord kommune, som var den kommunen hvor den sjøsamiske kultur holdt lengst stand, var den utdødd for over 100 år siden. Kulturkontorets påstand om Tromsøs samiske historie kan ene og alene være basert på sjøsamene i de tidligere omkringliggende kommuner.

Konsekvensene av et slikt resonnement er at man da må avskrive at disse kommuner har sin egen historie, altså at de ikke har eksistert. La meg konstruere dette bildet. En person, født i 1930 i Ullsfjord kommune flytter i 1960 bort fra kommunen, Ullsfjord kommune ble i 1964 sammenslått med Tromsø kommune, er personen født og oppvokst i Ullsfjord kommune eller i Tromsø kommune? Det er altså en utdødd sjøsamisk kultur som eksisterte i andre kommuner kulturkontoret bruker som alibi for sin påstand om at Tromsø har en samisk historie.

Finger med i spillet

Nå kan man saktens undre seg over hva som har fått kulturkontorets leder, Kåre Sørensen, som presumptivt skulle være godt kjent med Tromsø bys historie, til å konkludere med at forskning viser at Tromsø har en samisk historie, Og videre, at han ikke kjenner til hvilken historie jeg har vist til når jeg har avvist at Tromsø har en samisk historie. Verre kan det vel neppe bli. Kan det være slik Sørensen at kulturkontorets saksbehandler Ragnhild Sandøy, som har erklært seg som same, har en finger med i spillet om Tromsøs «samiske historie»?

Det er å anta at Sandøy som same er medlem av samiske interesseorganisasjoner, og som kjent har disse som uttalt målsetning å få innført en samisk identitet til Tromsø. De arbeider intenst og målbevist for å få byen etablert som en samisk urfolksby, samt få byen etablert som et samisk språkforvaltningsområde, «koste hva det koste vil», som de sier. Kan vi konkludere med at kulturkontoret har en samisk agenda? For samene må det være en ønskedrøm å ha en samisk saksbehandler , som også er kjent for å være en dominant byråkrat, på et så viktig sted som kulturkontoret.

Utfordring

Jeg har stadig oppfordret våre politikere til å sette seg inn i vår historie, likevel tviler jeg på om de har tid til å lese tunge historieverk. Så vidt jeg forstår har de knapt nok tid til å komme seg gjennom haugen av saksdokumenter, det blir vel helst å lytte til de som roper høyest. Som kjent har tilflyttede samer gjort seg særdeles bemerket, de har lett høyt og lavt etter argumenter for et samisk Tromsø. Argumentet om sennegress på Prestvannet er jo klassisk og vitner om tyngden i samenes påstand om Tromsø som en samisk by.

Til slutt vil jeg utfordre kulturkontorets leder, Kåre Sørensen. Jeg kan bevise at Tromsø ikke har en samisk historie, kan Kåre Sørensen bevise det motsatte?

Har Tromsø en samisk historie?

Kommentar og betraktninger omkring Ulf Johansens artikkel i Nordlys av 7. januar 2006.

Tromsø by hadde ingen samisk historie. Byen fikk en samisk historie da Universitetet ble opprettet – da kom de såkalte «universitetssamer». Det bodde vel noen få samisktalende i kommunene rundt, i Tromsøysund, Ramfjord, Balsfjord etc., men de gjorde ikke så mye av seg.

Støynivået økte betraktelig da «universitetssamene» kom. De ønsket ikke beite for rein i kommunen, de ønsket å gjøre Tromsø til en samisk kommune, og de hadde universitetet på sin side. Arkeologisk avdeling ble brukt for alt den var verdt, og «samiske funn» ble gjort både her og der.

Politisk infisert

Så politisk infisert som Universitetet i Tromsø var fram til 1990-tallet, så kan man frykte at funn klassifisert som samiske ble vektlagt mer enn eventuelle norrøne funn. Dersom norrøne funn fikk like mye oppmerksomhet på landsbasis som de samiske i Tromsø kommune fikk, skulle det ikke være mulig å sette spade i jorda verken i Trøndelag eller på Jæren. I dag må hver eneste hustomt, hyttetomt, gårdsvei, utmarksvei, grøfteprosjekt etc. som tenkes igangsatt i Tromsø kommune, først godkjennes av Sametinget i Karasjok.

Jeg mener politisk agitasjon bør forbys ved universiteter og høyskoler. Europa har fra før av en stygg historie å vise til når det gjelder kobling mellom politikk og vitenskap!

Et spørsmål som ofte blir reist er: Har etterkommerne av de svenske reindriftssamene som drev sesongbeite med rein i Tromsøysund-Ramfjord-Balsfjordområdet hver sommer fram til 1930 (+/-), spesielle rettigheter i dagens Stor-Tromsø? Jeg mener nei. Mine forfedre drev Lofotfiske i minst ti generasjoner. Gir det meg spesielle rettigheter i dagens Vågan kommune ? Selvfølgelig ikke!

Seterdrift

Det svensk-samiske sommerbeite for rein i Tromsø-området var en form for seterdrift. De gikk på sine bein fra Karesuando-området og hit om våren – og tilbake igjen når høsten kom. Det står respekt av deres vandringer, man kan prøve sjøl. Turen er strabasiøs nok, selv uten rein å passe! Men spesielle rettigheter i dagens Tromsø gir det ikke. De er en del av Tromsøs historie, men det gir ikke Tromsø noen spesiell samisk historie. Ikke mer spesiell enn de russiske pomorer som kom hit hver sommer fram til 1920 med sine skip for å handle.

At det offisielle Norge, med kirke og skole som spydspisser, har diskriminert samisk språk og kultur før i tida er en kjensgjerning. Det har man prøvd å rette opp. Det skjedde dessverre overalt i verden, at flertallskulturen «slukte» mindretallskulturen, det var ikke spesielt for Norge og Norden. (Se bare hvordan dagens anglo-amerikanske kultur «eter» seg innpå oss!)

Når det gjelder «universitets-samenes» arbeid med å innføre en samisk identitet til Tromsø by, så har jeg følgende å si:

Det tjener ikke det samisk språks sak å «tvangslage» et samisk navn på for eksempel Grønnegata.

Det blir bare dumt.